Ny viltforskrift i strid med dyrevelferdsloven, naturmangfoldloven og pelsdyrforbudet

Gråspurv.

Det er stor bekymring knyttet til den nye viltforskriften som Miljødirektoratet hadde på høring i 2019. Den foreslåtte forskriften vil bety en dramatisk forverring for ville dyr i Norge, i en tid der masseutryddelse av dyr og insekter er ett av de største globale miljøproblemene.

Skadefelling av blant annet småfugler

Viltforskriften vil åpne for skadefelling på egen beslutning av 27 arter, ved skade av vesentlig betydning. Skadetype og skadeomfang er ikke definert, og det er ingen krav om å ta hensyn til dyr i yngletida eller sørge for avliving av etterlatte unger. For mange kan dyrs naturlige næringssøk eller predasjon være «skade av vesentlig betydning». Troster som spiser bær i hager kan skytes. Grevling som graver i gressplener på leting etter oldenborrer kan skytes. Ville dyr som spiser egg av arter som jegerne vil øke jaktutbytte på, kan skytes. Dyr kan felles for omtrent ethvert formål, basert på folks subjektive oppfatning av skade. Fugleavføring på altan, bil, båt, kai eller badeplass er for mange «skade av vesentlig betydning». Måker og andre fuglearter som har tilhold i boligområder, hyttefelt, båthavner eller andre områder der noen mener de er til sjenanse, kan skytes – til fortvilelse for dyrevenner som ikke engang vil ha klagemulighet. Pilfink, bokfink, bjørkefink, grønnfink, gråspurv og kjøttmeis – folkekjære arter som mange har på fuglebrettet – kan skytes, uten hensyn til hekketid og unger i reiret.

Bakgrunnen for å åpne for skadefelling av småfugler er at enkeltindivider kan forville seg inn i forretningsbygg. Uten å sette dette som kriterie åpnes det for en generell skadefelling av småfugler – en artsgruppe som ikke gjør annen «skade» enn å forville seg inn i bygninger og som nå forsvinner i alarmerende tempo over hele verden.

Skadefellingen må ikke liberaliseres ytterligere. Tvert imot trengs det langt bedre vern av ville dyr, blant annet for å forebygge og stoppe den pågående masseutryddelsen av dyr som følge av nedbygging av natur, intensivt landbruk, klimaendring, insektdød, jakt og fangst.

Et nytt og verre konsept for pelsdyrhold

Viltforskriften vil gjøre det lovlig for jegerforeninger å holde ville dyr fra oppdrett i fangenskap for trening av jakthunder. Det betyr at pelsdyrhold kan fortsette i Norge, bare i et nytt og enda verre konsept. Med mange jegerforeninger og lokalavdelinger av disse vil det være umulig for Mattilsynet å føre kontroll med hvordan dyrene holdes og hvordan de trenes. Dokumentasjon fra andre land viser at dyrene som holdes fanget i slike treningsleire blir utsatt for direkte angrep og bittskader fra hunder. Når pelsdyroppdrett opphører må jegerforeningene rekruttere nye dyr gjennom egne oppdrett, import fra andre land eller gjennom illegal innfanging av ville dyr, som heller ikke vil kunne kontrolleres.

Rev, mink og andre ville dyr som skal sitte livet ut i bur for å tjene som treningsobjekt for jakthunder, vil ha en enda verre tilværelse enn dyr i pelsdyrfarmer. Miljødirektoratet vil med dette åpne for dyremishandling og et dyrehold som i 2025 vil være forbudt i Norge. Det må forventes at Mattilsynet stopper dette.

Når forbudet mot pelsdyrhold trer i kraft i 2025 må det gjelde for alt pelsdyrhold, uansett formål. Nye konsept der ville dyr fortsatt skal holdes i bur under tilsvarende eller verre forhold som i dagens pelsdyrfarmer kan ikke tillates. Dette må Mattilsynet være helt tydelige på. Det er ikke forenlig verken med dyrevelferdsloven eller pelsdyrforbudet å tillate innesperring av ville dyr i bur for trening av jakthunder, og Mattilsynet kan med loven i hånd stoppe dette.

