Miljødirektoratet vil tillate fortsatt innesperring av ville dyr for trening av jakthunder

 

REV i bur

Regjeringen har forbudt pelsdyrhold fra 01.02.2025. Ett av de grunnleggende problemstillingene er at «pelsdyr holdes i nettingbur som gir innskrenket bevegelsesfrihet og liten mulighet for å utøve normal atferd, herunder sysselsetting og sosial atferd.» 

Samtidig vil Miljødirektoratet tillate hold av ville dyr i bur under tilsvarende forhold som i pelsdyrfarmer, bare i en mye mer belastende situasjon – til trening av jakthunder. Det vil være i strid med pelsdyrforbudet og med dyrevelferdsloven § 3: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»

En ny viltforskrift vil gjelde i mange år fremover.  Vær med å påvirke ved å sende innspill til Miljødirektoratets høringssak innen fristen 1. oktober 2019:

https://tema.miljodirektoratet.no/no/Horinger/Regelverk/Foreslar-ny-Viltforskrift-20197911/

Redd Dyra og Dyrenes Rett har gått sammen om opprop mot fortsatt hold av ville dyr i bur for trening av jakthunder. Skriv gjerne under:

https://www.opprop.net/nei_til_fortsatt_hold_av_ville_dyr_i_bur_for_trening_av_jakthunder?u=3323843&s=63488896

En sak på NRK beskriver hvordan rever i bur utyttes som treningsobjekt for jakthunder:

https://www.nrk.no/ostfold/xl/reven-ingrid-brukes-i-hitrening-1.13217547

Mattilsynet konkluderer i en rapport med at «hitrening med hund ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig, og at all hold av rev utenom pelsproduksjon ikke er i tråd med dyrevelferdsregelverket». Mattilsynet mener reven blir utsatt for unødige påkjenninger, og revens velferd er viktigere enn behovet for å trene hunder.

Hold av vilt i fangenskap for trening av jakthunder er høyrisikodyrehold som vil kreve store ressurser fra Mattilsynet, og som vil stjele ressurser fra annet dyrehold som Mattilsynet per i dag ikke har kapasitet til å følge opp. Det vil medføre sterkt press på Mattilsynet fra publikum, da dette er et dyrehold som vil få stor oppmerksomhet fra dyrevernorganisasjoner, grupper og enkeltpersoner.

Det er avdekket grusomme forhold for rever, bjørner og andre dyr i treningsleire for jakthunder i Russland, der traumatiserte dyr som utnyttes som «baits» angripes av jakthunder som biter og rister de vettskremte dyrene.

Mens Russland har vedtatt lover som kan få slutt på denne dyremishandlingen, går Miljødirektoratet i motsatt retning og vil åpne for slike treningsleire i Norge, der ville dyr vil lide under ekstrem grad av stress og frykt, i tillegg til belastningene ved å være innesperret i bur på livstid. Dyr er tilkjent egenverdi etter dyrevelferdsloven. De kan ikke utsettes for påkjenninger og lidelser og få sine liv ødelagt for at jegere skal ha mulighet til å trene jakthunder til å ta livet av andre dyr og deres unger i naturen.

Forslaget om jakthundtrening på dyr fra oppdrett tar ikke utgangspunkt i at slikt oppdrett om noen år vil være slutt i Norge. Da vil alternativet være eget oppdrett, innfanging av ville dyr eller import av dyr til trening. Det står ellers i forskriften: «Dersom søknaden gjelder en art, underart eller bestand som ikke forekommer naturlig på stedet behandles søknaden etter forskrift om fremmede organismer.» Det må forstås som at det åpnes for å utnytte arter som ikke forekommer naturlig i Norge.

Dette står i skarp kontrast til Miljødirektoratets begrunnelse for å opprettholde forbudet mot hold av vilt som kjæledyr og hobbydyr: «Ville dyr vil lett lide i fangenskap, og kan utgjøre en risiko for naturmangfoldet ved rømming.»

Legalisering av jakthundtrening på ville dyr i fangenskap vil bety at kampen mot pelsdyrhold må fortsette i Norge, med press på myndighetene inntil alle bur er tomme – slik pelsdyrforbudet innebærer. Fagmiljøene og flertallet i befolkningen er i mot pelsdyrhold, og Stortinget og regjeringen har vedtatt at pelsdyrhold skal avvikles fordi det ikke er forenlig med dyrevelferdsloven.

Vi må stå fast ved at det skal bli slutt på å holde rovdyr i trange bur i Norge – for ethvert formål! Det må ikke lages smutthull i loven som gjør at hold av ville dyr i bur fortsetter, bare i en enda mer forkastelig form.

