Husk på fuglene med mat i vinter – og ikke glem de store fuglene

close up of seagull

Photo by Matthias Zomer on Pexels.com

Kulde og snø kan ta livet av mange fugler om vinteren.  Når kulden kommer og det blir sparsomt med naturlig føde i naturen trenger små og store fugler vår hjelp.

Ulike fuglearter har ulike behov og det er viktig å fôre så variert som mulig for å sikre at alle får.  Solsikkefrø, frøblandinger, havregryn, grovt brød, frukt og usaltet fett er god fuglemat.  Det er også viktig å sette ut lunkent vann når vannkildene fryser.

Hjemmelagde meiseboller

Fuglene foretrekker hjemmelagde meiseboller fremfor de kjøpte.  De er enkle å lage og kan tilsettes ulike godsaker.  Oppskrift på meiseboller finner du her: https://www.moseplassen.no/2009/10/hjemmelaget-meiseboller-for-fugler-og-ekorn/

Dersom du kjøper meiseboller er det svært viktig å ta av plastnettet og bruke egne beholdere for meiseboller.  Småfuglenes klør kan bli hengende fast i nettet, tungen kan skades på nettingen og store fugler kan sluke hele meisebollen med nettet.

Farer 

Muggsopp er dødelig for fugler, så pass på at frøblandinger og brød ikke er muggent.  Avokado er giftig og dødbringende for fugler.  Hvitt brød bør ikke gis i for store mengder da det kan gi fuglene diare.  Og husk å fjerne plastnettet på meisebollene.

Ikke glem de store fuglene

Måkene sliter som følge av dårlig næringstilgang i havet, og 7 av 10 arter som hekker i Norge (inkludert Svalbard og Yan Mayen) er rødlista som følge av bestandsnedgang. Det er viktig å hjelpe også de store fuglene, som måker, kråkefugler og vannfugler – de sliter også med kulde, snø og dårlig mattilgang om vinteren.  Flere butikker leverer ut kasserte daggamle brød til dyremat.

Anti-brød kampanjen som har vært drevet overfor vannfugler er ikke faglig begrunnet og har gjort stor skade.   Den er feilaktig blitt linket til «englevinge», en medfødt defekt som også er funnet blant fugler som ikke mates med brød, og til rosa fjær hos svaner, som skyldes en bakterie.  Det er ikke riktig at vannfugler kan ta skade av brød.  Som vegetarianere går de etter planteføde med konsentrert næringsinnhold og responderer derfor godt på kornprodukter som brød.

I England meldes det nå om undervektige svaner som sulter på grunn av at folk har sluttet å gi dem brød: https://www.telegraph.co.uk/news/2018/11/14/campaign-against-feeding-ducks-bread-starving-birds-warns-queens/?fbclid=IwAR0BPm-fsmF_k8iF9CmcfVcIYYy6nRmF1ul3KcWK9xZDIYDSn7WWNr5C-yQ

Tidligere leder i Norsk Ornitologisk Avdeling, Alv Ottar Folkestad, som har studert ender og svaner i mange år, mener det er «avskyeleg og berre tull» å gi folk som mater ender med brød dårlig samvittighet: https://www.firdaposten.no/nyheiter/norsk-ornitologisk-forening/dyreliv/a-gje-folk-som-matar-ender-med-brod-darleg-samvit-er-avskyeleg-og-berre-tull/s/5-16-248076

 

 

Rodeo – tortur av dyr for underholdning. Vær med å protestere!

Rodeo

Rodeo er vanlig både i USA, Canada, Sør-Amerika og Australia. Veterinærer som jobber som kjøttinspektører på slakterier beskriver forferdelige skader på dyr som kommer fra rodeoer.  Dyrene blir også torturert med elektriske støt og ved at halen vris rundt for å få dem til å løpe når de slippes ut på arenaen.  Dyrene brukes om og igjen inntil de skades alvorlig eller dør på arenaen.

Det er særlig i forbindelse med lassokasting på kalver og unge okser at alvorlige skader oppstår.  Veterinærer forteller om dyr med mange ribbensbrudd, med store blodutredelser, punkterte lunger, knuste ben, avrevne luftrør og avrevne nakkebånd.  Unge okser som brukes gang på gang er vanligvis tynne og deprimerte, med sår på rygg og hofter, og de brukes så ofte at skadene ikke får tid til å lege.

