Grågåsunger og revevalper etterlates hjelpeløse – Gulen kommune anmeldes

Grågås fri .. ...

Gulen kommune anmeldes for å tillate felling av grågås og rev i strid med lovverket. Kommunen har gitt tillatelsene uten hjemmel i viltforskriften, som regulerer skadefelling, og i strid med dyrevelferdsloven, som ligger til grunn for all håndtering av dyr og aktivitet som skjer i medhold av forskriften. Dyrenes Rett har også klaget på vedtakene, som er gitt utenfor lovverkets ramme.

Kommunens tillatelser til skadefelling fører til at dyr felles i yngletida uten hensyn til etterlatte unger. Det er like alvorlig å tillate felling i yngletida i strid med lovverket som å utøve en slik felling i strid med lovverket. Følgene for dyrene blir det samme – store lidelser for etterlatte unger som sulter i hjel.

Kommunen har ikke hjemlet vedtakene i viltforskriften. Det settes ikke vilkår om skadeforebyggende tiltak, slik viltforskriften krever. Skadefelling skal representere et unntak fra lovverket, det skal ikke gis rutinemessig og i strid med lovverket som beskytter dyr i yngletida.

Det er 3 saker om skadefelling fra våren 2020 som ligger til grunn for anmeldelsen.

Det ene tilfellet gjelder skadefelling av grågås på en badeplass, som omtalt i en artikkel i Strilen:
https://www.strilen.no/nyheiter/i/4qwbwa/faar-skyta-graagaas-paa-badeplass?  

Vedtaket ble gjort før ny viltforskrift trådte i kraft. Det var observert to grågåspar i ei badevik og det ble gitt tillatelse til å felle begge parene. Det er ikke grunnlag verken i foregående eller nåværende forskrift for å skyte vekk det stedegne fuglelivet. To grågåspar rammer ikke offentlige interesser av vesentlig betydning.

Uttalelser fra fagmiljøene viser at smittefare ikke gir grunnlag for skadefelling av gjess. Ifølge fagmiljøene er det ingen studier som kan linke gåseavføring til infeksjoner hos mennesker.  Dette er mer et holdningsproblem hos mennesker enn et helseproblem.

Et skriv fra tidligere kommuneoverlege benyttes som dokumentasjon på skade. Her skriver kommunelegen at han var på tilsyn i badevika 4. mai 2016, men det var ingen grågås eller gåseavføring å se.

Til tross for dette ble det samme år gitt fellingstillatelse på 4 grågjess. Tilsvarende tillatelser er gitt i 2017, 2018 og 2020.  Det gis fellingstillatelse på hekkende grågås uten hensyn til etterlatte unger og uten dokumentasjon på skade. Naturlig dyreliv ryddes unna i forkant av badesesongen, uten hjemmel i lovverket.

Kommunen har gitt to andre tillatelser til skadefelling av grågås, også disse utenfor lovverkets ramme. Fellingen pågår inn i hekketida etter at ungene er klekket, uten krav om at det skal unngås å felle hekkende fugler og uten vilkår om skadeforebyggene tiltak.

Grågåsas unger klekkes rundt 1. mai, noen fra midten av april. Tillatelse til å skyte foreldredyr fra unger er i strid med dyrevelferdsloven, som setter forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Kommunen stiller ingen krav om at det skal unngås å skyte foreldrefugler fra unger.

Det er i løpet av mai felt flere voksne grågjess, noe som sannsynligvis har ført til at flere kull med unger har omkommet. Grågåsa holder sammen i par for livet, eller til den ene blir drept, og begge foreldrene trengs i oppfostringen av ungene.

Kommunen har også gitt tillatelse til felling av et ubegrenset antall voksne rever og valper gjennom hele fredningsperioden og frem til ordinær jakttid. Det er ikke satt vilkår om skadeforebyggende tiltak, tillatelsen er ikke gitt med betingelse i skade og det er ikke satt krav om å unngå å skyte mordyr fra valper eller eventuelt spore opp hiet først.

Søker opplyser at det er vanskelig å spore opp revehi. Han skyter likevel revetisper, og antar at valpene «dør fort». Dette stemmer ikke – sultedøden er langtrukken og smertefull. Når tamme dyr overlates til å sulte i hjel kalles det med rette dyretragedie, og slike tilfeller anmeldes og straffes ofte med fengsel. Det er et alvorlig lovbrudd, og det er ikke mindre alvorlig når det skjer med ville dyr.

Samtlige av kommunens vedtak frem til 5. mai er gitt utenfor vilforskriftens ramme og i strid med naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven.  Naturmangfoldloven setter krav om at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Dyrevelferdsloven setter krav om at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger, og det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Det skal ikke legges opp til lidelser og etterlatte unger – det er et klart lovbrudd både av den parten som gir tillatelse og den som utøver fellingen.

Personen som skyter revemødre fra valper og hekkende grågjess fra unger er også anmeldt. Både de som gir tillatelse til skadefelling og de som utøver fellingen har ansvar for å følge dyrevelferdsloven.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s