Forskningen er klar – krepsdyr føler smerte

Krabbe

Selv om krepsdyr ikke kan skrike når de har det vondt, betyr det ikke at de ikke føler smerte. Tvert imot viser forskning at krepsdyr som krabber og reker føler smerte slik som andre dyr og mennesker gjør, og reagerer normalt på smerte gjennom unngåelseslæring. Dette må få betydning for hvordan krepsdyr behandles.

Forsøk utført av professor Robert Elwood, en ledende autoritet innen smerte hos krepsdyr, ved Queen’s University Belfast, publisert i Journal of Experimental Biology 2013, viser at krabber og andre krepsdyr føler smerte. Studien viser også at krepsdyr har minner om smerte. 1)

Elwoods første eksperiment viste at reker som ble påført syre på antennene gned antennene kraftig, som om de prøvde å lindre smerter. Denne oppførselen var fraværende når Elwood først behandlet antennene med et bedøvelsesmiddel.

Den neste studien, som omfattet 90 krabber, viste at dyrene raskt lærte å unngå skjulesteder der de fikk milde elektriske støt. Etter bare to forsøk begynte krabbene som opprinnelig valgte skjulestedet der de fikk elektriske støt å velge et annet skjulested, og viste at de lærte å skille mellom de to alternativene og velge det minst smertefulle. Adferden deres viste at de unngikk smerte.

Krepsdyr har et funksjonelt opioidsystem som inkluderer tilstedeværelsen av opioidreseptorer som ligner på pattedyr – et stoff som skilles ut for å dempe smerter.

Dyrevelferdsloven gjelder for artsgruppen tifotkreps, som blant annet omfatter krabber, hummer og reker. Likevel blir disse dyrene ofte utsatt for ekstrem lidelse, som ved å bli kokt levende. I programmet Camp kulinaris på TV3 instruerte kokk Kjartan Skjelde en av deltakerne i å avlive strandkrabber på en svært smertefull måte.

Krabbene ble kastet levende i ei glovarm gryte med olje, før deltakeren begynte å knuse dem med en tresleiv.  Deltakeren beskrev at det på et tidspunkt var hundre krabber i kjelen og hun slet med å slå i hjel alle sammen. Videre fortalte hun at krabbene lenge prøvde å komme seg ut av kjelen under matlagingen, og at det var «forferdelig» å se på.

https://www.dagbladet.no/kjendis/kjendisprogram-vekker-harme—brutalt/72081855?fbclid=IwAR2VFSFkJPDvmA-BqeYCMOCmY3wVjxAfcagvWHgWMwqyOOreGDieI73rhb0

Seniorforsker, veterinær og fagansvarlig for dyrevelferd ved Veterinærinstituttet, Cecilie Mejdell, har skrevet flere rapporter om hva som er forsvarlig avliving av ulike krepsdyr. 2)

Hun sier til Dagbladet: «Å kaste levende strandkrabber direkte i ei gryte er imidlertid ikke særlig forsvarlig. Her hadde det vært enkelt å knuse hver enkelt krabbe med en treklubbe, som ville slått dem bevisstløse, før man la dem direkte oppi kokende vann eller olje for å sikre at de ikke våknet opp igjen, men døde. Dette er etter mitt syn ikke forsvarlig avliving, og i strid med Dyrevelferdsloven.»

Videre sier hun: «Krabbene legges levende, flere sammen, oppi i ei varm gryte, hvoretter man forsøker å treffe dem med enden av ei sleiv. Det kunne lett vært gjort annerledes, og dermed spart krabbene for lidelse.»

Seksjonssjef i fiskehelse og fiskevelferd i Mattilsynet, Friede Andersen, forteller til Dagbladet at det er forbudt å koke dyr levende, men at det er gjort enkelte unntak fra forbudet for noen krepsdyr. For restauranter og andre virksomheter forventer Mattilsynet nødvendig kunnskap og utstyr for å avlive og bedøve krabber før de kokes.

Metoden som Kjartan Skjelde instruerte deltakeren til å benytte, og som han etter eget utsagn selv bruker på strandkrabber, er klart lovstridig. Kjelen ble fylt opp med krabber, slik at det var umulig å sikre hver enkelt en rask avliving. Med et stort antall krabber i kjelen tok det tid å knuse hver enkelt slik at de døde. I mellomtiden ble krabbene stekt levende i olje.

Skjelde hevder at krabbene ble avlivet på en human måte, men det kan aldri bli humant å steke dyr levende. Selv uten varm olje i kjelen ville det vært inhumant å knuse et stort antall krabber tilfeldig. Med glovarm olje ble dyrene utsatt for enda større grad av  unødig lidelse – i strid med dyrevelferdsloven. Dyrenes Rett har anmeldt saken.

Med utgangspunkt i det forskningen viser om krepsdyr og deres evne til å føle smerte må disse dyrene få bedre lovbeskyttelse, og det bør bli forbud mot å koke dem levende. Inntil forskningen vet mer om andre arter som ikke er omfattet av dyrevelferdsloven, bør tvilen komme dem til gode. Selvoppholdelsesdriften er til stede hos alle levende organismer, og smerte og frykt er en del av denne mekanismen. Smerte motiverer individet til å trekke seg bort fra farlige situasjoner og unngå lignende opplevelser i fremtiden, og er selve nøkkelen til overlevelse for alle arter.

Kilder: 

 1) Forskning på smerter hos krepsdyr. Robert Elwood, Queen’s University Belfast:

https://www.livescience.com/26338-crabs-feel-pain.html
https://www.bbc.com/news/science-environment-21044077

2) Bedøving og avliving av tifotkreps. Veterinærinstituttet:

https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskevelferd/veterinaerinstituttet_bedoving_og_avliving_av_tifotkreps_2008.5926/binary/Veterin%C3%A6rinstituttet%20Bed%C3%B8ving%20og%20avliving%20av%20tifotkreps%202008