Revemødre skytes fra valpene i hiet – i strid med dyrevelferdsloven

Fox pups looking out under barn hideout

Mange revevalper får en pinefull død på grunn av skadefelling av rev i yngletida. Viltforskriften åpner for å felle rev på egen beslutning når skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning. Dette tolkes av noen som at de kan drive regulær jakt på rev i yngletida, selv uten at skade har skjedd. Det kommer frem at det er svært vanskelig å spore opp revehi, og at mora i mange tilfeller skytes fra valpene så de dør av sult i hiet.

En grunneier som driver med denne form for skadefelling uten hensyn til etterlatte valper, avfeier kritikken med at han regner med at valpene «dør fort». Det er langt fra tilfelle – sultedøden er langtrukken og smertefull. Når tamme dyr utsettes for sultedød kalles det med rette dyretragedier, og slike tilfeller anmeldes og straffes ofte med fengsel. Det er et alvorlig lovbrudd, og det er ikke mindre alvorlig når det skjer med ville dyr.

Skadefelling misbrukes ofte til å rydde vekk rovdyr fra beiteområder for å forenkle tilsynet med egne dyr. Små lam går mange steder ute døgnet rundt, utsatt for mange farer. Det bør være en selvfølge at lammene får tilstrekkelig tilsyn og beskyttelse.  Viltforskriften setter som vilkår for skadefelling at skadeforebyggende tiltak er forsøkt, og tilsyn med egne dyr bør være et slikt forebyggende tiltak. All håndtering av dyr etter viltforskriften skal skje i henhold til dyrevelferdsloven, som setter forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Skyting av foreldredyr så ungene dør av sult er i strid med denne bestemmelsen. Likevel åpner enkelte kommuner for fri felling av rev og uttak av revehi gjennom hele fredningsperioden, uten betingelse i skade eller vilkår for fellingen, og uten henvisning til annet lovverk som skal hindre unødig lidelse for dyr og unødig skade på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi.

De fleste lam som omkommer på beite dør av andre årsaker enn rovdyr. Flått, fluemark, giftige planter, sykdommer, skader og ulykker fører til store lidelser og tar flest liv. Rundt 300.000 lam får hvert år den flåttbårne sykdommen sjodogg. Slike svake lam er et lett bytte for rev og andre rovdyr. Når lam forsvinner på beite får rovdyr ofte skylden og må bøte med livet, selv om lammene kan ha vært døende eller ha dødd av helt andre årsaker.

Sauer og lam må få den beskyttelse de trenger på beite. Det kan bare skje med bedre tilsyn, i tillegg til sykdomsforebyggende tiltak – ikke ved å rydde vekk de ville dyrene.

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s