Alle tiltak er forbudt i hekketida – også fjerning av reir

Måkereir..
Flere saker den siste tiden viser at måker er utsatt for omfattende lovbrudd i hekketida. Hammerfest kommune har i vår gjentatte ganger spylt vekk krykkjereir fra taket av en offentlig bygning. En ansatt på Fagmøbler Alta ble nylig filmet da han knuste eggene i et fiskemåkereir med en stein. Viltkamera på taket av en bygning i et borettslag fanget nylig opp en person som fjernet et fiskemåkereir. I det samme borettslaget ble det i fjor fjernet et reir med klekkeferdige fiskemåkeegg.

Dette skjer trolig mange steder. De fleste er klar over at det er forbudt å fjerne reir etter at eggene er lagt, men det er kanskje mindre kjent at det også er forbudt å fjerne reir før eggene er lagt. Når hekkingen er i gang og fuglene har startet redebygging er tiltak forbudt. Da skal fuglene ha fred.

Naturmangfoldloven § 15.(forvaltningsprinsipp)

Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås.

Dyrevelferdsloven § 3. Generelt om behandling av dyr

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

NRK meldte nylig om 30 prosent økning i salg av fugleskremmere. Det er et signal om at folk er blitt mindre tolerante overfor naturen og tåler mindre av fugler i nærmiljøet. Fritt salg av fugleskremmere kan føre til lovbrudd. Alle tiltak mot hekking må settes inn i forkant av hekkesesongen. Når fuglene er i gang med redebygging er det for sent – da skal de ikke forstyrres og de skal ikke skremmes bort fra reir, egg eller unger.

Det er viktig å være observant og melde fra om lovbrudd. Det er særlig fiskemåke og krykkje som er utsatt for ulovlige handlinger i hekketida. Begge artene er rødlistet – fiskemåke som nær truet og krykkje som sterkt truet.  Skal menneskene fortsette å ødelegge for hekkingen til måkene og samtidig ødelegge næringsgrunnlaget deres i havet, vil det kunne gå mot enda mer dramatisk tilbakegang for måkeartene.

Knusing av fiskemåkeegg i Alta anmeldes

A seagull perched on a post with the ocean behind

Fagmøbler Alta anmeldes for faunakriminalitet etter å ha knust egg i et fiskemåkereir på taket av bygningen. Hendelsen ble tatt opp på video og ble publisert på NRK Troms og Finnmark, 22. mai 2020.

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/mann-kaster-stein-pa-makereiret-pa-taket-av-fagmobler-i-alta_-_-grov-miljokriminalitet-1.15024878

Knusing av egg i måkereir strider mot naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven. Har måkene først etablert hekking er det forbudt å fjerne reir, egg eller unger. Slike saker har ført til bøtelegging. Blant annet ble en mann i 2019 ilagt 10.000 kroner i bot for å ha ødelagt egg av rødlista fiskemåke og hettemåke.

https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=68408

Eventuelle tiltak må skje i forkant av hekking. Denne saken fra Økokrim viser hvilke tiltak som er tillatt overfor måker:

https://www.okokrim.no/maaker-som-braaker-kan-de-avlives.416549.no.html

Fiskemåken er oppført på Norsk rødliste som nær truet. Data fra det Nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl (Lorentsen & Christensen-Dalsgaard 2009, Svein-Håkon Lorentsen) viser at det for bestanden i Skagerrak, som i 2005 utgjorde ca. 15 % av den norske bestanden, var en 80 % nedgang i perioden 1980-2014. Det antas at det for hele Norge har vært en bestandsnedgang på 15-30 % siden 1990.

https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/3681

Måkene sliter med å overleve på grunn av overfiske, klimaendring, tap av leveområder og annen menneskelig påvirkning. 7 av 10 arter som hekker i Norge, inkludert Svalbard og Jan Mayen, er rødlistet, og samtlige arter er totalfredet på grunn av negativ bestandsutvikling.

Ny viltforskrift som trådte i kraft 1. april 2020 flytter beslutningsmyndighet for gråmåke og svartbak til kommunen, og for de rødlista artene som fiskemåke, hettemåke og krykkje til fylkesmannen. Fjerning av fiskemåkeegg er skadefelling som er søknadspliktig overfor fylkesmannen. Men det er strenge vilkår og forskriften stiller krav om forebyggende tiltak.

