Ryper – rødlistet men fortsatt jaktet

Mange år med katastrofalt lave rypebestander fikk fjellrype og lirype inn på Norsk rødliste som nær truet i 2015. Dette har ikke påvirket jakttidene.

Rypa kan jaktes fra 10. september til 1. mars. Unntak er Finnmark, Troms og nordlige del av Nordland, som har jakttid frem til 15. mars.

Det landsdekkende nettverket for overvåking av hekkefugl, TOV-E, viser en bestandsnedgang på 55 prosent for lirype for perioden 2007-2014, og en bestandsnedgang på 50 prosent for fjellrype for samme periode. 

Tilbakegangen omfatter hele Fennoskandia, og har likhetstrekk med bestandsutviklingen hos flere andre fjellfugler. Situasjonen for rypene regnes å være en del av en langvarig trend som ikke ser ut til å snu.

Fjellrype er en ansvarsart for Norge, med opptil 50 prosent av europeisk bestand.

Nøkkelart

Rypa er en nøkkelart i økosystemet og viktig for mange andre arter, blant annet for kongeørn og for rødlista arter som jaktfalk, snøugle og fjellrev. Når jegerne skyter 150.000-200.000 ryper for rekreasjon, blir det magrere tider for andre dyr.

En undersøkelse av NINA viser jaktas påvirkning på rypebestanden. I områder uten jakt var overlevelsen for rypene 54 prosent. I områder med 15 prosent jaktuttak var overlevelsen 47 prosent, mens den var helt nede i 30 prosent i områder med 30 prosent jaktuttak. Noen steder skytes halvparten av rypebestanden. Når det jaktes på små bestander skytes også stamfuglene, som skulle gi opphav til neste års generasjoner.

Fuglejakta gir stor risiko for skadeskyting, da det ofte skytes mot flokker av flyktende fugler og fra for langt hold. Undersøkelser av ryper som ble funnet døde under høyspentledninger viste at halvparten hadde hagl i kroppen. Undersøkelser av oppgulpposer fra kongeørn, som har ryper som en vesentlig del av menyen, viste at over 75 prosent inneholdt ett eller flere hagl.

Både av hensyn til artene og individene er fredning viktig. Rekreasjonsjakt på rødlista arter er uakseptabelt, og denne jakta er en stor kilde til lidelser for tusener av fugler.

Skriv til Miljødirektoratet

Til neste år skal jaktidsforskriften revideres, gjeldende for perioden 2022 til 2027. Da er det svært viktig at rypene fredes. Norge må ta vern av ville dyr på alvor.

Skriv gjerne til Miljødirektoratet: post@miljodir.no

Kilde:

NINA: Undersøkelse av jaktas påvirkning på rypebestanden.
https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/oppdragsmelding/578.pdf

Alle arter har vandret inn en gang

Forslag om skuddpremie på villsvin, fellefangst og jakt fra motoriserte kjøretøy viser at vi har beveget oss inn i en farlig sone, der vi ser på en naturlig dyreart som en fiende som må nedkjempes for enhver pris.

Helt siden siste istid har nye arter kolonisert norsk natur. Tidlige innvandrere var hvaler og seler, tett fulgt av reinsdyr, rødrev, fjellrev og mennesker. Villsvinet var en del av norsk fauna for rundt 1000 år siden. Med klimaendring er arten nå på vei tilbake.

Når nye arter etablerer seg vil de med tiden komme i et samspill med de stedegne artene, skriver havforsker Stein Mortensen. De nye artene er elementer i en naturlig prosess, for naturen er alltid i endring.
https://www.bt.no/btmeninger/kronikk/i/4O0J9/forvaltning-av-nye-arter

Viktig økologisk funksjon

Enten artene vandrer inn naturlig eller introduseres for å brukes i oppdrett, jordbruk eller til jakt, er reaksjonen fra menneskene ofte å svarteliste artene og prøve å utrydde dem. Det er en uetisk, ulogisk og umulig målsetning.

Den svenske bestanden av villsvin er anslått til rundt 300.000 dyr. Det vil hele tiden foregå innvandring til Norge fra denne bestanden. Sverige har akseptert villsvinet som en naturlig art, blant annet fordi villsvinet har en viktig økologisk funksjon.

Vi hører bare om de negative sidene ved villsvin, sett fra menneskets perspektiv, mens villsvinets positive økologiske funksjon forties. Villsvin bidrar til økning av biologisk mangfold, spredning av plantefrø, fjerning av åtsler og predasjon på arter som er uønska for mennesker, og arten er en viktig matkilde for store rovdyr.

Ved å svarteliste arter og fremstille dem som en trussel, får de et ufortjent skadedyrstempel som kan føre til at normale etiske hensyn blir tilsidesatt. For villsvinet sin del innebærer det helårsjakt og tillatelse til bruk av kunstig lys på åteplasser.

Trusselen ligger ikke i naturen, men i det industrielle husdyrholdet

Intensiveringen og globalisering av svineindustrien har bidratt til fremvekst og global spredning av sykdommer. Mennesker på reise og internasjonal handel med griser, fôr og kjøtt er de viktigste transportørene av smitte på gris, også afrikansk svinepest. Nortura skriver: «Selv om villsvin fra Sverige prøver å etablere seg lengst sørøst i Norge, er det per i dag størst sjanse for at en eventuell smitte kommer til Norge via mennesker og kjøtt eller kjøttprodukter.»

Parasitter og sykdommer er en del av naturen, og naturen kan ikke kontrolleres. Millioner av trekkfugler kommer til Norge hvert år, dyr vandrer over grensene og mennesker reiser over hele verden.

I stedet for å utrydde ville dyr i et forsøk på å redusere risikoen for smitte, bør vi se på hvordan vi behandler husdyrene. Uansett hvor mye vi prøver å kontrollere naturen vil nye sykdommer få fotfeste så lenge dyrene tvinges til å leve unaturlige, belastende og stressende liv.

Fugleinfluensaviruset som finnes naturlig blant villfugler uten å påvirke dem særlig, kan mutere og bli høypatogent når det kommer inn i dyrefabrikkene, og deretter bli dødelig også for villfuglene. Sykdommer og multiresistente bakterier i dyreindustrien er en påminning om hva som kan skje når vi motarbeider naturen.

Vi kan ikke stenge villsvinene ute eller de få frilandsgrisene inne. Vi må leve med at klimaet og naturen er i endring – en endring som vi selv har forårsaket. Alle arter har vandret inn en gang, og villsvinet er bare på vei tilbake til sine forhenværende leveområder. Det må vi kunne håndtere uten å tape all etikk og gå til krig mot arten.