Felling av ulveflokker kan føre til flere husdyrangrep

grey and white wolf selective focus photography

Photo by Steve on Pexels.com

En studie fra USA viser at felling av ulveflokker kan føre til at flere sauer blir drept av ulv.  Studien viser behovet for en økende forståelse for hvordan mennesker påvirker den komplekse dynamikken i ulveflokkene.  Dyrenes Rett har sendt innspill med henvisning til denne studien til Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet.

Studien ble utført av Robert B. Wielgus og Kaylie A. Peebles ved Washington State University, og publisert i i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS One i 2014.  Den imøtegår den vanlige oppfatningen at den mest effektive måten å motvirke husdyrangrep er ved å skyte rovdyrene.

https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0113505#s1

Studien baserer seg på 25 års data om ulveangrep på storfe og sau i Idaho, Montana og Wyoming. Den viser at når en ulv ble drept, økte sjansen for at husdyr ble drept det følgende året med 4 % for sauer og 5-6 % for storfe. Med hver ekstra ulv som ble drept økte sjansen for angrep ytterligere. Utviklingen fortsatte inntil mer enn en fjerdedel av ulvene i staten ble drept på ett år. Da begynte antall husdyrangrep å synke. Men en så høy dødelighetsgrad ble vurdert som uholdbar på sikt.

Det er ulike teorier om årsaken til at antall husdyrangrep øker med antall skutte ulver.  En ulveflokk ledes av et avlspar. Hvis en eller begge av alfa-ulvene blir drept, kan flokken brytes opp, noe som gir opphav til flere avlspar og dermed en økning i ulvebestanden. Når voksne ulver blir drept vil yngre og mindre erfarne ulver overta reviret, ulver som har større sannsynlighet for å ta husdyr.

For å jakte og nedlegge store byttedyr må ulvene samarbeide i flokk. Når familiegrupper splittes opp gjennom jakt vil ensomme ulver tvinges til å ta lettvinte byttedyr som sau. Felling av ulveflokker for å beskytte husdyr kan dermed virke mot sin hensikt.

Et program drevet av sauebønder i et område i Idaho har som mål å finne metoder for sameksistens mellom sau og ulv. Bøndene overvåker ulvene for å unngå beiting i deres nærhet, de benytter vokterhunder, blinkende lys, wire med striper av stoff rundt saueflokken om natten og har økt fokus på tilsyn med dyrene. Færre enn 30 sauer er mistet til ulv på syv år og i samme tidsrom er ingen ulver blitt drept. Programmet blir sagt å være billigere enn å sende skyttere i helikopter.

https://news.nationalgeographic.com/news/2014/12/141203-wolves-hunting-livestock-ranchers-endangered-species-environment/

Felling av 3 ulveflokker innenfor ulvesonen til vinteren kan paradoksalt nok åpne for flere streifulver og etableringer av nye ulveflokker med større skadepotensiale – og dermed økte konflikter med sauenæringen og jaktinteressene. I stedet for å skyte nær en tredel av den kritisk trua ulvebestanden bør Norge tilegne seg forskning og erfaringer fra andre land, og basere forvaltningen på forståelse for ulveflokkens betydning for at ulven skal opprettholde en naturlig jaktadferd.

Jakt på arter i tilbakegang

hare.jpeg

Årets takseringer av ryper og skogsfugl tyder på at bestandene har fått et oppsving i 2018.  Dette har fått Statsskog og fjellstyrene til å tilby gratis jaktkort til alle førstegangsjegere, etter initiativ fra Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).  Målet er å lokke en større andel førstegangsjegere ut på jakt og få flere til å ta del i småviltjakta.

https://www.njff.no/nyheter/Sider/Gratis-jakt.aspx

Dette øker presset på arter som fra før er under sterkt press og som gjennom flere år har vist betydelig tilbakegang.  Lirype og fjellrype er oppført på norsk rødliste som nær truet.  For lirype viser det landsdekkende nettverket for overvåking av hekkefugl, TOV-E, en bestandsnedgang på 55 % for perioden 2007-2014, og for fjellrype en bestandsnedgang på 50 % for samme periode.  For orrfugl indikeres det en bestandsnedgang på 30 % for perioden 2007-2013, og for storfugl en bestandsnedgang på 10 % for perioden 2007-2014.

https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/47963

NJFF inviterer ellers til introjakt, arrangerte jaktturer med guide, for å få flere ut på jakt.  De guida jaktturene retter seg blant annet mot hare, som i likhet med rype er klassifisert på Norsk rødliste som nær truet.  Jaktutbyttet på hare i Norge har falt fra ca. 125.000 i 1990 til ca. 15.500 i 2013-2014 (www.ssb.no).  Det antas at nedgangen i harebestanden er på minst 15 % de siste 10 år.

https://www.njff.no/fylkeslag/buskerud/lokallag/gol/Sider/Introjakt-hare.aspx

Når det jobbes iherdig for å rekruttere flere til å jakte på arter i tilbakegang, vitner det om en kortsiktig strategi, der man forsyner seg mens det ennå er noe å ta av, uten særlig tanke for de langsiktige konsekvensene for artene og økosystemet som de er del av.

