Fellefangst er dyremishandling og bør forbys

Katt fanget i mårfelle i Verdal i mai 2019, utenom lovlig jakttid

Katt drept i mårfelle

Både ville og tamme dyr pines i fangstfeller. Bare de siste årene har media omtalt minst 9 saker der katter og hunder er blitt skadet eller drept i slike feller. Dette kan ikke lenger bortforklares som «engangstilfeller».

Ofte er fellene umerket og plassert nær bebyggelse og i områder der alminnelig ferdsel medfører fare for tamme dyr og mennesker – i strid med lovverket.

Familiedyr har fått bena knekt i slagfeller og tenner knust i kampen for å komme fri. Andre har fått fella over snuten eller hodet. Noen har overlevd mens andre er blitt funnet døde eller er blitt avlivet i fellene. Nylig kom det frem at flere katter har forsvunnet i Verdal, og en av dem ble funnet død i en mårfelle. Det skjedde i mai 2019, utenom lovlig jakttid.  Saken er anmeldt.

Også ville dyr – både de som fellene er beregnet på og de som utilsiktet fanges i dem – påføres ubeskrivelige lidelser. En turgåer på Nøtterøy måtte i 2017 slå ihjel en hardt skadet mår i en felle som var plassert ved en tursti. På jegerforum deles mange bilder av mår som har fått slagmekanismen over rygg og mage, og jegere beskriver hvordan trestammer blir oppklort av mår som har kjempet i fellene. I noen tilfeller lever dyret helt til jegeren kommer for å sjekke fella.

Lovverket krever bare tilsyn med slagfeller en gang i uka. Dyrene kan dermed lide i flere dager før de dør av skadene eller av kulde, tørst og utmattelse, eller blir avlivet av fangstmannen.

Lovverket er utarbeidet ut fra ideen om at slagfeller dreper momentant. Det viser seg imidlertid at slagfeller har en svært usikker avlivingseffekt. Små dyr kan få slagmekanismen for langt bak, over rygg og mage, og store dyr kan få den for langt fremme, over pannen eller snuten. Bever som fanges under vann dør av drukning når fella ikke dreper momentant. Dyr som får foten inn i slagfeller kan leve i mange dager med bruddskader, hevelser og knuste tenner, i tillegg til påkjenningene ved sult, tørst, kulde og angrep fra andre dyr. Noen dyr kan i desperasjon gnage av seg foten for å komme fri.

Vi har bedt Miljødirektoratet om å forby fellefangst, også feller som fanger dyr levende. Det er en stor belastning for ville dyr å bli innesperret, og de kan skade seg stygt i kampen for å komme fri.  Dersom et forbud er uaktuelt bør regelverket endres. Det må være en selvfølge at alle typer feller sjekkes flere ganger i døgnet. Det må også bli strengere straffer for brudd på regelverket. En bot er ikke nok når umerka feller plasseres slik at tamme dyr skades og drepes.

Ingen vet hvor mange dyr som får en langtrukken og smertefull død i feller. Det er på tide å forby denne dyremishandlingen.

Nedenfor er en oversikt over saker som har vært omtalt av media de siste årene, og omtaler fra jegerforum av dyr som har levd og kjempet i fellene.

Saker fra media:

Katt:

2013: Katt kjempet i lengre tid med knekt fot og knuste tenner i minkfelle i Stjørdal. https://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/article7351259.ece  

2014: Katt drept i mårfelle i Buvika: https://www.nrk.no/trondelag/far-1500-i-bot-etter-at-katten-gikk-i-fella-1.12066094

2015:  Katt måtte avlives etter å ha fått mårfelle over foten. https://www.dagbladet.no/nyheter/katten-freddy-10-md-fikk-poten-inn-i-marfelle/60731429    

2016: Katt drept i mårfelle i Luster:  https://www.dagbladet.no/nyheter/pus-skulle-sjekke-innholdet-sa-var-det-en-fangstfelle/60455994  

