Vær med å motvirke en styrt avvikling av tamfuglhold på friland i Norge

Omtrent en måned i frihet var alt tamfuglene i 37 kommuner på Østlandet fikk før de igjen ble innestengt. Et nytt portforbud er innført på ubestemt tid og har ført til at mange fugler nå er innestengt i sommervarmen.

Portforbud midt på sommeren skaper enorme utfordringer for fugler og folk. Småbønder som har noen hundre høner på friland, gjerne basert på mobile hus, kan ikke sperre fuglene inne uten at det fører til hakking, lidelser og død. Mange forteller om slike erfaringer fra forrige runde med portforbud.

Høner, kalkuner og andefugler er beitedyr som livnærer seg av gress og annen vegetasjon. Andefugler er tilpasset et liv i nær tilknytning til vann. Det lar seg ikke gjøre å gi fuglene gode nok forhold inne eller i en overbygd luftegård om sommeren. Trange forhold inne, høy luftfuktighet, varmestress og vantrivsel gir grobunn for sykdommer.

Portforbud tvinger frem avvikling

Praktiske og dyrevelferdsmessige hensyn fører til at mange velger å slakte ned. For hvert portforbud tvinges mange til å avvikle. På denne måten presses småskala dyrehold litt etter litt bort, til fordel for mer industriell drift. Dette er i strid med en utvikling mot mer dyrevennlig og naturlig dyrehold som er ønsket av EU og flere politiske partier i Norge.

Så vidt vi vet er Norge det eneste landet i Europa som innfører portforbud midt på sommeren. Våre naboland har høyere fokus på dyrevelferd. I Danmark innebærer portforbud krav om inngjerding uten tett tak. For innhegninger større enn 40 kvm er det krav om nett eller lignende for å hindre direkte kontakt med villfugler. For vannfugler gjelder mindre strenge regler for å ivareta dyrevelferden. Sverige har et lignende regelverk for hobbybesetninger.

Utbrudd i en kommersiell besetning i Danmark i sommer førte til portforbud i en sone på tre kilometer rundt utbruddet. I Norge innføres soner over flere kommuner for hvert funn av fugleinfluensa hos villfugler. Ved nye funn utvides sonene raskt til å omfatte fylker og landsdeler.

Norge opprettholder også portforbudet lenger enn våre naboland. Selv uten funn av fugleinfluensa i Norge i 2006 og 2017, varte portforbudet til 1. juni.

Fjørfeindustrien skaper og sprer høypatogen fugleinfluensa

Høypatogen fugleinfluensa finnes ikke naturlig blant villfugler, men er en følge av muterte virus i fjørfeanlegg med tusener eller hundretusener av fugler i tettpakka homogen monokultur. Dette er forhold som også gir stort potensiale for pandemier.

En oversikt fra EU viser stor overvekt av utbrudd i innendørs lukka besetninger. Det finnes ingen dokumentasjon på smitteoverføring fra utegående tamfugler til innendørs besetninger.

Flere forskere og organisasjoner, som GRAIN og Worldwatch Institute, viser til eksempler som tyder på en annen smittevei. Når virus muterer i dyrefabrikker sprer de seg lett til miljøet rundt og videre til andre fabrikker i inn- og utland, gjennom handel med fjørfe og fjørfeprodukt. Et bredt nettverk av handelsforbindelser sørger for stort spredningspotensiale.

Linda Madsens doktorgradsavhandling fra 2015, Avian flu mobilities. Following bio (in)securities in Turkey and beyond, viser hvordan bakgårdshøner fikk skylden for utbrudd av fugleinfluensa i kommersielle besetninger i Tyrkia. Fjørfeindustrien ble ikke nevnt i tyrkiske myndigheters rapporter. Myndighetene innførte forbud mot å ha tamfugler ute, og det ble gjort forsøk på å avskaffe bakgårdshøner og innføre lukka bakgårdskollektiv.  Senere viste det seg at utbruddene var forbundet med fjørfeindustrien og at ingen villfugler hadde testet positivt. 1)

Et mer naturlig liv er løsningen

Vi vil aldri oppnå en risikofri natur, og løsningen er ikke å frata dyrene kontakt med det naturlige. I stedet bør fuglenes immunforsvar styrkes gjennom gode forhold, god plass, frisk luft og sol. Det er dette som bør være løsningen når industrilandbruket skaper lidelser, sykdommer, resistente bakterier og virus som muterer og gir fare for nye pandemier.