Lov om naturens mangfold (naturmangfoldloven) sier dette:

«Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd.»

«Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder».

Skadeskyting

Omfanget av skadeskyting av småvilt har vært gjenstand for flere undersøkelser.  Her gjengis utdrag fra rapporten «Skadeskyting av småvilt og mulige tiltak», av  Tore Andestad:

I perioden 1990 til 1996 ble det av danske miljømyndigheter undersøkt andelen haglbærere blant annet i kortnebbgås, ærfugl og kvinand. Hos fugler eldre enn ett år hadde 36 % av kortnebbgjessene hagl i kroppen. Tilsvarende for ærfugl var 34 % og for kvinand 14 %. Hos årsfugl av kortnebbgås hadde 25 % hagl i kroppen. En kalkulerte da at minst en fugl ble skadeskutt pr felte fugl.

Undersøkelsene ble seinere utvidet til å omfatte en del andre fuglearter og rev, hare og rådyr. Her skilte rev seg ut med 25 % haglbærere.

Det er gjort tilsvarende undersøkelser i deler av Europa, i USA og Australia. Disse undersøkelsene viste at også der hadde en betydelig andel av individene hagl i kroppen.

I en Bacheloroppgave fra Høgskolen i Hedmark gjengir Simon Larsen og Dagfinn Nybakk sine resultater fra harejakt på Sørøya i Finnmark.  Harene ble skutt med rifle og deretter CT scannet. De fant at 16-25 % av harene hadde hagl i kroppen.

Også NJFF har undersøkt omfanget av skadeskyting på småvilt.

I 2016 ble det ved tre dagers fangst med kanon-nett fanget 351 kortnebbgjess. Røntgenfotografering viste at blandt de unge fuglene som kun hadde opplevd en jaktsesong, hadde 4 av 100 individer (4 %) hagl i kroppen. Blandt de eldre fuglene hadde 45 av 251 (18 %) hagl i kroppen. Dette var et svakt fall i forhold til 2015, hvor det ved en lignende fangst ble funnet hagl i 6 % av de unge og 19 % av de eldre fuglene. Dette er en nedgang i forhold til 1990-tallet, da det ble funnet hagl i kroppen hos 25 % av de unge og 36 % av de eldre fuglene.

Det er mange grunner til å stille kritiske spørsmål ved småviltjakta – både i forhold til artenes situasjon, økologiske hensyn og ikke minst hensynet til individene, som har høy risiko for å bli skadeskutt og påført store og langvarige lidelser.  Det er grunn til å spørre om rekreasjon og spenning for en mindretallsgruppe jegere kan rettferdiggjøre lidelser for et stort antall dyr, reduserte naturopplevelser for majoriteten av befolkningen som ikke jakter, og de langsiktige negative konsekvensene jakta kan ha for artene som jaktes og naturen i sin helhet.

Kilder:
Andskydning av vildt. Nye undersøgelser 2008-2011 Teknisk rapport fra Nationalt Center for Miljø og Energi 2011
http://naturstyrelsen.dk/media/nst/67979/Anskydning_Undersoegelser_2008-11%20.pdf

Temarapport fra DMU 1996/8 Anskydning av vilt
http://www2.dmu.dk/1_viden/2_Publikationer/3_temarapporter/rapporter/87-7772-286-8.pdf

Faglig rapport fra DMU nr 284 1999 Anskydning av vilt
http://www2.dmu.dk/1_viden/2_Publikationer/3_fagrapporter/rapporter/fr284.pdf

Faglig rapport fra DMU, nr. 569 Anskydning af vildt Konklusioner på undersøgelser 1997-2005
http://www2.dmu.dk/1_viden/2_Publikationer/3_fagrapporter/rapporter/FR569.PDF

HØGSKOLEN I HEDMARK OPPDRAGSRAPPORT NR. 1 – 2006 Norges Jeger- og Fiskerforbunds Testjegerprosjekt (Gundersen,H , Rindal B. I., Brainerd S)
http://www.njff.no/jakt/Last%20nedsider%20for%20jakt%20skyting%20og%20hund/Last%20ned%20skyting/Testjegerprosjektet%20-%20komplett%20rapport.pdf#search=Testjegerprosjektet

Småviltprosjektet 2011 Sluttrapport fra NJFF i Møre og Romsdal.
http://www.xn--jegeropplring-cgb.no/Dokumenter%20og%20filer%20Jegeroppl%C3%A6ring/Sm%C3%A5viltprosjektet%20sluttrapport.pdf

Riflejakt som jaktform på hare (Lepus timidus) og omfanget av skadeskytning med haglegevær på hare (Lepus timidus) (Larsen, S. og Nybakk, D.) Bacheloroppgave i utmarksforvaltning Høgskolen i Hedmark
http://brahttps://dyrenesrett.com/ge.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/216810/Larsen%20og%20Nybakk.pdf?sequence=1

Skadeskyting av kortnebbgås:

https://www.njff.no/fylkeslag/nord-trondelag/Sider/fra-6-til-4–viser-en-positiv-nedgang.aspx