Rehabilitering av ville dyr

Viltforskriften vil også vanskeliggjøre rehabilitering av ville dyr, ved å gjøre dette søknadspliktig. En rapporteringsplikt ved innfanging av vilt for rehabilitering kan gi samme effekt – kontroll med virksomheten og mulighet for Mattilsynet til å føre tilsyn. Søknadsplikt kan føre til at dyr ikke får hjelp i det hele tatt eller blir avlivet på stedet, eller at rehabiliteringen av ville dyr må gå «under jorda».

Vær med å kreve en endring

Nytt lovverk kan ikke komme i konflikt med gjeldende lovverk. Dyrevelferdsloven, naturmangfoldloven og lov om forbud mot hold av pelsdyr må følges når nytt lovverk fastsettes. Viltforskriften slik den er foreslått vil være en tragedie for ville dyr i Norge.

Dyrenes Rett har sendt brev til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, Miljødirektoratet, Mattilsynet, stortingsrepresentantene og partiene og bedt alle ansvarlige parter om å bidra til å stoppe viltforskriften slik den er foreslått. Når den er fastsatt vil den ikke kunne endres, og dyr og mennesker vil måtte bære konsekvensene av den i mange år fremover, mens skadene på miljø og natur akselererer og stadig flere arter rødlistes. Viltforskriften tar ingen forbehold om en slik situasjon, men har utelukkende fokus på å forenkle alle forhold knyttet til ville dyr, inkludert å ta livet av dem. Den foreslåtte viltforskriften vil slå beina under Norge som miljønasjon og sette oss på kartet som ett av de mest miljø- og dyrefiendtlige land i verden. Det må forhindres.

For de som vil være med å øve påtrykk. Skriv til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, Miljødirektoratet og Mattilsynet:

postmottak@klm.dep.no; post@miljodir.no; postmottak@mattilsynet.no

Utkastet til ny viltforskrift kan leses her:

https://tema.miljodirektoratet.no/no/Horinger/Regelverk/Foreslar-ny-Viltforskrift-20197911/

TINE: Sett beitekrav bak pristillegget på sommermelk

cof

cof

Hvert år kommer det tips om kyr som ikke kommer ut om sommeren. I flere tilfeller gjelder tipsene båskyr som ikke har vært ute på flere år. De står oppbundet året rundt og ser aldri den sommerenga som TINE reklamerer for på melkeprodukter.

TINE oppmuntrer til produksjon av sommermelk gjennom et prissystem som gjør det lønnsomt å ha størst produksjon om sommeren. Det kan føre til at kyr står varig innesperret, fordi enkelte bønder vil ha det lettvint og ikke vil ta arbeidet med å slippe kyrne ut og inn.

TINE kan bidra til at flere kyr kommer ut om sommeren ved å stille beitekrav bak pristillegget på melk fra kyr i båsfjøs og luftekrav bak pristillegget på melk fra kyr i løsdriftsfjøs. Ved å varsle trekk i tillegget med tilbakevirkende kraft der mosjonskravet brytes, kan TINE motivere flere til å oppfylle regelverket.

Ingen dyr er utsatt for større frihetsberøvelse enn kyr på bås. De kan bare bevege seg et par skritt i hver retning, med trusselen om støt fra kutreneren hvis de krummer ryggen på feil sted i båsen. De ligger trangt og ukomfortabelt, selv med matter. Mange står med fastgrodd avføring som klør og etser sår, uten at de får mulighet til å klø eller skubbe seg.  De er konstant eksponert for støy fra vifter og maskiner. Det er vanlig at kyr står på bås 10 måneder i året, slik loven åpner for. Men mange står slik hele året og får aldri oppleve fri bevegelse, sollys og frisk luft.