Det er ingen grunn til å hindre måkene i å hekke. De gjør ingen skade og deres harmløse skinnangrep utgjør ingen risiko for noen. Fiskemåken veier under et halvt kilo og har ikke andre muligheter enn skinnangrep for å verne ungene sine. Det er viktig å vise toleranse for dette og forståelse for måkenes vanskelige situasjon. Måkene flykter fra tomme matkilder i havet til overlevelse på avfall i byer og tettsteder. Det er en en menneskeskapt endring som ikke må ramme måkene ytterligere i form av lovstridige handlinger mot dem.

Det er viktig å markere at knusing av fiskemåkeegg, som dokumentert på taket av Fagmøbler Alta, er en lovstridig og straffbar handling. Måkene trenger bedre vern og lovbrudd mot dem må håndheves.

 

Grågåsunger og revevalper etterlates hjelpeløse – Gulen kommune anmeldes

Grågås fri .. ...

Gulen kommune anmeldes for å tillate felling av grågås og rev i strid med lovverket. Kommunen har gitt tillatelsene uten hjemmel i viltforskriften, som regulerer skadefelling, og i strid med dyrevelferdsloven, som ligger til grunn for all håndtering av dyr og aktivitet som skjer i medhold av forskriften. Dyrenes Rett har også klaget på vedtakene, som er gitt utenfor lovverkets ramme.

Kommunens tillatelser til skadefelling fører til at dyr felles i yngletida uten hensyn til etterlatte unger. Det er like alvorlig å tillate felling i yngletida i strid med lovverket som å utøve en slik felling i strid med lovverket. Følgene for dyrene blir det samme – store lidelser for etterlatte unger som sulter i hjel.

Kommunen har ikke hjemlet vedtakene i viltforskriften. Det settes ikke vilkår om skadeforebyggende tiltak, slik viltforskriften krever. Skadefelling skal representere et unntak fra lovverket, det skal ikke gis rutinemessig og i strid med lovverket som beskytter dyr i yngletida.

Det er 3 saker om skadefelling fra våren 2020 som ligger til grunn for anmeldelsen.

Det ene tilfellet gjelder skadefelling av grågås på en badeplass, som omtalt i en artikkel i Strilen:
https://www.strilen.no/nyheiter/i/4qwbwa/faar-skyta-graagaas-paa-badeplass?  

Vedtaket ble gjort før ny viltforskrift trådte i kraft. Det var observert to grågåspar i ei badevik og det ble gitt tillatelse til å felle begge parene. Det er ikke grunnlag verken i foregående eller nåværende forskrift for å skyte vekk det stedegne fuglelivet. To grågåspar rammer ikke offentlige interesser av vesentlig betydning.

Uttalelser fra fagmiljøene viser at smittefare ikke gir grunnlag for skadefelling av gjess. Ifølge fagmiljøene er det ingen studier som kan linke gåseavføring til infeksjoner hos mennesker.  Dette er mer et holdningsproblem hos mennesker enn et helseproblem.

Et skriv fra tidligere kommuneoverlege benyttes som dokumentasjon på skade. Her skriver kommunelegen at han var på tilsyn i badevika 4. mai 2016, men det var ingen grågås eller gåseavføring å se.

Til tross for dette ble det samme år gitt fellingstillatelse på 4 grågjess. Tilsvarende tillatelser er gitt i 2017, 2018 og 2020.  Det gis fellingstillatelse på hekkende grågås uten hensyn til etterlatte unger og uten dokumentasjon på skade. Naturlig dyreliv ryddes unna i forkant av badesesongen, uten hjemmel i lovverket.

Kommunen har gitt to andre tillatelser til skadefelling av grågås, også disse utenfor lovverkets ramme. Fellingen pågår inn i hekketida etter at ungene er klekket, uten krav om at det skal unngås å felle hekkende fugler og uten vilkår om skadeforebyggene tiltak.