Oksene som blir ridd blir ofte gitt elektriske støt før de slippes ut på arenaen, og plagene som følge av stroppene og sporene kan føre til at dyrene kaster på seg slik at bena eller ryggen brekker.   Stroppene og sporene kan også få hester til å løpe i panikk inn i gjerder og skade seg.

http://www.sharkonline.org/index.php/rodeo-veterinarian-speaks-out

En rekke byer over hele USA har vedtatt forbud mot torturverktøy på rodeo, som brukes for å påføre dyrene smerte og tvinge dem til å «utføre».  Der disse elementene forbys forsvinner rodeoene.  Det viser at uten tortur kan ikke rodeo eksistere.

Videoer fra rodeoer viser de voldsomme traumene dyrenes nakker utsettes for, og som i noen tilfeller fører til at nakken brekker.

Rodeoer innebærer smerte, frykt, skader og død for utallige dyr – for underholdning.

Send gjerne en mail til Australias landbruksminister og be om et forbud mot bruk av dyr på rodeo:  agriculture@ministerial.qld.gov.au

Underskriftskampanje for et forbud mot rodeo i alle land der det praktiseres:

https://www.gopetition.com/petitions/ban-rodeo-shows.html

 

 

Seier for grågjessene

animal beak beautiful bill

Photo by Pixabay on Pexels.com

Dyrenes Rett klaget i 2017 i samarbeid med NOAH på 5 tillatelser til skadefelling av grågås i Flora kommune.  Klagene gjaldt til sammen 38 grågjess som kunne felles i hekketida.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har behandlet klagene og gitt klager medhold i alle sakene – på grunn av formelle feil i søknadene og vedtakene og manglende oppfylling av skadefellingsforskriftens vilkår.  Blant annet har skadefellingen hatt preg av bestandsregulerende tiltak.  Selv om Fylkesmannens avgjørelse ikke får praktisk betydning for gjessene, som er skutt for lenge siden, er det en viktig seier med tanke på fremtidige skadefellingssaker i Flora kommune, og avgjørelsen kan også ha betydning for tilsvarende saker andre steder i landet.

Grågås er utsatt for omfattende skadefelling i Norge.  Det finnes ingen oversikt over antallet grågjess som skytes i løpet av våren og sommeren, men det er ikke uvanlig at det gis tillatelser til å felle over 100 grågjess innenfor en kommune.  I mange tilfeller fører skyting av voksne fugler til etterlatte og sultende unger.  Dyrens Rett har i 2018 klaget på skadefelling av grågjess i 7 kommuner.

Det finnes andre løsninger enn å skyte.  Norges Bondelag har utarbeidet en brosjyre om hvordan beiteskader av gås kan forebygges – med blant annet skremming, utgjerding, leplanting og skjøtsel av øyer, holmer og annen utmark til friområder der gjessene kan beite uten å gjøre skade.

https://www.bondelaget.no/getfile.php/13700591-1433753831/MMA/Nettbutikk/Kunnskapsmateriell/Hvordan%20forebygge%20beiteskader%20av%20gjess.pdf

Dyrenes Rett ønsker å følge opp saker som gjelder skadefelling av dyr, blant annet gjess – og ber om tips.

 

Ulovlig jakt fører til store lidelser

animal buck close up cute

Photo by Pixabay on Pexels.com

Flere tilfeller av ulovlig jakt med hagle og småkalibret våpen på hjortedyr i høst har ført til store dyretragedier.

I løpet av oktober ble det avlivet to skadeskutte dyr i nærheten av Melandsjø i Hitra kommune. Dyrene var skutt med et småkalibret våpen som er ulovlig å benytte på hjortedyr og bare kan benyttes på viltarter opp til en hares størrelse.   Kolla var skutt i halsen, i nærheten av kjeven, og kalven var skutt i kjeven og påført knusingsskade i kjevebeinet. Kjevepartiet på begge dyrene var sterkt infisert.  Dyrene var sterkt medtatte etter langvarig lidelse og sult.

http://www.hitra24.no/artikkel/ikke-greit-at-noen-skyter-hjort-med-smakalibret-vapen/?fbclid=IwAR17NpIgtkficfEKKxO79UiU3kAT_1QnNs8H8FOWON2VZZd1T5_Nrx3OYrk

Dyrenes Rett har anmeldt den ulovlige jakta som er brudd på viltloven og flere bestemmelser i dyrevelferdsloven.

Dette er avskyelig og grov dyremishandling som må få konsekvenser.  Det er svært viktig at politiet følger opp slike saker, søker tips blant publikum og viser at de tar dyremishandling på alvor – også når det skjer under jakt.  Vi vil ha slutt på lidelsene ved jakta, og de lovstridige handlingene som påfører dyr lidelser må slås hardt ned på.