Først i 2024 utvides mosjonskravet til 16 uker for kyr i båsfjøs, som kompensasjon for at løsdriftskravet ble utsatt til 2034. Men uten at systemet endres vil mange kyr heller ikke komme ut etter 2024. TINE kan gjøre noe med dette. Ved å stille beitekrav og luftekrav bak pristillegget på sommermelk og ha et tett samarbeid med Mattilsynet, kan flere kyr slippe lidelsene ved å stå innesperret på bås året rundt og livet ut.

Hjelp kyrne. Skriv til TINE: forbruker@tine.no

Forslag til tekst:

TINEs pristillegg på sommermelk fører til at mange kyr ikke kommer ut om sommeren. Det avdekkes stadig nye tilfeller der kyr ikke har vært løst fra båsen på mange år. De står innestengt året rundt og får aldri oppleve den sommerenga som TINE reklamerer for på melkeprodukter. Dette fordi det er mer lettvint for bonden å bringe maten inn til kyrne enn å følge kyrne på beite. Mattilsynet har ikke kapasitet til å følge opp alle melkeprodusenter, og mange melder ikke fra om brudd på mosjonskravet.

TINE kan gjøre noe med dette. Ved å stille beitekrav bak pristillegget på sommermelk for båskyr og luftekrav bak pristillegget på sommermelk for kyr i løsdriftsfjøs, og varsle trekk med tilbakevirkende kraft der mosjonskravet brytes, kan mange flere motiveres til å oppfylle regelverket. Mosjon og beiting er helt grunnleggende for dyrevelferden. Det er pristillegget på melk som er hovedårsaken til at mange kyr opplever livsvarig frihetsberøvelse. Det er derfor viktig at TINE tar grep for å bøte på dette.

Forskningen er klar – krepsdyr føler smerte

Krabbe

Selv om krepsdyr ikke kan skrike når de har det vondt, betyr det ikke at de ikke føler smerte. Tvert imot viser forskning at krepsdyr som krabber og reker føler smerte slik som andre dyr og mennesker gjør, og reagerer normalt på smerte gjennom unngåelseslæring. Dette må få betydning for hvordan krepsdyr behandles.

Forsøk utført av professor Robert Elwood, en ledende autoritet innen smerte hos krepsdyr, ved Queen’s University Belfast, publisert i Journal of Experimental Biology 2013, viser at krabber og andre krepsdyr føler smerte. Studien viser også at krepsdyr har minner om smerte. 1)

Elwoods første eksperiment viste at reker som ble påført syre på antennene gned antennene kraftig, som om de prøvde å lindre smerter. Denne oppførselen var fraværende når Elwood først behandlet antennene med et bedøvelsesmiddel.

Den neste studien, som omfattet 90 krabber, viste at dyrene raskt lærte å unngå skjulesteder der de fikk milde elektriske støt. Etter bare to forsøk begynte krabbene som opprinnelig valgte skjulestedet der de fikk elektriske støt å velge et annet skjulested, og viste at de lærte å skille mellom de to alternativene og velge det minst smertefulle. Adferden deres viste at de unngikk smerte.

Krepsdyr har et funksjonelt opioidsystem som inkluderer tilstedeværelsen av opioidreseptorer som ligner på pattedyr – et stoff som skilles ut for å dempe smerter.

Dyrevelferdsloven gjelder for artsgruppen tifotkreps, som blant annet omfatter krabber, hummer og reker. Likevel blir disse dyrene ofte utsatt for ekstrem lidelse, som ved å bli kokt levende. I programmet Camp kulinaris på TV3 instruerte kokk Kjartan Skjelde en av deltakerne i å avlive strandkrabber på en svært smertefull måte.