2019: Katt drept i mårfelle i Verdal:  http://www.innherred.no/nyheter/2019/12/28/Dette-bildet-fra-Verdal-skaper-sterke-reaksjoner-p%C3%A5-Facebook.-%E2%80%93-Enkelte-syns-det-e-helt-ok-%C3%A5-bruk-katta-som-r%C3%A6v%C3%A5te-20711699.ece

Hund:

2014: Hund skadet i slagfelle i Vadsø. https://www.tv2.no/a/5540353/

2017: Hund gikk i revefelle i Gjesdal.  https://www.dagsavisen.no/roganytt/fanget-hund-i-revefelle-1.1052413

2018: Hund drept i slagfelle i Kvinnherad. https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/kaynjX/hunden-var-paa-tur-og-ble-plutselig-borte-saa-ble-den-funnet-i-denne-fe

2019: Hund skadet etter å ha fått slagfelle over snuten i Tylldalskjølen: https://www.dagbladet.no/nyheter/forsvant—kom-tilbake-med-felle-rundt-snuten/71786308

Mår:

2017: Mår funnet skadet i mårfelle og avlivet av turgåer på Nøtterøy. https://www.tb.no/notteroy/farder/jakt/maren-dode-ikke-momentant/s/5-76-488803

Saker fra jegerforum:

Mår som levde i fella og ble avlivet med øksehammer:
https://www.kammeret.no/topic/37334-m%C3%A5rfangst-1112/page/24/?fbclid=IwAR2pCpH5ef3gKTIYjlPmuAvvr61-wysC8vvmNEoIyS4ekxZPkcw4XDX2kRo    

Mår som har levd i fella og der trestammen var kraftig oppklort:
https://www.kammeret.no/topic/22419-syningfella-uegnet-for-m%C3%A5r/?fbclid=IwAR3FKeStCU35QaR1Hwks8q7SqKp9vLJU1Y8IA6f8LbM_dp_LRr13lq0HKtA 

Fra jegerforum:

Fellefangst, screenshot, mår som har kjempet i fella og klort opp trestammen

Dyr lider uten å få hjelp

Vanstell av dyr på gård

Stadig kommer det frem nye saker om dyr som lider uten å få hjelp. Disse dyrene befinner seg på en gård i Lysekloster i Os kommune i Hordaland. Snart et halvt år etter at bekymringsmeldinger ble sendt er ingenting blitt gjort. Mattilsynet har ikke engang vært på tilsyn. Slik får dyretragedier utvikle seg.

Fotografen forteller at det var intens ammoniakkstank i fjøset og vanskelig å puste. Storfe låg på betong uten strø, de var skitne og flere var tynne. Fuglene vasset i skitt, med drikkekar/matkar fylt opp med avføring.

Ingen storfe har vært sett ute om sommeren på mange år og beitene er gjengrodde. Kyrne står i sine lenker året rundt og livet ut. De lider uten at de ansvarlige bryr seg.

Mattilsynet dekker seg bak taushetsplikt når de nekter å opplyse om de har fulgt opp bekymringsmeldinger. På den måten får ikke folk mulighet til å påklage saker – selv om det uansett har liten hensikt å klage når klagen behandles av Mattilsynet selv, bare et trinn høyere opp i forvaltningen. Systemet beskytter seg selv, dyrene får ikke hjelp og folk som prøver å hjelpe dem står maktesløse.

TINE er med sin rådgivende virksomhet på besøk hos alle melkeprodusenter. De hevder at de har fokus på dyrevelferd. Flere saker viser imidlertid at det ikke stemmer. Skitne dyr, mangel på båsmatter for kyr, mangel på mjukt liggeunderlag for kalver og manglende mosjon og beiting for dyr som har krav på å få komme ut, blir i mange tilfeller ikke påpekt og rettet opp.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad er opptatt av å beskytte dyreeierne i møte med Mattilsynet. Men hvem skal beskytte dyrene? Kutt i bevilgninger og innskjerping i bruken av trekk i produksjonstilskudd, som nå bare skal gjelde ved grove lovbrudd, svekker dyrevelferden stadig mer. Dyrene er prisgitt eierne, mens lovverket og de som er satt til å forvalte det gir dyrene liten eller ingen beskyttelse.

