Kråker forfølges på feilaktig grunnlag

Kråke uten copyright

Rundt 50.000 kråker skytes hvert år i Norge. Mange tror at ved å fjerne kråkene vil det bli mer av andre fuglearter som jegerne ønsker å jakte på. Men flere studier viser at dette ikke stemmer.

Forskere ved Percy FitzPatrick Institute of Ornothology i Cape Town samlet 42 studier av kråkefugler og deres effekt på andre arter. De fant at i 81 % av tilfellene hadde kråkefugler ingen negativ effekt på bestandene og produktiviteten hos andre arter. I de tilfellene der de hadde effekt, var det mer på produktivitet uten å påvirke bestandene, og med liten langsiktig effekt. Konklusjonen var at om kråkene fjernes vil det ikke bli større bestander av andre arter. 1)

Flere andre studier gir samme konklusjon. En studie fra 1984 der kråkefugler ble fjernet fra et område, viste økt reirsuksess bare i ett av fire år. Kyllingdødelighet, produksjon og hekkettetthet ble ikke påvirket i noen av årene. Predasjonen på reir ble kompensert av andre arter. Konklusjonen var at fjerning av kråkefugler ikke er en effektiv metode for å øke villfuglbestandene. 2)

I en undersøkelse fra 1993 ble kråkefugler og måker fjernet fra et myrområde i Skottland. Fjerningen av kråkene og måkene hadde ingen innvirkning på andre fuglearter, og en økning i predasjon fra rev ble registrert. 2)

En kanadisk studie fra 1995 viste at hekkesuksessen til ender i to områder hvor kråker ble fjernet ikke skilte seg fra hekkesuksessen i to kontrollområder der kråkene ikke ble fjernet. 2)

Prosjektet «Kameraovervåkning av hønsefuglreir» (Trøndelag og Hedmark 2010-2012) viser at kråker har en svært lav predasjon på reir, tilsvarende den som gjelder for løse hunder. 3)

Undersøkelser viser at en del av den norske hekkebestanden av kråker trekker sørover kontinentet og til de britiske øyer om høsten. På samme måte trekker kråker helt fra Russland mot vest og sørvest om vinteren, for å finne snøfrie områder langs kysten. Kråkene som skytes i Norge i vinterhalvåret, og som det betales skuddpremie på, kan derfor være kråker fra andre deler av Europa som ikke hekker i Norge.

Det er vanskelig å forstå logikken bak kråkejakta. Kråker er byttedyr for rovfugl, og ved å skyte ned kråkebestanden vil rovfuglenes predasjon i større grad rettes mot andre fuglearter, blant annet rype og skogsfugl – arter som jegerne ønsker å skyte flere av.

Kråker er viktige varslere i forhold til rovdyr og rovfugler, og kan på den måten bidra til økt overlevelse for andre fuglearter. I tillegg er kråkefugler viktige renovatører og rydder opp i åtsler og søppel.

Et etablert kråkepar vil holde sitt revir fritt for andre kråker i hekketida. Skytes det etablerte kråkeparet, åpnes det for ungkråker som krever mindre revir. Det kan føre til at den lokale bestanden øker. Studier viser ellers at når kråkene fjernes øker predasjonen fra andre arter.

Det vil aldri være mulig å hindre naturlig predasjon, og det bør heller ikke være et mål. Alle arter har rett til å leve og alle har sin viktige plass i naturen. Det er ikke den naturlige predasjonen som er grunnen til at mange arter går tilbake, men utbygging av naturområder, intensivt jordbruk, jakt, forurensing, klimaendring og annen menneskeskapt påvirkning.