Viltforskriften foreslår ellers lettvint skadefelling av 27 arter, derav 6 småfuglarter, på egen beslutning ved skade av «vesentlig betydning» på alle typer eiendom, uten hensyn til yngletid og etterlatte unger. Norske myndigheter synes å være blinde og døve for at vi står midt i en masseutryddelse av dyr. Europa har på 30 år har mistet 421 millioner hekkefugler. 60 prosent av verdens dyreliv er blitt borte siden 1970 og 83 prosent av pattedyrene er borte. 2355 arter står oppført på Norsk rødliste som truet. Mange av artene som Miljødirektoratet mener det er forsvarlig å gi folk adgang til å felle etter egen beslutning, kan være truet i nær fremtid.

Det går fra vondt til verre for de ville dyrene i Norge. Vi håper at mange vil være med å snu den negative utviklingen.

Kilde:

Inside Russias barbaric animal baiting industry:

https://www.thesun.co.uk/news/5309900/inside-russias-barbaric-animal-baiting-industry-where-chained-bears-foxes-and-badgers-are-tortured-and-killed-by-hunting-dogs/

Hjelp kalven til en bedre start

Kalv

De fleste kalver i melkeproduksjonen får en trist start på livet. I konvensjonell drift tas kalven vanligvis fra mora rett etter fødsel. I økologisk drift går kalven med mora i 3 dager. Det fører til at det utvikles sterke bånd, som så brytes når mor og barn skilles.

Kalven er ett av få dyreslag som kan oppstalles enkeltvis i flere uker etter fødsel. Ingen andre dyr i landbruket får en slik start på livet. I konvensjonell drift kan kalven stå alene i 8 uker. I økologisk drift kan den stå alene i ei uke. Kalveboksen er ofte så trang at kalven ikke kan bevege seg stort. Forskrift om hold av storfe krever at kalver mellom 0 og 6 måneder skal kunne legge seg, ligge, reise seg og drive kroppspleie. Det er alt. Småkalver får vanligvis ikke komme ut om sommeren, og er det oksekalver kommer de som regel aldri ut.

I tillegg til isolasjonen er det mange spekalver som må drikke melk av bøtte. De får ikke fungere som pattedyr og vokser opp med kronisk sugefrustrasjon. Det fører til at de suger på hender, bingeinnredning og andre kalver i et forsøk på å dempe sugebehovet. Det er blitt mer vanlig med melkebar der kalvene kan suge melka mer naturlig. Men ingenting kan erstatte en mor.

Noen har funnet systemer der ku og kalv får være sammen. Det gjelder både båsfjøs og løsdriftsfjøs. Dette er fremtidens løsning, ifølge forskning som er gjengitt i artikkelen «Framtidskua forar kalven sin sjølv»:

https://www.bondevennen.no/aktuelt/framtidskua-forar-kalven-sin-sjolv/?fbclid=IwAR2MXGnCgEZnK7PVAIv5L-fWAAyuDJcYKReUAY6p1f5NzNrZrbItsHQeUeI

Det er forbrukerne som må presse frem en slik endring. Skriv gjerne til Mattilsynet, Landbruks- og matdepartementet og TINE og si fra at du ønsker at kalven skal få en bedre start på livet. Kalven må få være der den hører hjemme – hos mor.

postmottak@mattilsynet.no

postmottak@lmd.dep.no

forbruker@tine.no

 

En trist sommer for grågåsa

Grågås med unger fri

Fra grågåstrekkene ankommer hekkeplassene i februar/mars og frem til jaktstart, utsettes fuglene for felling i et omfang som bare kan beskrives som jakt. Det skjer i den mest sårbare perioden når fuglene har egg og unger, og med stor risiko for å etterlate unger hjelpeløse. Skadefelling drives også i myteperioden, når fuglene ikke kan fly.  I tillegg har flere kommuner innført eggpunktering og tidlig jakstart.

Dyrenes Rett har klaget på alle vedtak om skadefelling som vi er blitt kjent med i 2019, og der fellingen har hatt preg av bestandsregulerende tiltak eller ikke har vært i tråd med vilkårene i forskriften. Det er blitt klaget på skadefelling av grågås i kommunene Tromsø, Sortland, Bamble, Kvitsøy, Kautokeino og Skien. De to sistnevnte sakene gjaldt også kanadagås.

Menneskelig ekspansjon og nedbygging av de ville dyrenes leveområder gjør det stadig viktigere å bygge opp om toleranse for dyrelivet og forståelse for at også andre arter må tillates liv og livsrom. Det må aksepteres at grågåsa hører til i vår fauna, og en viss skade må påregnes og tolereres. Fokuset bør være på forebyggende tiltak, ikke bekjemping.

Grågåsa er en av få sjøfuglarter som ikke er i tilbakegang. Det rettferdiggjør ikke at de skytes i hekketida. Vi vil fortsette å kjempe for grågåsas rett til ynglefreding. Tips oss gjerne om saker som bør følges opp.