Muldyr mishandles i turistnæringen på Santorini – de trenger din hjelp

Muldyr santorini.jpg

Muldyr på den greske øya Santorini utnyttes på det groveste i turistnæringen.  De tvinges til å bære turister opp de 588 trappetrinnene til toppen av klippen flere ganger om dagen, i brennende hete og uten vann, mat eller skygge.  Om kveldene jobber de med å frakte bort turistenes boss. Mange har sår etter seletøyet og mange har rygg- og beinproblem som følge av det kontinuerlige slitet. Når de er for utslitte til å klare mer går driverne løs på dem med pisker, og for mange av de utslitte dyrene ender livet ved at de blir kastet utfor klipper, ifølge Network for Animals.

Underskriftskampanje:

https://secure.avaaz.org/en/petition/Stop_the_animal_cruelty_to_Santorini_Donkeys/?fNLEVbb&utm_source=sharetools&utm_medium=facebook&utm_campaign=petition-17736-St

Vær med å øve press på greske myndigheter for å få stoppet mishandlingen.  Skriv til den greske regjering, statsministeren, landbruksministeren, turistministeren og kulturministeren.

Adresser:

info@parliament.gr; mail@primeminister.gr, info@minagric.gr;
mailbox@mintour.gr; press@culture.gr

Legg gjerne også inn en omtale på Santorinis facebooksider.  Da sender du samtidig et signal til andre turister om å unngå å støtte opp om utnyttingen og mishandlingen av øyas muldyr.

https://www.facebook.com/santorini/

https://www.facebook.com/SantoriniGreeceIsland/

https://www.facebook.com/SantoriniGreeceLive/

 

Store lidelser for norske griser under produksjon og slakting – signer kampanje mot gassing av griser

animal-farming-animals-farm-66627Mattilsynet har det siste året avdekket mange alvorlige brudd på lovverket i grisebesetninger i Rogaland.  Av 228 uanmeldte tilsyn ble det funnet ett eller flere avvik i 166 av disse besetningene.  Det utgjør 73 % av dyreholdene.

Det ble blant annet funnet for mange dyr på for liten plass, skitne dyr i møkkete binger, syke og skadde dyr som ikke ble tatt hånd om og uforsvarlige avlivingsmetoder.

I løpet av tilsynsperioden fikk 6 produsenter overtredelsesgebyr, 4 fikk aktivitetsforbud, 3 fikk avviklingsvedtak og 1 produsent ble politianmeldt.  Mattilsynets konklusjon er at velferden for gris i Rogaland ikke er god nok.

Sluttrapporten kan leses her:

https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/produksjonsdyr/svin/sluttrapport_mattilsynets_tilsynsprosjekt_paa_slaktegris_i_rogaland_201718.30963/binary/Sluttrapport:%20Mattilsynets%20tilsynsprosjekt%20p%C3%A5%20slaktegris%20i%20Rogaland%202017-18

I 2010 ble det kjent at hver fjerde gris som blir levert til slakting i Norge har alvorlig magesår.  Men også under avliving lider grisene.

I Norge bedøves de fleste griser med CO2-gass, og over 4000 griser gasses hver dag.  Mattilsynet omtaler dette som en svært smertefull og stressende opplevelse, og Sveriges Lantbruksuniversitet viser til at gassen brenner ved innånding.  Grisene er blitt filmet idet de senkes ned i CO2-gassen, skrikende i panikk etter luft.

Vær med å signere underskriftskampanjen som krever et forbud mot CO2-gassing av griser:

https://www.change.org/p/forby-co2-gassing-av-gris-i-norge

Kronikk av journalist Alf Berg om behandlingen av grisene:

http://www.nationen.no/kronikk/bransjen-ma-ta-ansvaret-selv/

 

Ta hensyn til måkene i hekketida

tullball-7Nesten alle måkeartene er i tilbakegang. Av de 10 artene som hekker i Norge er 7 av dem på rødlista. Det gjelder blant annet de vanligste bymåkene fiskemåke, hettemåke og krykkje. Også bestandene av gråmåke og svartbak går tilbake.

Overfiske på særlig tobis har påført måker og andre sjøfugler næringssvikt, og rømt mink fra pelsdyrfarmer har mange steder vanskeliggjort hekkingen i skjærgården. Dette har ført til at måkene i økende grad er blitt urbane fugler som hekker på hustak og prøver å overleve på avfall.

Konflikten topper seg når måkeungene klekkes og voktes av foreldrene. Dette gir godt stoff til media, som ofte betegner måkene som «hissige og aggressive» når de passer på sine små. En urettferdig beskrivelse av det som alle foreldre burde kunne identifisere seg med – omsorgen for avkommet.

