Behov for lovfestet krav til ly for dyr i beitetida

SAM_5560.JPG

Ny nedbørsrekord for vestlandet i september med over 500 mm nedbør, og nesten like mye nedbør i oktober, viser behov for nytt lovverk for å sikre dyr beskyttelse mot vær og vind i beitetida.

Mens ville dyr kan søke ly i tette skogholt, er mange beitedyr tvunget til å stå under åpen himmel og ta imot endeløse regnbyger uten mulighet til å søke ly.  Når dyr står i kaldt høstregn og ikke rekker å tørke opp mellom bygene, fryser de.  Hårlaget legger seg og isolasjonsevnen er lik null.  Storfe ligger normalt omtrent halve døgnet, men i regnvær og på våte, gjørmete jorder står de mest og henger.

Forskning viser at storfe ikke liker regn og selv ved lett regn trekker inn i fjøset.
https://forskning.no/husdyr-landbruk/2014/03/kuer-liker-ikke-regn?fbclid=IwAR32sfnU4RpGxKa38vJx0v1SVL2NcxtUJmdgKr7QhDASYiiuSmmUUzxJq6o

Som følge av TINEs pristillegg på melk i sommermånedene får en del kyr sin beiteperiode først i sinperioden om høsten, og mange av disse kyrne beiter på innmark som er snauet for skog.  Også en del kalver kommer seint på beite, og de er enda mer sårbare for regn enn de voksne dyrene. Med mye regn og ingen steder å søke ly kan mosjonsperioden bli mer en plage enn et gode for dyrene.

Dyrevelferdsloven stiller krav om at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.  I vinterhalvåret er det krav om tak og tre tette vegger for husdyr som går ute, men stadig mer ekstremvær viser behovet for å gi dyr beskyttelse også i beitetida.  Dette kan lett ordnes ved å gjerde inn et stykke tett skog i utkanten av beitet.  Dersom skog mangler bør dyrene få leskur, og mangler begge deler bør de tas inn i perioder med store nedbørsmengder om høsten.  Det er positivt at dyr får være mest mulig ute, også om høsten, men det er ikke forsvarlig å ta fra dem muligheten til å søke ly.

Dyrenes Rett har sendt en henvendelse til Mattilsynet med dokumentasjon som viser at kyr og kalver som står i regnvær på beite uten ly har svært dårlig velferd, og med oppfordring om å innlemme krav om ly for dyr i beitetida i de nye holdforskriftene.  Det er samtidig sendt brev til TINE med oppfordring om å stille beitekrav bak pristillegget på sommermelk, slik at det utbetales til bønder som produserer melk på sommerbeite.  Det kan bidra til at flere kyr kommer ut om sommeren.

Vær gjerne med å kreve dette.

Mattilsynet:  postmottak@mattilsynet.no

TINE:  forbruker@tine.no

 

Jakt og slakt som pedagogikk i barnehager og skoler

brown deer

Photo by Jim Fawns on Pexels.com

Jakt er blitt en del av pedagogikken og aktivitetstilbudet i en del barnehager og skoler. Barn fra 3-års alder tas med på jakt og slakt og indoktrineres tidlig i et syn på drap av dyr som naturlig.

I Eidskog Naturbarnehage ble barna nylig tatt med på rådyrjakt:
https://www.barnehage.no/artikler/tar-barna-med-pa-jakt-en-naturlig-del-av-friluftslivet-i-omradet-vi-holder-til/448808?fbclid=IwAR2W-TjSaXP4dyESr8YaQc3oog2DxKJu-mRK5G556wnghLYEGYZwpDGVclQ

Dyrenes Rett har henvendt seg til Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet om det som vi mener er en bekymringsfull trend – å lære små barn opp i det «naturlige» ved å ta liv.

Barn har ofte en naturlig empati med dyr, men tidlig herding i form av jakt og slakt kan være med på å bryte ned slike følelser.  Barn har ikke samme evne til å sortere inntrykk og bearbeide dem som voksne har.  Ved å gjøre dem delaktige i slakten presses de på holdninger som de ikke har forutsetning for å yte motstand mot. De læres at dyr er til for å brukes av mennesker, og presses inn i det tradisjonelle tankemønster som ligger til grunn for utnytting av dyr. Ved å fremstille det som moro å delta i jakt og slakt blir døden som burde være omspunnet med alvor og refleksjoner en lek for barna.  En slik forherligelse av å ta liv kan i ytterste konsekvens føre til avlæring av empati.

Hvis det skal være åndsfrihet i skolen bør barn få velge sitt eget verdisyn ut fra egne forutsetninger, og ikke indoktrineres med de holdninger som de voksne mener de bør ha. Den dyreetiske debatten pågår for fullt, og for mange er det verken naturlig eller nødvendig å ta livet av dyr.