Kilder:

1) http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ibi.12223/full

2)file:///C:/Users/Jenny/Downloads/Removal%20of%20crows.pdf

3) http://www.viltkamera.no/wp-content/Arbeidsnotat-253_Kameraprosjekt_2012.pdf

 

Fellefangst er dyremishandling og bør forbys

Katt fanget i mårfelle i Verdal i mai 2019, utenom lovlig jakttid

Katt drept i mårfelle

Både ville og tamme dyr pines i fangstfeller. Bare de siste årene har media omtalt minst 9 saker der katter og hunder er blitt skadet eller drept i slike feller. Dette kan ikke lenger bortforklares som «engangstilfeller».

Ofte er fellene umerket og plassert nær bebyggelse og i områder der alminnelig ferdsel medfører fare for tamme dyr og mennesker – i strid med lovverket.

Familiedyr har fått bena knekt i slagfeller og tenner knust i kampen for å komme fri. Andre har fått fella over snuten eller hodet. Noen har overlevd mens andre er blitt funnet døde eller er blitt avlivet i fellene. Nylig kom det frem at flere katter har forsvunnet i Verdal, og en av dem ble funnet død i en mårfelle. Det skjedde i mai 2019, utenom lovlig jakttid.  Saken er anmeldt.

Også ville dyr – både de som fellene er beregnet på og de som utilsiktet fanges i dem – påføres ubeskrivelige lidelser. En turgåer på Nøtterøy måtte i 2017 slå ihjel en hardt skadet mår i en felle som var plassert ved en tursti. På jegerforum deles mange bilder av mår som har fått slagmekanismen over rygg og mage, og jegere beskriver hvordan trestammer blir oppklort av mår som har kjempet i fellene. I noen tilfeller lever dyret helt til jegeren kommer for å sjekke fella.

Lovverket krever bare tilsyn med slagfeller en gang i uka. Dyrene kan dermed lide i flere dager før de dør av skadene eller av kulde, tørst og utmattelse, eller blir avlivet av fangstmannen.

Lovverket er utarbeidet ut fra ideen om at slagfeller dreper momentant. Det viser seg imidlertid at slagfeller har en svært usikker avlivingseffekt. Små dyr kan få slagmekanismen for langt bak, over rygg og mage, og store dyr kan få den for langt fremme, over pannen eller snuten. Bever som fanges under vann dør av drukning når fella ikke dreper momentant. Dyr som får foten inn i slagfeller kan leve i mange dager med bruddskader, hevelser og knuste tenner, i tillegg til påkjenningene ved sult, tørst, kulde og angrep fra andre dyr. Noen dyr kan i desperasjon gnage av seg foten for å komme fri.

Vi har bedt Miljødirektoratet om å forby fellefangst, også feller som fanger dyr levende. Det er en stor belastning for ville dyr å bli innesperret, og de kan skade seg stygt i kampen for å komme fri.  Dersom et forbud er uaktuelt bør regelverket endres. Det må være en selvfølge at alle typer feller sjekkes flere ganger i døgnet. Det må også bli strengere straffer for brudd på regelverket. En bot er ikke nok når umerka feller plasseres slik at tamme dyr skades og drepes.

Ingen vet hvor mange dyr som får en langtrukken og smertefull død i feller. Det er på tide å forby denne dyremishandlingen.

Nedenfor er en oversikt over saker som har vært omtalt av media de siste årene, og omtaler fra jegerforum av dyr som har levd og kjempet i fellene.

Saker fra media:

Katt:

2013: Katt kjempet i lengre tid med knekt fot og knuste tenner i minkfelle i Stjørdal. https://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/article7351259.ece  

2014: Katt drept i mårfelle i Buvika: https://www.nrk.no/trondelag/far-1500-i-bot-etter-at-katten-gikk-i-fella-1.12066094

2015:  Katt måtte avlives etter å ha fått mårfelle over foten. https://www.dagbladet.no/nyheter/katten-freddy-10-md-fikk-poten-inn-i-marfelle/60731429    

2016: Katt drept i mårfelle i Luster:  https://www.dagbladet.no/nyheter/pus-skulle-sjekke-innholdet-sa-var-det-en-fangstfelle/60455994  

