Dårlig dyrehold må stoppes

Bildene er fra et fjøs i Sogn og Fjordane, sommeren 2020. Mattilsynet har mottatt bekymringsmeldinger om forholdene gjennom 6 år, og de siste årene er også TINE blitt varslet. Begge parter har vært på flere besøk. Mattilsynet lukket saken i fjor høst etter at eier etter eget utsagn rettet opp. TINE gav tilbakemelding i sommer om at de har fulgt opp. Likevel ser det slik ut i fjøset.

Kalvene ligger i sin egen avføring, de minste kalvene på strekkmetall uten myk liggeplass. Dyr er skitne og har fastgrodd møkk på kroppen. Skadde dyr ligger på betongrister. Det er mangelfull oppfylling av mosjonskravet for kyr og kalver.   

Dyrene får ikke det minimum av velferd som regelverket skulle gi dem. De får dekket de mest livsnødvendige behov – mat og vann – men dette er langt fra nok. Det bør heller ikke være nok for Mattilsynet og næringsorganisasjonene. 

Det kan ta mange år med bekymringsmeldinger og dokumentasjon før Mattilsynet følger opp. Det måtte tre somrer med dokumentasjon på skitne kyr før Mattilsynet påla eier tiltak. 6 år etter de første bekymringsmeldingene om skitne forhold, kalver som låg på strekkmetall uten myk liggeplass og dyr som var for lite ute, er det fortsatt skitne forhold, kalver ligger fortsatt bare på strekkmetall og dyrene er like lite ute.

Det er rystende å se hvor lite Mattilsynet og næringsorganisasjonene gjør for å rette opp i dårlige forhold, og hvor lett saker lukkes uten at forholdene generelt har bedret seg. Det tas ikke i bruk virkemidler som kunne hatt forebyggende effekt. Mattilsynet har mulighet til å gi overtredelsesgebyr og dagmulkt, og TINE kan gi pristrekk og i grove tilfeller stoppe mottak av melk. I stedet får dårlig dyrehold hangle videre.

Det er mange lignende tilfeller. Systemet svikter dyrene, og mange gir opp å varsle Mattilsynet når de opplever at bekymringsmeldinger ikke fører frem.

Mattilsynet skriver i en e-post at god dyrevelferd aldri kan sikres gjennom bare offentlig tilsyn. Det er dyreholder som har ansvaret for velferden for sine dyr og som må ha nødvendig kunnskap og motivasjon til å ivareta dyrevelferden.

Mange dyreeiere er motiverte ut fra et ønske om å gi dyrene et så godt liv som mulig. Men de som mangler denne motivasjonen kan bare motiveres gjennom styrket respekt for regelverket. Dyr skal ikke være halvdøde av sult eller halvt druknet i møkk før det blir reaksjoner.

Det offentlige må ta i bruk strenge virkemidler som har forebyggende effekt. Det nytter ikke å skyve ansvaret over på dyreeiere som ikke tar ansvar. Der dyreeiere fortsetter å bryte regelverket for dyrevelferd må dyreholdet stoppes.

Vær med å kreve at landbruks- og matminister Olaug Bollestad, Mattilsynet, TINE og Nortura tar dyrevelferd på alvor. Det offentlige på alle nivåer må ta ansvar for dyrevelferden. Dyr skal ikke være prisgitt eierne.

postmottak@lmd.dep.no; postmottak@mattilsynet.no, forbruker@tine.no; forbrukersenter@nortura.no  

Forslag til tekst:

Mange dyr lider på grunn av eiere som ikke følger regelverket og et offentlig tilsyn som ikke fungerer.

Landbruks- og matministeren har med sine tiltak for å beskytte dyreeiere svekket dyrevelferden. Bruken av produksjonstilskudd er skjerpet inn og gjelder nå bare ved grove lovbrudd, og dyrevernnenndene kan ikke lenger utføre rutinekontroller på egen hånd, slik at tilsynsvirksomheten er sterkt redusert.

Dyrevernnemndene må fortsatt kunne utføre rutinekontroller for å sjekke avvik og lovbrudd, som deretter kan følges opp på vanlig måte av Mattilsynet. Legfolk kan observere like godt som fagfolk.

Mattilsynet, TINE og Nortura må ta i bruk strenge virkemidler for å styrke respekten for lovverket og forebygge dårlig dyrehold.

Der eierne fortsetter å bryte regelverket for dyrevelferd må dyreholdet stoppes. Dyr skal ikke være prisgitt eierne. Det offentlige på alle nivåer må ta ansvar.

mde
mde

Avstå fra sommerjakt på elg og hjort

Nye jakttider kan føre til mange flere morløse kalver. Miljødirektoratet har for perioden 1. januar 2020 til 31. januar 2022 fastsatt jakttid fra 15. august til 23. desember, og fra 1. januar til 31. januar for elg og hjort i 15 kommuner rundt Nordfjella.

Kalvingstid for elg og hjort er mai-juni, men en del kalver fødes i juli og noen på seinsommeren. De eldste kalvene vil være 2-3 måneder gamle når jakta starter, men mange vil være yngre og noen vil være nyfødte. Seinfødte kalver kan være en følge av mangel på store hanndyr. Hunndyr som selv er født seint på året kan gi opphav til nye seinfødte kalver, og slik holdes sirkelen i gang.

Dette er jakt i yngletida, noe som strider mot ynglefredningsprinsippet i lovverket. Det er stor fare for å etterlate kalver morløse når jakta starter så tidlig. De yngste kalvene kan ligge og trykke mens mora beiter, eller de kan være skjult av kratt. Særlig ved drivjakt er faren stor for å jage mordyr bort fra små kalver. Likevel er det ingen restriksjoner på den første delen av jakta, bortsett fra at løs hund ikke er tillatt mellom 15. august og 1. september, og mellom 1. januar og 31. januar.

Vi kan bare håpe at jegerne avstår fra å skyte voksne hunndyr tidlig i jakta, og at de ikke skyter kalver som bare er noen uker eller dager gamle. Selv om noe er lov er det ikke nødvendigvis rett, og i dette tilfellet er det direkte uetisk. Håpet er at mange vil avstå fra å benytte den tidlige jaktstarten, og vil vente til ordinær jakttid.

Det er ingenting som tyder på at det haster med å skyte ned elg- og hjortebestanden i kommunene rundt Nordfjella. Etter omfattende nedskyting og kartlegging de siste årene har det ikke latt seg gjøre å finne elg eller hjort med klassisk CWD. Erfaringer fra Nord-Amerika viser at elg omtrent ikke er mottagelig for CWD. Tiltakene som Miljødirektoratet og Mattilsynet har innført overfor elg og hjort føyer seg inn i rekken av uetiske tiltak mot ville dyr som følge av en panikkartet nedskyting.

Vi håper at jegerne boikotter denne nedslaktingen av ville dyr og tar de etiske hensyn som myndighetene ser bort fra!