Skriv gjerne til Mattilsynet, Veterinærinstituttet og landbruks- og matministeren. Med innføring av portforbud i store områder for hvert funn av fugleinfluensa i naturen, blir det umulig å gi fuglene et godt liv hvor de får dekket sine naturlige behov. I praksis vil dette være en styrt avvikling av småskala-, økologisk- og hobbyfuglehold, og en utvikling mot mer industrialisering av dyreholdet. Det kan vi ikke la skje!

Mattilsynet: postmottak@mattilsynet.no

Veterinærinstituttet: postmottak@vetinst.no

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad: postmottak@lmd.dep.no

Kilder:

Utendørs fuglehold er løsningen – ikke problemet. En samling kilder på sammenhengen mellom fjørfeindustrien og høypatogen fugleinfluensa: https://dyrenesrett.com/2021/04/29/utendors-fugler-er-losningen-ikke-problemet/

1) Doktoravhandling: Avian flu mobilities. Following bio (in)securities in Turkey and beyond: https://www.researchgate.net/publication/282322429_Avian_flu_mobilities_Following_bioinsecurities_in_Turkey_and_beyond

.


.



.



Konstruktive løsninger på måkeproblematikken

Foto: Marina Kovrigina

Måker i byen er blitt en konflikt som preger mediebildet hver sommer. Mange klager på måkenes sult og deres skinnangrep for å beskytte ungene. Det foregår mye lovbrudd mot måker, og i mange områder forsvinner måkeungene. Mislykket hekking skaper stress hos fuglene og forsterker beskyttelsesadferden, som igjen fører til mer konflikter. Løsningen som ofte foreslås er å hindre mattilgang for måkene i byen. Dette vil ikke løse problemet, men bare forflytte det til nye konfliktområder.

I Mandal har Naturvernforbundet i Lindesnes satt i gang et prosjekt for fiskemåker og terner. Det tilrettelegges for trygg hekking i skjærgården og med flåteløsninger. Dette har ført til at ternene i fjor oppnådde det beste hekkeresultatet på 20 år. Det har også vært tilrettelagt for hekking for fiskemåker på tak av industribygg, i samarbeid med bedriftene. Dette prosjektet er under utvikling. I tillegg benyttes noen steder gjerder for å holde måkeungene på plass. Denne facebooksaken beskriver litt av prosjektet:
https://www.facebook.com/511481035678798/posts/1408654122628147/

Resultatene i Mandal er svært lovende. Dette kan være en modell å jobbe etter for andre byer og kommuner. Naturvernforbundet i Lindesnes sier at de gjerne bistår kommuner og privatpersoner som ønsker å gjøre konstruktive tiltak for måkene i sitt nærområde.

Det nytter ikke å vente på at måkene skal flytte tilbake til de opprinnelige hekkeområdene av seg selv. Mattilgangen i havet er dårlig som følge av overfiske og klimaendring. Denne situasjonen forverres ved at fiskeavfallet tas på land. Dette i tillegg til nedbygging av leveområder, utbygging av strandsoner med hytter, båthavner, m.m., forstyrrelser fra folk og predasjon fra særlig rømt oppdrettsmink, tvinger måkene til å forflytte seg fra fuglefjell til hustak. Løsningen er ikke å hindre hekking og nekte dem matavfall, og på den måten prøve å drive dem ut av byen. Vi kan ikke fordrive måkene fra deres siste skanse og ta fra dem deres siste livberging.

Vi håper at det i stedet er interesse for å legge til rette for hekking i avsatte områder, fortrinnsvis i skjærgården, etter mønster fra Naturvernforbundet i Lindesnes. I områder der det er ønskelig at måkene oppholder seg bør det oppfordres til fornuftig mating, eventuelt opprettes matstasjoner.

7 av 10 måkearter som hekker i Norge er rødlistet, og rødlistestatusen vil trolig forverres for flere arter. Vi har en forpliktelse til å verne om disse artene. Det krever at vi ser etter løsninger, og ikke bare bruker ressurser på tiltak som skal hindre hekking og fordrive måkene. På den måten kan vi fremskynde utryddelse av utrydningstrua arter.