Det er ikke nok med fine ord om dyrevelferd. Virkeligheten er alt annet enn velferd for mange dyr som har et uverdig liv og ikke får hjelp når de vanstelles og mishandles. Det kan ikke være slik at dyr må være døende før tiltak settes inn.  Dyr må få nødvendig beskyttelse mot lidelse. Det har de ikke i dag.

Dyrenes Rett anmelder bonden og påklager Mattilsynet, avdeling Bergen og omland, som har fått flere bekymringsmeldinger om denne saken uten å følge opp. Det er sendt brev om saken til landbruks- og matministeren, Mattilsynet sentralt, regionalt og lokalt, TINE, Nortura, Bondelaget, stortingsrepresentantene og de politiske partiene. Men dette er bare ett av mange tilfeller der dyr lider uten å få hjelp, et tilfelle som tilfeldigvis ble oppdaget av en dyrevenn som tok affære. Det er derfor viktig å sette fokus på dette som et generelt problem.

Om du vil gjøre noe for dyrene, skriv til landbruks- og matminister Olaug Bollestad, Mattilsynet, seksjon dyrevelferd, TINE og Nortura, og krev at dyrenes lidelser blir tatt på alvor:

postmottak@lmd.dep.no; postmottak@mattilsynet.no; kundeservice@tine.no; firmapost@nortura.no

 

 

Skuddpremie er uetisk og feilslått

photo of fox sitting on ground

Photo by Alex Andrews on Pexels.com

Flere kommuner har innført eller videreført skuddpremie på arter som rødrev, kråke, ravn og mink. Kommunene lar seg påvirke av grupper som har egeninteresse av å desimere arter i naturen.

Dyrenes Rett har kontaktet kommunene med informasjon som viser at skuddpremie nytter lite og er en feilslått strategi for å øke bestandene av andre arter.

På Varangerhalvøya ble det i en fireårsperiode drevet intens jakt på rødrev i forbindelse med et fjellrevprosjekt. Til tross for at det ble drept rundt 600 rødrever i denne perioden, hadde det ingen målbar effekt på rypebestanden. 1)

Forskere ved Percy FitzPatrick Institute of Ornothology i Cape Town samlet mer enn 40 studier av kråkefugler og deres effekt på andre arter. De fant at i 81 prosent av tilfellene hadde kråkefugler ingen negativ effekt på bestandene og produktiviteten hos andre arter. I de tilfellene der de hadde effekt, var det mer på produktivitet uten å påvirke bestandene, og med liten langsiktig effekt. Konklusjonen var at om kråkene fjernes vil det ikke bli større bestander av andre arter. 2)

Prosjektet «Kameraovervåkning av hønsefuglreir» (Trøndelag og Hedmark 2010-2012) viser at kråker har en svært lav predasjon på reir, tilsvarende den som gjelder for løse hunder. 3)

Effektiv beskyttelse av trua arter kan best oppnås gjennom redusert jakt og storskala bevaring av artenes leveområder, ikke ved å ta livet av dyr som hører til i naturen. Det bør ellers ikke være en kommunal oppgave å legge til rette for økt jaktutbytte for jegere. I forhold til husdyrhold bør beskyttelse av nyfødte lam om våren være en selvfølge.

Det er kanskje mer bekvemt å skylde på andre arter og drive jakt på dem enn å snu vårt eget handlingsmønster. Men på den måten skyver vi bare problemene foran oss og kommer på etterskudd med tiltak som kunne redde arter. Alle arter har sin plass i naturen og alle dyr har egenverdi – det bør også forvaltningen ta hensyn til.