2019: Katt drept i mårfelle i Verdal:  http://www.innherred.no/nyheter/2019/12/28/Dette-bildet-fra-Verdal-skaper-sterke-reaksjoner-p%C3%A5-Facebook.-%E2%80%93-Enkelte-syns-det-e-helt-ok-%C3%A5-bruk-katta-som-r%C3%A6v%C3%A5te-20711699.ece

Hund:

2014: Hund skadet i slagfelle i Vadsø. https://www.tv2.no/a/5540353/

2017: Hund gikk i revefelle i Gjesdal.  https://www.dagsavisen.no/roganytt/fanget-hund-i-revefelle-1.1052413

2018: Hund drept i slagfelle i Kvinnherad. https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/kaynjX/hunden-var-paa-tur-og-ble-plutselig-borte-saa-ble-den-funnet-i-denne-fe

2019: Hund skadet etter å ha fått slagfelle over snuten i Tylldalskjølen: https://www.dagbladet.no/nyheter/forsvant—kom-tilbake-med-felle-rundt-snuten/71786308

Mår:

2017: Mår funnet skadet i mårfelle og avlivet av turgåer på Nøtterøy. https://www.tb.no/notteroy/farder/jakt/maren-dode-ikke-momentant/s/5-76-488803

Saker fra jegerforum:

Mår som levde i fella og ble avlivet med øksehammer:
https://www.kammeret.no/topic/37334-m%C3%A5rfangst-1112/page/24/?fbclid=IwAR2pCpH5ef3gKTIYjlPmuAvvr61-wysC8vvmNEoIyS4ekxZPkcw4XDX2kRo    

Mår som har levd i fella og der trestammen var kraftig oppklort:
https://www.kammeret.no/topic/22419-syningfella-uegnet-for-m%C3%A5r/?fbclid=IwAR3FKeStCU35QaR1Hwks8q7SqKp9vLJU1Y8IA6f8LbM_dp_LRr13lq0HKtA 

Fra jegerforum:

Fellefangst, screenshot, mår som har kjempet i fella og klort opp trestammen

Dyr lider uten å få hjelp

Vanstell av dyr på gård

Stadig kommer det frem nye saker om dyr som lider uten å få hjelp. Disse dyrene befinner seg på en gård i Lysekloster i Os kommune i Hordaland. Snart et halvt år etter at bekymringsmeldinger ble sendt er ingenting blitt gjort. Mattilsynet har ikke engang vært på tilsyn. Slik får dyretragedier utvikle seg.

Fotografen forteller at det var intens ammoniakkstank i fjøset og vanskelig å puste. Storfe låg på betong uten strø, de var skitne og flere var tynne. Fuglene vasset i skitt, med drikkekar/matkar fylt opp med avføring.

Ingen storfe har vært sett ute om sommeren på mange år og beitene er gjengrodde. Kyrne står i sine lenker året rundt og livet ut. De lider uten at de ansvarlige bryr seg.

Mattilsynet dekker seg bak taushetsplikt når de nekter å opplyse om de har fulgt opp bekymringsmeldinger. På den måten får ikke folk mulighet til å påklage saker – selv om det uansett har liten hensikt å klage når klagen behandles av Mattilsynet selv, bare et trinn høyere opp i forvaltningen. Systemet beskytter seg selv, dyrene får ikke hjelp og folk som prøver å hjelpe dem står maktesløse.

TINE er med sin rådgivende virksomhet på besøk hos alle melkeprodusenter. De hevder at de har fokus på dyrevelferd. Flere saker viser imidlertid at det ikke stemmer. Skitne dyr, mangel på båsmatter for kyr, mangel på mjukt liggeunderlag for kalver og manglende mosjon og beiting for dyr som har krav på å få komme ut, blir i mange tilfeller ikke påpekt og rettet opp.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad er opptatt av å beskytte dyreeierne i møte med Mattilsynet. Men hvem skal beskytte dyrene? Kutt i bevilgninger og innskjerping i bruken av trekk i produksjonstilskudd, som nå bare skal gjelde ved grove lovbrudd, svekker dyrevelferden stadig mer. Dyrene er prisgitt eierne, mens lovverket og de som er satt til å forvalte det gir dyrene liten eller ingen beskyttelse.

