Dyr lider ved radiomerking

zoo bear

Photo by Rasmus Svinding on Pexels.com

En type radiosender som i en årrekke er blitt operert inn i bukhulen på skandinaviske brunbjørner, viser seg å ha gitt dyrene alvorlige bivirkninger. En studie fra det skandinaviske bjørneprosjektet, publisert 15.10.2018, konkluderer med at implantatet har gitt alvorlige vevsreaksjoner hos mange av bjørnene og forårsaket smertefulle tilstander. I to tilfeller førte kortslutning i batteriene til at bjørnene døde.

https://www.vetinst.no/nyheter/radiosendere-ga-bivirkninger-hos-bjorner

Det er ikke første gang dyr skades og dør som følge av radiomerking. Vinteren 2018 ble det oppdaget isklumper i radiohalsbånd på 5 villrein i Nordfjella, og det ble besluttet å fjerne halsbåndene. På to av dyrene fungerte ikke utløsermekanismen på grunn av ising, og dyrene måtte bøte med livet.
https://forskning.no/norsk-institutt-for-naturforskning-dyreverden-partner/na-er-ishalsbandene-fjernet-fra-villreinen/273036

To år tidligere ble et radiomerket reinsdyr i samme område funnet med en enorm isklump i halsbåndet som hadde forårsaket et dypt sår i nakken.
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/MQe0J/enorm-isklump-festet-seg-til-reinsdyrets-radiohalsbaand

Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø vurderte i 2013 risikoen for svekket dyrevelferd ved merking av viltlevende dyr.
https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/vurderingavrisikoforsvekketdyrevelferdvedmerkingavviltlevendedyr.4.175083d415c86c573b59c548.html

Rapporten viser at det er høy risiko knyttet til skyting med injeksjonspil fra helikopter for rovdyr som ulv og bjørn. Grunnen er at dyrene opplever høy grad av frykt og stress. Det er dessuten en viss sannsynlighet for at dyrene dør i forbindelse med bedøvingen.

Bruk av fotsaks til å fange oter og gaupe er en annen innfangingsmetode hvor risikoen for dårlig dyrevelferd er høy.

Seletøy på oter og fugler er merkingsteknikker som gir høy risiko. Seletøyet kan sette seg fast i omkringliggende vegetasjon og det faller ikke alltid av slik det skal etter en viss periode. Brenne- og frysemerker påvirker dyrets velferd negativt på grunn av langvarig smerte- og rekonvalesesenstid etter merking.

Følgende metoder anses å utgjøre en middels risiko for dårlig dyrevelferd:

  • Påskyting med injeksjonspil fra helikoper av elg og isbjørn, og påskyting av injeksjonspil av hvalross.
  • Fangstnett i vannet for å fange vannlevende pattedyr og fugler, på grunn av stressreaksjoner og mulighet for drukning.
  • Bruk av fangstnett for å fange flygende fugler på grunn av stressreaksjoner ved fangst og mulighet for alvorlige skader på fjær, muskler og skjelett.
  • Bruk av båser for rådyr, fjellrev og gaupe på grunn av stress forbundet med fangst og håndtering, samt fare for dødelighet ved medikamentell immobilisering.
  • Neseplater og nesesadler på ender på grunn av faren for å sette seg fast i vegetasjon og muligheten for isdannelse på nebbet under krevende vinterforhold.
  • Vingebånd på pingviner på grunn av dokumenterte negative effekter på overlevelse.
  • Implantater på grunn av faren forbundet med det kirurgiske inngrepet og den mulige påvirkning implantatet kan ha på de fysiologiske funksjonene i bukhulen.

I en studie fra 2008 viser den kanadiske veterinæren og biologen Marc Cattet fra University of Saskatchewan at gjentatt fangst påvirket bjørnens kroppskondisjon og evne til å lagre energi. Bjørnen holdt seg mer i ro i tre til seks uker etter at den ble fanget inn, og dette gjaldt for alle de tre forskjellige fangstmetodene som ble undersøkt. Jo flere ganger en bjørn ble fanget og merket på nytt, jo verre var kroppskondisjonen.
http://www.bearsmart.com/docs/long-term-effects-of-capture.pdf

Forskerne begrunner behovet for merking av ville dyr med at det gir kunnskap om blant annet bestandsstørrelse, arealbruk, reproduksjonsforhold, dødelighet, dødsårsaker, innavlsproblemer og genetikk. For å oppnå denne kunnskapen blir titusener av ville dyr verden over utsatt for stressende og risikofylt innfanging, og dyrene må leve med fremmedlegemer i form av halsbånd, sele, vingebånd, neseplater eller implantater i bukhulen. Mye av forskningen pågår parallelt i mange land.

Den etiske debatten omkring merking av ville dyr har pågått over mange år. Forskermiljøene mener at nytteverdien av forskningen rettferdiggjør risikoen for lidelser. Men dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Når dyr som i utgangspunktet er friske utsettes for smerter og død på grunn av ønsket om å kontrollere dem, er det gått for langt. Dyreforsøk på ville dyr bør opphøre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s