Linken mellom vold mot dyr og vold mot mennesker er godt dokumentert. Boka «The link betwen animal abuse and human violence», av 36 internasjonale akademikere, viser at barn som vennes til at dyr vanstelles, mishandles eller skades guides inn i et tankemønster som kan påvirke deres mentale helse. Prosessen begynner ved tap av følelser, der barna blir i stand til å se på at dyr vanstelles, mishandles eller drepes og forblir likegyldige. Det blir en vane, en rutinemessig del av livet. Dette forhindrer utvikling av empati i tidlig barndom.

http://www.occupyforanimals.net/hurt-an-animal-hurt-a-child.html?fbclid=IwAR0BCpiWX4N78i99fHL17NIkGFJ3gwdAaks6clTTQtAFSDZFBtjHjhbSHt4https://

Vi mennesker setter i dag altfor sterke avtrykk etter oss i naturen. Mange arter er i tilbakegang, stadig flere arter rødlistes, hvorav flere fortsatt jaktes, og presset på naturen øker.  FNs miljøprogram har estimert at det hver dag forsvinner mellom 150 og 200 arter på verdensbasis. På Norsk rødliste for 2015 er det ført opp 4438 arter. Av disse er 2355 klassifisert som truet.  Det bør ikke være en målsetning å rekruttere flere jegere blant den oppvoksende generasjon og opprettholde eller øke presset på naturen. I stedet bør det være en målsetning å lære barn å ta vare på naturen og verne om og ta hensyn til det sårbare dyrelivet.

Det er andre måter å lære barn om naturen enn ved å ta dem med på jakt.  Man kan observere og fotografere dyr, studere spor og ta med seg minner og opplevelser fra en tur der man er gjest i naturen uten å ta liv.  Det kan gi gode opplevelser der barna lærer å ta vare på naturen og vise ærefrykt for livet, fremfor å lære at det er kjekt å ta liv.

Dyrevern og miljøvern henger sammen, liksom dyrevern og menneskevern er to sider av samme sak. Den dokumenterte sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker viser at det er all grunn til å begynne tidlig og skape gode holdninger til dyr hos den oppvoksende generasjon. Det vil hele samfunnet tjene på.

Felling av moskus på Dovrefjell

Moskus.jpg

Fylkesmennene i Oppland, Møre og Romsdal og Trøndelag har bedt Miljødirektoratet om å åpne for å skyte rundt 20 moskuser på Dovrefjell.

https://www.fylkesmannen.no/nb/Trondelag/Miljo-og-klima/Nyheter-miljo-og-klima/2018/10/tilrader-uttakt-av-moskus/

Det fremstår som merkelig at fylkesmennene har hastverk med å redusere en stamme som reduserer seg selv.  Etter 2004 har sykdommer som munnskurv og lungebetennelse redusert tilveksten.  I 2006 døde mange moskuser av lungebetennelse.  Det samme skjedde i 2012, da omkring 40 moskuser døde av lungebetennelse, oppstått etter smitteoverføring fra sau. I 2015 ble det født mer enn 70 kalver, men på grunn av sykdom som tok livet av mange var det bare 21 igjen under tellingen i slutten av mars.  Også i 2018 døde flere moskuser av sykdom på Dovrefjell.
https://www.nrk.no/ho/sau-forarsaket-moskusdod-1.10914481

Mange moskuser dør i tillegg som følge av påkjørsel av tog eller fordi de blir skutt når de vandrer ut av kjerneområdet eller kommer i konflikt med mennesker.  Klimaendringer med mildere vintre med mer is og hardere snø kan gjøre det vanskelig for moskusen å finne mat, og fjelloppsynet frykter at hele stammen kan dø ut:
https://www.nrk.no/ho/–hele-moskusstammen-kan-do-1.8299467

Det er en kortsiktig forvaltning å ta livet av moskus for å være i forkant av eventuelle konflikter.   Med ekstraordinær avliving i tillegg til stor kalvedødelighet kan bestanden komme under et kritisk minstemål, som kan slå beina under moskusens overlevelse i Norge.

Miljødirektoratet bør benytte føre var prinsippet og bevare den sårbare bestanden av moskus på Dovrefjell.  Det bør ikke åpnes for avliving av friske dyr som befinner seg innenfor kjerneområdet.