Det er ikke nok med fine ord om dyrevelferd. Virkeligheten er alt annet enn velferd for mange dyr som har et uverdig liv og ikke får hjelp når de vanstelles og mishandles. Det kan ikke være slik at dyr må være døende før tiltak settes inn.  Dyr må få nødvendig beskyttelse mot lidelse. Det har de ikke i dag.

Dyrenes Rett anmelder bonden og påklager Mattilsynet, avdeling Bergen og omland, som har fått flere bekymringsmeldinger om denne saken uten å følge opp. Det er sendt brev om saken til landbruks- og matministeren, Mattilsynet sentralt, regionalt og lokalt, TINE, Nortura, Bondelaget, stortingsrepresentantene og de politiske partiene. Men dette er bare ett av mange tilfeller der dyr lider uten å få hjelp, et tilfelle som tilfeldigvis ble oppdaget av en dyrevenn som tok affære. Det er derfor viktig å sette fokus på dette som et generelt problem.

Om du vil gjøre noe for dyrene, skriv til landbruks- og matminister Olaug Bollestad, Mattilsynet, seksjon dyrevelferd, TINE og Nortura, og krev at dyrenes lidelser blir tatt på alvor:

postmottak@lmd.dep.no; postmottak@mattilsynet.no; kundeservice@tine.no; firmapost@nortura.no

 

 

Skuddpremie er uetisk og feilslått

photo of fox sitting on ground

Photo by Alex Andrews on Pexels.com

Flere kommuner har innført eller videreført skuddpremie på arter som rødrev, kråke, ravn og mink. Kommunene lar seg påvirke av grupper som har egeninteresse av å desimere arter i naturen.

Dyrenes Rett har kontaktet kommunene med informasjon som viser at skuddpremie nytter lite og er en feilslått strategi for å øke bestandene av andre arter.

På Varangerhalvøya ble det i en fireårsperiode drevet intens jakt på rødrev i forbindelse med et fjellrevprosjekt. Til tross for at det ble drept rundt 600 rødrever i denne perioden, hadde det ingen målbar effekt på rypebestanden. 1)

Forskere ved Percy FitzPatrick Institute of Ornothology i Cape Town samlet mer enn 40 studier av kråkefugler og deres effekt på andre arter. De fant at i 81 prosent av tilfellene hadde kråkefugler ingen negativ effekt på bestandene og produktiviteten hos andre arter. I de tilfellene der de hadde effekt, var det mer på produktivitet uten å påvirke bestandene, og med liten langsiktig effekt. Konklusjonen var at om kråkene fjernes vil det ikke bli større bestander av andre arter. 2)

Prosjektet «Kameraovervåkning av hønsefuglreir» (Trøndelag og Hedmark 2010-2012) viser at kråker har en svært lav predasjon på reir, tilsvarende den som gjelder for løse hunder. 3)

Effektiv beskyttelse av trua arter kan best oppnås gjennom redusert jakt og storskala bevaring av artenes leveområder, ikke ved å ta livet av dyr som hører til i naturen. Det bør ellers ikke være en kommunal oppgave å legge til rette for økt jaktutbytte for jegere. I forhold til husdyrhold bør beskyttelse av nyfødte lam om våren være en selvfølge.

Det er kanskje mer bekvemt å skylde på andre arter og drive jakt på dem enn å snu vårt eget handlingsmønster. Men på den måten skyver vi bare problemene foran oss og kommer på etterskudd med tiltak som kunne redde arter. Alle arter har sin plass i naturen og alle dyr har egenverdi – det bør også forvaltningen ta hensyn til.

