Grågåsunger og revevalper etterlates hjelpeløse – Gulen kommune anmeldes

Grågås fri .. ...

Gulen kommune anmeldes for å tillate felling av grågås og rev i strid med lovverket. Kommunen har gitt tillatelsene uten hjemmel i viltforskriften, som regulerer skadefelling, og i strid med dyrevelferdsloven, som ligger til grunn for all håndtering av dyr og aktivitet som skjer i medhold av forskriften. Dyrenes Rett har også klaget på vedtakene, som er gitt utenfor lovverkets ramme.

Det er 4 saker om skadefelling fra våren 2020 som ligger til grunn for anmeldelsen. Tre av sakene gjelder skadefelling av grågås og en sak gjelder skadefelling av grågås og rev med valper.

Grågåspar skytes vekk i forkant av badesesongen

Det ble i vår observert to grågåspar i ei badevik i Gulen kommune, og det ble gitt tillatelse til å felle begge parene. To grågåspar rammer ikke offentlige interesser av vesentlig betydning.

Et skriv fra tidligere kommuneoverlege ble benyttet som dokumentasjon på skade. Her skriver kommunelegen at han var på tilsyn i badevika 4. mai 2016, men det var ingen grågås eller gåseavføring å se.

Til tross for dette ble det i 2016 gitt fellingstillatelse på 4 grågjess. Tilsvarende tillatelser ble gitt i 2017, 2018 og 2020.  Det gis fellingstillatelse på hekkende grågås uten hensyn til etterlatte unger og uten dokumentasjon på skade. Naturlig dyreliv ryddes unna i forkant av badesesongen, uten hjemmel i lovverket.

Ifølge fagmiljøene er det ingen studier som kan linke gåseavføring til infeksjoner hos mennesker. Det finnes ikke dokumentasjon på at mennesker er blitt syke av å oppholde seg i samme miljø som gjess. Dette er mer et holdningsproblem hos mennesker enn et helseproblem.

Kommunen har gitt to andre tillatelser til skadefelling av grågås, også disse utenfor lovverkets ramme. Fellingen pågår inn i hekketida etter at ungene er klekket, uten krav om at det skal unngås å felle hekkende fugler og uten vilkår om skadeforebyggene tiltak. I tillegg er det gitt tillatelse til felling av rev og deres valper gjennom hele fredningsperioden.

Brudd på lovverket som skal beskytte dyr i yngletida

Samtlige av kommunens vedtak frem til 5. mai er gitt utenfor vilforskriftens ramme og i strid med naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven.  Naturmangfoldloven setter krav om at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Dyrevelferdsloven setter krav om at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Det skal ikke legges opp til lidelser og etterlatte unger – det er et klart lovbrudd både av den parten som gir tillatelse og den som utøver fellingen

Grågåsas unger klekkes fra midten av april til rundt 1. mai. Kommunen stiller ingen krav om at det skal unngås å skyte foreldrefugler fra unger.

Det er i løpet av mai felt flere voksne grågjess, noe som sannsynligvis har ført til at kull med unger har omkommet. Grågåsa holder sammen i par for livet, eller til den ene blir drept, og begge foreldrene trengs i oppfostringen av ungene.

Kommunen har gitt tillatelse til felling av et fritt antall voksne rever og valper gjennom hele fredningsperioden og frem til ordinær jakttid. Det er ikke satt vilkår om skadeforebyggende tiltak, tillatelsen er ikke gitt med betingelse i skade og det er ikke satt krav om å unngå å skyte mordyr fra valper eller eventuelt spore opp hiet først.

Søker opplyser at det er vanskelig å spore opp revehi. Han skyter likevel revetisper, og antar at valpene «dør fort». Dette stemmer ikke – sultedøden er langtrukken og smertefull. Når tamme dyr overlates til å sulte i hjel kalles det med rette dyretragedie, og slike tilfeller anmeldes og straffes ofte med fengsel. Det er et alvorlig lovbrudd, og det er ikke mindre alvorlig når det skjer med ville dyr.

Manglende lovhjemmel

Kommunens tillatelser til skadefelling fører til at dyr felles i yngletida uten hensyn til etterlatte unger. Det er like alvorlig å tillate felling i yngletida i strid med lovverket som å utøve en slik felling i strid med lovverket. Følgene for dyrene blir det samme – store lidelser for etterlatte unger som sulter i hjel.

Kommunen har ikke hjemlet vedtakene i viltforskriften. Det settes ikke vilkår om skadeforebyggende tiltak, slik viltforskriften krever. Skadefelling skal representere et unntak fra lovverket, det skal ikke gis rutinemessig og i strid med lovverket som beskytter dyr i yngletida.

Søkeren som skyter revetisper fra ungene er også anmeldt. Både de som gir tillatelse til skadefelling og de som utøver fellingen har ansvar for å følge dyrevelferdsloven.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s