Grågåsas unger klekkes rundt 1. mai, noen fra midten av april. Tillatelse til å skyte foreldredyr fra unger er i strid med dyrevelferdsloven, som setter forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Kommunen stiller ingen krav om at det skal unngås å skyte foreldrefugler fra unger.

Det er i løpet av mai felt flere voksne grågjess, noe som sannsynligvis har ført til at flere kull med unger har omkommet. Grågåsa holder sammen i par for livet, eller til den ene blir drept, og begge foreldrene trengs i oppfostringen av ungene.

Kommunen har også gitt tillatelse til felling av et ubegrenset antall voksne rever og valper gjennom hele fredningsperioden og frem til ordinær jakttid. Det er ikke satt vilkår om skadeforebyggende tiltak, tillatelsen er ikke gitt med betingelse i skade og det er ikke satt krav om å unngå å skyte mordyr fra valper eller eventuelt spore opp hiet først.

Søker opplyser at det er vanskelig å spore opp revehi. Han skyter likevel revetisper, og antar at valpene «dør fort». Dette stemmer ikke – sultedøden er langtrukken og smertefull. Når tamme dyr overlates til å sulte i hjel kalles det med rette dyretragedie, og slike tilfeller anmeldes og straffes ofte med fengsel. Det er et alvorlig lovbrudd, og det er ikke mindre alvorlig når det skjer med ville dyr.

Samtlige av kommunens vedtak frem til 5. mai er gitt utenfor vilforskriftens ramme og i strid med naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven.  Naturmangfoldloven setter krav om at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Dyrevelferdsloven setter krav om at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger, og det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Det skal ikke legges opp til lidelser og etterlatte unger – det er et klart lovbrudd både av den parten som gir tillatelse og den som utøver fellingen.

Personen som skyter revemødre fra valper og hekkende grågjess fra unger er også anmeldt. Både de som gir tillatelse til skadefelling og de som utøver fellingen har ansvar for å følge dyrevelferdsloven.

Hvor mye skal til før dyr får hjelp?

burst

I vår kom vi over en tragisk sak på en gård i Kinn kommune. I minst 30 år skal det ha vært grove brudd på lovverket på gården og mange dyr som er blitt utsatt for store lidelser. Ifølge kilder skal det ha kommet flere bekymringsmeldinger til dyrevernsnemnda og Mattilsynet. Men først etter at det ble tatt bilde- og videodokumentasjon på gården og det ble mobilisert på nett, har Mattilsynet reist ut og foretatt tilsyn og konkludert med at driften må avvikles.

På beitet låg ei død søye som hadde født uten tilsyn. Morkaka låg igjen inne i henne, lammene var spist ut og øynene hakket ut. En annen søye fødte også på beite uten tilsyn, men oppmerksomme naboer fikk kontaktet veterinær som forløste søya. Et fjorårslam ble påført store kutt i huden og en avskåret sene i bakfoten under klipping. Eieren ville ikke tilkalle veterinær, men hentet øks og ville avlive lammet selv. Vakthavende veterinær, som også er i Mattilsynet, ble kontaktet. Han kunne ikke komme på noen timer, men fikk tak i en person som avlivet lammet med boltepistol. I mellomtiden måtte bonden stenges ute av fjøset for å unngå at han slo i hjel lammet med øks.

Alt på gården bærer preg av vanstell. Dyrene stod i mørke, uten elektrisk lys og med presenning for vinduene. Det var skittent, ødelagt innredning og mye skrot overalt. Dyrene bærer preg av frykt overfor mennesker.

Det er flere brudd på dyrevelferdsloven og forskriftene. Dyr skal beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det er forbudt å utøve vold mot dyr. Avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Forskrift om velferd for småfe krever at dyrene skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal ha tilgang på dagslys og kunstig belysning. Samtlige dyr skal ha tilsyn etter behov, og dyr på utmarksbeite skal ha tilsyn minst en gang per uke eller oftere ved behov. Småfe skal ved behov gis fødselshjelp, om nødvendig av veterinær.

Etter at saken ble kjent har Mattilsynet vært på tilsyn og har konkludert med at driften må avvikles, noe bonden selv ønsker. Bonden er politianmeldt.

