Ny viltforskrift i strid med dyrevelferdsloven, naturmangfoldloven og pelsdyrforbudet

Gråspurv.

Det er stor bekymring knyttet til den nye viltforskriften som Miljødirektoratet hadde på høring i 2019. Den foreslåtte forskriften vil bety en dramatisk forverring for ville dyr i Norge, i en tid der masseutryddelse av dyr og insekter er ett av de største globale miljøproblemene.

Skadefelling av blant annet småfugler

Viltforskriften vil åpne for skadefelling på egen beslutning av 27 arter, ved skade av vesentlig betydning. Skadetype og skadeomfang er ikke definert, og det er ingen krav om å ta hensyn til dyr i yngletida eller sørge for avliving av etterlatte unger. For mange kan dyrs naturlige næringssøk eller predasjon være «skade av vesentlig betydning». Troster som spiser bær i hager kan skytes. Grevling som graver i gressplener på leting etter oldenborrer kan skytes. Ville dyr som spiser egg av arter som jegerne vil øke jaktutbytte på, kan skytes. Dyr kan felles for omtrent ethvert formål, basert på folks subjektive oppfatning av skade. Fugleavføring på altan, bil, båt, kai eller badeplass er for mange «skade av vesentlig betydning». Måker og andre fuglearter som har tilhold i boligområder, hyttefelt, båthavner eller andre områder der noen mener de er til sjenanse, kan skytes – til fortvilelse for dyrevenner som ikke engang vil ha klagemulighet. Pilfink, bokfink, bjørkefink, grønnfink, gråspurv og kjøttmeis – folkekjære arter som mange har på fuglebrettet – kan skytes, uten hensyn til hekketid og unger i reiret.

Bakgrunnen for å åpne for skadefelling av småfugler er at enkeltindivider kan forville seg inn i forretningsbygg. Uten å sette dette som kriterie åpnes det for en generell skadefelling av småfugler – en artsgruppe som ikke gjør annen «skade» enn å forville seg inn i bygninger og som nå forsvinner i alarmerende tempo over hele verden.

Skadefellingen må ikke liberaliseres ytterligere. Tvert imot trengs det langt bedre vern av ville dyr, blant annet for å forebygge og stoppe den pågående masseutryddelsen av dyr som følge av nedbygging av natur, intensivt landbruk, klimaendring, insektdød, jakt og fangst.

Et nytt og verre konsept for pelsdyrhold

Viltforskriften vil gjøre det lovlig for jegerforeninger å holde ville dyr fra oppdrett i fangenskap for trening av jakthunder. Det betyr at pelsdyrhold kan fortsette i Norge, bare i et nytt og enda verre konsept. Med mange jegerforeninger og lokalavdelinger av disse vil det være umulig for Mattilsynet å føre kontroll med hvordan dyrene holdes og hvordan de trenes. Dokumentasjon fra andre land viser at dyrene som holdes fanget i slike treningsleire blir utsatt for direkte angrep og bittskader fra hunder. Når pelsdyroppdrett opphører må jegerforeningene rekruttere nye dyr gjennom egne oppdrett, import fra andre land eller gjennom illegal innfanging av ville dyr, som heller ikke vil kunne kontrolleres.

Rev, mink og andre ville dyr som skal sitte livet ut i bur for å tjene som treningsobjekt for jakthunder, vil ha en enda verre tilværelse enn dyr i pelsdyrfarmer. Miljødirektoratet vil med dette åpne for dyremishandling og et dyrehold som i 2025 vil være forbudt i Norge. Det må forventes at Mattilsynet stopper dette.

Når forbudet mot pelsdyrhold trer i kraft i 2025 må det gjelde for alt pelsdyrhold, uansett formål. Nye konsept der ville dyr fortsatt skal holdes i bur under tilsvarende eller verre forhold som i dagens pelsdyrfarmer kan ikke tillates. Dette må Mattilsynet være helt tydelige på. Det er ikke forenlig verken med dyrevelferdsloven eller pelsdyrforbudet å tillate innesperring av ville dyr i bur for trening av jakthunder, og Mattilsynet kan med loven i hånd stoppe dette.

Rehabilitering av ville dyr

Viltforskriften vil også vanskeliggjøre rehabilitering av ville dyr, ved å gjøre dette søknadspliktig. En rapporteringsplikt ved innfanging av vilt for rehabilitering kan gi samme effekt – kontroll med virksomheten og mulighet for Mattilsynet til å føre tilsyn. Søknadsplikt kan føre til at dyr ikke får hjelp i det hele tatt eller blir avlivet på stedet, eller at rehabiliteringen av ville dyr må gå «under jorda».

Vær med å kreve en endring

Nytt lovverk kan ikke komme i konflikt med gjeldende lovverk. Dyrevelferdsloven, naturmangfoldloven og lov om forbud mot hold av pelsdyr må følges når nytt lovverk fastsettes. Viltforskriften slik den er foreslått vil være en tragedie for ville dyr i Norge.

Dyrenes Rett har sendt brev til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, Miljødirektoratet, Mattilsynet, stortingsrepresentantene og partiene og bedt alle ansvarlige parter om å bidra til å stoppe viltforskriften slik den er foreslått. Når den er fastsatt vil den ikke kunne endres, og dyr og mennesker vil måtte bære konsekvensene av den i mange år fremover, mens skadene på miljø og natur akselererer og stadig flere arter rødlistes. Viltforskriften tar ingen forbehold om en slik situasjon, men har utelukkende fokus på å forenkle alle forhold knyttet til ville dyr, inkludert å ta livet av dem. Den foreslåtte viltforskriften vil slå beina under Norge som miljønasjon og sette oss på kartet som ett av de mest miljø- og dyrefiendtlige land i verden. Det må forhindres.

For de som vil være med å øve påtrykk. Skriv til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, Miljødirektoratet og Mattilsynet:

postmottak@klm.dep.no; post@miljodir.no; postmottak@mattilsynet.no

Utkastet til ny viltforskrift kan leses her:

https://tema.miljodirektoratet.no/no/Horinger/Regelverk/Foreslar-ny-Viltforskrift-20197911/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s