Kilder:

1) https://www.ht.no/incoming/article389721.ece

2) http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ibi.12223/full

3) http://www.viltkamera.no/wp-content/Arbeidsnotat-253_Kameraprosjekt_2012.pdf

Dyr skremmes til døde av fyrverkeri. Vær med å kreve et forbud

photo of fireworks display

Photo by Designecologist on Pexels.com

Også i 2019 kostet nyttårsfeiringen i Norge dyreliv. En hest døde etter å ha løpt inn i et tre og ei ku døde av stress i fjøset. 75 hunder var savnet etter nyttårsaften, og 27 av dem var fortsatt savnet 2. januar. For både tamme og ville dyr er nyttårsaften forbundet med sterk redsel. Stadig flere krever nå et forbud mot fyrverkeri i privat regi, av hensyn til både dyr og mennesker. Vær med å kreve dette du også.

Forskere mener at fyrverkeri er årsak til massedød blant fugler flere steder i verden etter nyttårsaften. Fugler som har gått til ro for natten jages opp når fyrverkeriet eksploderer rundt midnatt, og i stummende mørke kan de fly inn i bygninger, trær og kraftlinjer. 1. januar 2011 falt rundt 5000 døde fugler ned over byen Beebe i Arkansas. Året etter ble det igjen meldt om massedød av fugler i Arkansas på samme dato. 1) Samtidig ble det funnet 500 døde fugler på et begrenset område i Louisiana og 50-100 døde kaier i Falköping i Sverige. 2)

Et internasjonalt forskerteam basert i Nederland brukte værradar til å overvåke bevegelsene til ville fugler på nyttårsaften. Data viste at titusener av fugler eksploderte i flukt rundt midnatt når fyrverkeriet startet. De panikkslagne fuglene nådde høyder på 500 meter der de fløy i tette flokker i 45 minutter. 3)

I en undersøkelse Norstat har utført på vegne av Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) svarte 67 prosent av de spurte at de er enige eller noe enig i at det er riktig å forby privat bruk av fyrverkeri på nyttårsaften. 4) Likevel sier Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring‐Gjedde at det ikke er aktuelt med et forbud. 5) Hun mener at hunder kan trenes opp til å bli mindre redde. Men redselen gjelder like mye andre familiedyr, husdyr og ville dyr, og for mange hunder er redselen så sterk at den ikke kan trenes bort.

De svenske kommunene Lidköping og Boden har byttet ut raketter med miljøvennlig lys- og lasershow, av hensyn til dyr og natur. 6) Dette bør være fremtiden også for norske kommuner. Vi har sendt en henvendelse til kommunene, og to av dem har svart at de vurderer å innlemme et forbud i lokal forskrift. Vi håper at flere kommuner vil følge etter. Men også samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring‐Gjedde bør ta ansvar. Det er for lettvint å avfeie dyrenes dødsangst med at den kan avlæres, og at «folk må få gjøre som de vil».

Send gjerne en e-post til ministeren på denne adressen:

postmottak@jd.dep.no

Opprop: Forbud mot fyrverkeri i privat regi:
https://www.opprop.net/forbud_mot_fyrverkeri_i_privat_regi

Kilder:
1) https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/o48eR/arkansas-derfor-doede-fuglene
2) https://www.nrk.no/urix/massedod-av-fugler-i-sverige-1.7449935
3) https://www.forbes.com/sites/grrlscientist/2015/12/31/birds-flee-en-mass-from-new-years-eve-fireworks/#752393ee7850
4) https://www.aftenposten.no/norge/i/vQpG8m/samfunnssikkerhetsministeren-oensker-ikke-forbud-mot-fyrverkeri
5) https://www.tv2.no/a/11100707/
6) https://www.nrk.no/ostfold/svensker-bytter-ut-raketter-med-lasershow-1.13841325