Det er bra at dyreholdet endelig avvikles, men dette skulle ha vært gjort på et langt tidligere tidspunkt. Bonden har høy alder og skrøpelig helse. Han mestrer ikke stell, klipping eller tilsyn. Han viser ingen omsorg for dyrene, han har ikke benyttet veterinær, med de lidelsene det har ført til for skadde og syke dyr, og han har avlivet dyr selv, etter eget utsagn med øks eller hammer. Nortura som henter dyr på gården burde ha reagert på forholdene, også på at sauene er merket ved at en del av øret er klipt av, noe som ikke er forskriftsmessig og ikke praktiseres lenger.

Mange har sviktet dyrene. Det endte med store lidelser for fjorårslammet og søya som døde i vår, og det har ført til at mange dyr har levd under uverdige forhold gjennom mange år.  Mattilsynet, praktiserende veterinærer, Nortura, TINE og andre aktører må ta tak i dårlig dyrehold før det går så langt som i dette tilfellet. Landbruks- og matministeren bør se på slike tilfeller også, ikke bare på tilfellene der bønder føler seg overkjørt av tilsynet. Det store problemet er at dyrene sviktes av systemet som skal beskytte dem mot lidelser, og at dyrevelferden, som følge av høyt fokus på næringsinteressene, nå nedprioriteres enda mer enn før.

Skriv gjerne til landbruks- og matminister Olaug Bollestad og krev at dyrene også blir hørt. Dyrevelferden må styrkes, ikke svekkes.

postmottak@lmd.dep.no

dav

dav

cof

cof

Revemødre skytes fra valpene i hiet – i strid med dyrevelferdsloven

Fox pups looking out under barn hideout

Mange revevalper får en pinefull død på grunn av skadefelling av rev i yngletida. Viltforskriften åpner for å felle rev på egen beslutning når skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning. Dette tolkes av noen som at de kan drive regulær jakt på rev i yngletida, selv uten at skade har skjedd. Det kommer frem at det er svært vanskelig å spore opp revehi, og at mora i mange tilfeller skytes fra valpene så de dør av sult i hiet.

En grunneier som driver med denne form for skadefelling uten hensyn til etterlatte valper, avfeier kritikken med at han regner med at valpene «dør fort». Det er langt fra tilfelle – sultedøden er langtrukken og smertefull. Når tamme dyr utsettes for sultedød kalles det med rette dyretragedier, og slike tilfeller anmeldes og straffes ofte med fengsel. Det er et alvorlig lovbrudd, og det er ikke mindre alvorlig når det skjer med ville dyr.

Skadefelling misbrukes ofte til å rydde vekk rovdyr fra beiteområder for å forenkle tilsynet med egne dyr. Små lam går mange steder ute døgnet rundt, utsatt for mange farer. Det bør være en selvfølge at lammene får tilstrekkelig tilsyn og beskyttelse.  Viltforskriften setter som vilkår for skadefelling at skadeforebyggende tiltak er forsøkt, og tilsyn med egne dyr bør være et slikt forebyggende tiltak. All håndtering av dyr etter viltforskriften skal skje i henhold til dyrevelferdsloven, som setter forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Skyting av foreldredyr så ungene dør av sult er i strid med denne bestemmelsen. Likevel åpner enkelte kommuner for fri felling av rev og uttak av revehi gjennom hele fredningsperioden, uten betingelse i skade eller vilkår for fellingen, og uten henvisning til annet lovverk som skal hindre unødig lidelse for dyr og unødig skade på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi.

De fleste lam som omkommer på beite dør av andre årsaker enn rovdyr. Flått, fluemark, giftige planter, sykdommer, skader og ulykker fører til store lidelser og tar flest liv. Rundt 300.000 lam får hvert år den flåttbårne sykdommen sjodogg. Slike svake lam er et lett bytte for rev og andre rovdyr. Når lam forsvinner på beite får rovdyr ofte skylden og må bøte med livet, selv om lammene kan ha vært døende eller ha dødd av helt andre årsaker.

Sauer og lam må få den beskyttelse de trenger på beite. Det kan bare skje med bedre tilsyn, i tillegg til sykdomsforebyggende tiltak – ikke ved å rydde vekk de ville dyrene.