Måkelyder blir heller ikke så lett tålt, selv om det er menneskeskapt støy som preger miljøet vårt.

Mens svevende drager og sperringer på tak skal hindre måkene i å hekke, er det lite fokus på hvordan vi kan hjelpe dem til å overleve. Det trengs alternative hekkeplasser, usjenerte steder der måker kan mates og fremfor alt en holdningsendring. Det er vi som har satt måkene i en vanskelig situasjon og det er vårt felles ansvar å hjelpe dem.

Med mye urettferdig fokus på måker er det desto mer gledelig at flere kommuner i sommer har gått ut med positiv informasjon om måker og viktigheten av å ta hensyn til dem i hekketida:

https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bymiljoetaten/11003/11006/article-135557

Dyrenes Rett ønsker å følge opp saker om måker – som skadefelling, ulovlig dreping og hets mot måker.  Tips oss gjerne.

Utbredt skadefelling av grågås i hekketida – tips ønskes

animals-birds-flight-53531

Flere kommuner har i vår gitt løyve til felling av et høyt antall grågjess – flere steder fra 60 til 120 fugler innenfor samme kommune.  Dette har preg av vårjakt og bestandsregulering, noe skadefellingsforskriften ikke åpner for.  Dyrenes Rett har klaget på en rekke vedtak om skadefelling og vil gjerne ha tips om slike saker.

Det legges opp til omfattende dyretragedier når et stort antall hekkende grågjess skytes på den tiden de har unger.  Dette bryter med dyrevelferslovens forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand og naturmangfoldlovens bestemmelse om at unødig skade på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås.  Gjess er monogame og begge foreldrefuglene trengs i oppfostringen av ungene.

Erfaringer viser at skadefelling har tvilsom effekt, og at fellingen må pågå jevnlig gjennom hele sesongen for å holde grågåsa borte fra dyrka mark.  Det er behov for å endre en altfor liberal skadefellingspraksis og forebygge fremfor å drepe.  Tiltak som skjøtsel av øyer, holmer og annen utmark til friområder vil kunne gi bedre og mer langsiktig effekt enn skadefelling.  En brosjyre er utarbeidet av Bondelaget og tar for seg forebyggende tiltak mot beiteskader, bl.a. skremming, utgjerding/leplanting og skjøtsel av øyer, holmer og annen utmark til friområder.

https://www.bondelaget.no/getfile.php/13700591/Nettbutikk

Vi bør bør bevege oss bort fra den lettvinte løsningen å ta livet av dyr når de kommer i veien for menneskelige interesser, og i stedet velge etiske og langsiktige løsninger som også kan ha bedre effekt. Dyr har rett til liv og livsrom, og naturlig adferd og næringssøk må tolereres. Kommunene bør bidra til en bevisstgjøring omkring dette og ikke så lettvint gi tillatelse til å ta livet av dyr.

Tips oss gjerne om saker der kommuner gir skadefellingstillatelser på fugler og andre dyr i yngletida.   
 

Nordfjella-reinen

animal-animal-photography-antler-320206 (1)

Myndighetenes massenedslakting av villrein i Nordfjella førte til omfattende brudd på dyrevelferdsloven og store dyrelidelser.  Her har vi samlet noen av sakene om Nordfjella-reinen og kampen for å stoppe nedslaktingen:

http://www.nationen.no/nyhet/dyrevernorganisasjonen-dyrenes-rost-anmelder-mattilsynet-for-villrein-nedslaktingen/

https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2017/11/20/195349368/miljovernforbundet-anmelder-villreinslakting

http://www.hallingdolen.no/nyheiter/hudflettar-alt-og-alle-som-vil-utrydde-villreinen-i-nordfjella-1.2197284

https://www.nrk.no/sognogfjordane/jaktar-villrein-med-helikopter-_-jegerar-fortvilar-1.13900013

https://www.nrk.no/sognogfjordane/meiner-stressa-reinsdyr-har-stupt-i-doden-1.13897878

https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/2018/01/29/Anmeldes-for-%C3%A5-ha-p%C3%A5f%C3%B8rt-reinsdyr-store-lidelser-15985330.ece

http://www.nationen.no/kronikk/resignasjon-pa-vegner-av-nordfjella-reinen/

https://www.dagbladet.no/kultur/la-ikke-etikken-vike-for-panikken/67532922

https://www.tronderbladet.no/meninger/2017/11/28/Villreinnedslakting-statlig-dyremishandling-som-m%C3%A5-stoppes-15665627.ece

https://debatt1.no/masseslakt-av-reinsdyr-uten-logikk-og-etikk/

https://www.porten.no/artiklar/forlat-dei-ikkje-for-dei-veit-kva-dei-gjer-br/412790