Krabbene ble kastet levende i ei glovarm gryte med olje, før deltakeren begynte å knuse dem med en tresleiv.  Deltakeren beskrev at det på et tidspunkt var hundre krabber i kjelen og hun slet med å slå i hjel alle sammen. Videre fortalte hun at krabbene lenge prøvde å komme seg ut av kjelen under matlagingen, og at det var «forferdelig» å se på.

https://www.dagbladet.no/kjendis/kjendisprogram-vekker-harme—brutalt/72081855?fbclid=IwAR2VFSFkJPDvmA-BqeYCMOCmY3wVjxAfcagvWHgWMwqyOOreGDieI73rhb0

Seniorforsker, veterinær og fagansvarlig for dyrevelferd ved Veterinærinstituttet, Cecilie Mejdell, har skrevet flere rapporter om hva som er forsvarlig avliving av ulike krepsdyr. 2)

Hun sier til Dagbladet: «Å kaste levende strandkrabber direkte i ei gryte er imidlertid ikke særlig forsvarlig. Her hadde det vært enkelt å knuse hver enkelt krabbe med en treklubbe, som ville slått dem bevisstløse, før man la dem direkte oppi kokende vann eller olje for å sikre at de ikke våknet opp igjen, men døde. Dette er etter mitt syn ikke forsvarlig avliving, og i strid med Dyrevelferdsloven.»

Videre sier hun: «Krabbene legges levende, flere sammen, oppi i ei varm gryte, hvoretter man forsøker å treffe dem med enden av ei sleiv. Det kunne lett vært gjort annerledes, og dermed spart krabbene for lidelse.»

Seksjonssjef i fiskehelse og fiskevelferd i Mattilsynet, Friede Andersen, forteller til Dagbladet at det er forbudt å koke dyr levende, men at det er gjort enkelte unntak fra forbudet for noen krepsdyr. For restauranter og andre virksomheter forventer Mattilsynet nødvendig kunnskap og utstyr for å avlive og bedøve krabber før de kokes.

Metoden som Kjartan Skjelde instruerte deltakeren til å benytte, og som han etter eget utsagn selv bruker på strandkrabber, er klart lovstridig. Kjelen ble fylt opp med krabber, slik at det var umulig å sikre hver enkelt en rask avliving. Med et stort antall krabber i kjelen tok det tid å knuse hver enkelt slik at de døde. I mellomtiden ble krabbene stekt levende i olje.

Skjelde hevder at krabbene ble avlivet på en human måte, men det kan aldri bli humant å steke dyr levende. Selv uten varm olje i kjelen ville det vært inhumant å knuse et stort antall krabber tilfeldig. Med glovarm olje ble dyrene utsatt for enda større grad av  unødig lidelse – i strid med dyrevelferdsloven. Dyrenes Rett har anmeldt saken.

Med utgangspunkt i det forskningen viser om krepsdyr og deres evne til å føle smerte må disse dyrene få bedre lovbeskyttelse, og det bør bli forbud mot å koke dem levende. Inntil forskningen vet mer om andre arter som ikke er omfattet av dyrevelferdsloven, bør tvilen komme dem til gode. Selvoppholdelsesdriften er til stede hos alle levende organismer, og smerte og frykt er en del av denne mekanismen. Smerte motiverer individet til å trekke seg bort fra farlige situasjoner og unngå lignende opplevelser i fremtiden, og er selve nøkkelen til overlevelse for alle arter.

Kilder: 

 1) Forskning på smerter hos krepsdyr. Robert Elwood, Queen’s University Belfast:

https://www.livescience.com/26338-crabs-feel-pain.html
https://www.bbc.com/news/science-environment-21044077

2) Bedøving og avliving av tifotkreps. Veterinærinstituttet:

https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskevelferd/veterinaerinstituttet_bedoving_og_avliving_av_tifotkreps_2008.5926/binary/Veterin%C3%A6rinstituttet%20Bed%C3%B8ving%20og%20avliving%20av%20tifotkreps%202008