Send gjerne en mail til Miljødirektoratet og be om at de bevarer moskusstammen fremfor å redusere den.  post@miljodir.no

Dyr lider ved radiomerking

zoo bear

Photo by Rasmus Svinding on Pexels.com

En type radiosender som i en årrekke er blitt operert inn i bukhulen på skandinaviske brunbjørner, viser seg å ha gitt dyrene alvorlige bivirkninger. En studie fra det skandinaviske bjørneprosjektet, publisert 15.10.2018, konkluderer med at implantatet har gitt alvorlige vevsreaksjoner hos mange av bjørnene og forårsaket smertefulle tilstander. I to tilfeller førte kortslutning i batteriene til at bjørnene døde.

https://www.vetinst.no/nyheter/radiosendere-ga-bivirkninger-hos-bjorner

Det er ikke første gang dyr skades og dør som følge av radiomerking. Vinteren 2018 ble det oppdaget isklumper i radiohalsbånd på 5 villrein i Nordfjella, og det ble besluttet å fjerne halsbåndene. På to av dyrene fungerte ikke utløsermekanismen på grunn av ising, og dyrene måtte bøte med livet.
https://forskning.no/norsk-institutt-for-naturforskning-dyreverden-partner/na-er-ishalsbandene-fjernet-fra-villreinen/273036

To år tidligere ble et radiomerket reinsdyr i samme område funnet med en enorm isklump i halsbåndet som hadde forårsaket et dypt sår i nakken.
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/MQe0J/enorm-isklump-festet-seg-til-reinsdyrets-radiohalsbaand

Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø vurderte i 2013 risikoen for svekket dyrevelferd ved merking av viltlevende dyr.
https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/vurderingavrisikoforsvekketdyrevelferdvedmerkingavviltlevendedyr.4.175083d415c86c573b59c548.html

Rapporten viser at det er høy risiko knyttet til skyting med injeksjonspil fra helikopter for rovdyr som ulv og bjørn. Grunnen er at dyrene opplever høy grad av frykt og stress. Det er dessuten en viss sannsynlighet for at dyrene dør i forbindelse med bedøvingen.

Bruk av fotsaks til å fange oter og gaupe er en annen innfangingsmetode hvor risikoen for dårlig dyrevelferd er høy.

Seletøy på oter og fugler er merkingsteknikker som gir høy risiko. Seletøyet kan sette seg fast i omkringliggende vegetasjon og det faller ikke alltid av slik det skal etter en viss periode. Brenne- og frysemerker påvirker dyrets velferd negativt på grunn av langvarig smerte- og rekonvalesesenstid etter merking.

Følgende metoder anses å utgjøre en middels risiko for dårlig dyrevelferd:

  • Påskyting med injeksjonspil fra helikoper av elg og isbjørn, og påskyting av injeksjonspil av hvalross.
  • Fangstnett i vannet for å fange vannlevende pattedyr og fugler, på grunn av stressreaksjoner og mulighet for drukning.
  • Bruk av fangstnett for å fange flygende fugler på grunn av stressreaksjoner ved fangst og mulighet for alvorlige skader på fjær, muskler og skjelett.
  • Bruk av båser for rådyr, fjellrev og gaupe på grunn av stress forbundet med fangst og håndtering, samt fare for dødelighet ved medikamentell immobilisering.
  • Neseplater og nesesadler på ender på grunn av faren for å sette seg fast i vegetasjon og muligheten for isdannelse på nebbet under krevende vinterforhold.
  • Vingebånd på pingviner på grunn av dokumenterte negative effekter på overlevelse.
  • Implantater på grunn av faren forbundet med det kirurgiske inngrepet og den mulige påvirkning implantatet kan ha på de fysiologiske funksjonene i bukhulen.

I en studie fra 2008 viser den kanadiske veterinæren og biologen Marc Cattet fra University of Saskatchewan at gjentatt fangst påvirket bjørnens kroppskondisjon og evne til å lagre energi. Bjørnen holdt seg mer i ro i tre til seks uker etter at den ble fanget inn, og dette gjaldt for alle de tre forskjellige fangstmetodene som ble undersøkt. Jo flere ganger en bjørn ble fanget og merket på nytt, jo verre var kroppskondisjonen.
http://www.bearsmart.com/docs/long-term-effects-of-capture.pdf

Forskerne begrunner behovet for merking av ville dyr med at det gir kunnskap om blant annet bestandsstørrelse, arealbruk, reproduksjonsforhold, dødelighet, dødsårsaker, innavlsproblemer og genetikk. For å oppnå denne kunnskapen blir titusener av ville dyr verden over utsatt for stressende og risikofylt innfanging, og dyrene må leve med fremmedlegemer i form av halsbånd, sele, vingebånd, neseplater eller implantater i bukhulen. Mye av forskningen pågår parallelt i mange land.

Den etiske debatten omkring merking av ville dyr har pågått over mange år. Forskermiljøene mener at nytteverdien av forskningen rettferdiggjør risikoen for lidelser. Men dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Når dyr som i utgangspunktet er friske utsettes for smerter og død på grunn av ønsket om å kontrollere dem, er det gått for langt. Dyreforsøk på ville dyr bør opphøre.