Kilder:

1) https://www.ht.no/incoming/article389721.ece

2) http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ibi.12223/full

3) http://www.viltkamera.no/wp-content/Arbeidsnotat-253_Kameraprosjekt_2012.pdf

Dyr skremmes til døde av fyrverkeri. Vær med å kreve et forbud

photo of fireworks display

Photo by Designecologist on Pexels.com

Også i 2019 kostet nyttårsfeiringen i Norge dyreliv. En hest døde etter å ha løpt inn i et tre og ei ku døde av stress i fjøset. 75 hunder var savnet etter nyttårsaften, og 27 av dem var fortsatt savnet 2. januar. For både tamme og ville dyr er nyttårsaften forbundet med sterk redsel. Stadig flere krever nå et forbud mot fyrverkeri i privat regi, av hensyn til både dyr og mennesker. Vær med å kreve dette du også.

Forskere mener at fyrverkeri er årsak til massedød blant fugler flere steder i verden etter nyttårsaften. Fugler som har gått til ro for natten jages opp når fyrverkeriet eksploderer rundt midnatt, og i stummende mørke kan de fly inn i bygninger, trær og kraftlinjer. 1. januar 2011 falt rundt 5000 døde fugler ned over byen Beebe i Arkansas. Året etter ble det igjen meldt om massedød av fugler i Arkansas på samme dato. 1) Samtidig ble det funnet 500 døde fugler på et begrenset område i Louisiana og 50-100 døde kaier i Falköping i Sverige. 2)

Et internasjonalt forskerteam basert i Nederland brukte værradar til å overvåke bevegelsene til ville fugler på nyttårsaften. Data viste at titusener av fugler eksploderte i flukt rundt midnatt når fyrverkeriet startet. De panikkslagne fuglene nådde høyder på 500 meter der de fløy i tette flokker i 45 minutter. 3)

I en undersøkelse Norstat har utført på vegne av Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) svarte 67 prosent av de spurte at de er enige eller noe enig i at det er riktig å forby privat bruk av fyrverkeri på nyttårsaften. 4) Likevel sier Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring‐Gjedde at det ikke er aktuelt med et forbud. 5) Hun mener at hunder kan trenes opp til å bli mindre redde. Men redselen gjelder like mye andre familiedyr, husdyr og ville dyr, og for mange hunder er redselen så sterk at den ikke kan trenes bort.

De svenske kommunene Lidköping og Boden har byttet ut raketter med miljøvennlig lys- og lasershow, av hensyn til dyr og natur. 6) Dette bør være fremtiden også for norske kommuner. Vi har sendt en henvendelse til kommunene, og to av dem har svart at de vurderer å innlemme et forbud i lokal forskrift. Vi håper at flere kommuner vil følge etter. Men også samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring‐Gjedde bør ta ansvar. Det er for lettvint å avfeie dyrenes dødsangst med at den kan avlæres, og at «folk må få gjøre som de vil».

Send gjerne en e-post til ministeren på denne adressen:

postmottak@jd.dep.no

Opprop: Forbud mot fyrverkeri i privat regi:
https://www.opprop.net/forbud_mot_fyrverkeri_i_privat_regi

Kilder:
1) https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/o48eR/arkansas-derfor-doede-fuglene
2) https://www.nrk.no/urix/massedod-av-fugler-i-sverige-1.7449935
3) https://www.forbes.com/sites/grrlscientist/2015/12/31/birds-flee-en-mass-from-new-years-eve-fireworks/#752393ee7850
4) https://www.aftenposten.no/norge/i/vQpG8m/samfunnssikkerhetsministeren-oensker-ikke-forbud-mot-fyrverkeri
5) https://www.tv2.no/a/11100707/
6) https://www.nrk.no/ostfold/svensker-bytter-ut-raketter-med-lasershow-1.13841325

Frosker får bena amputert mens de lever. Stopp importen av froskelår til Norge

Frosk

Froskelår eksporteres fra Asia til flere land i Europa, og selges også i enkelte butikker og på restauranter i Norge. Vi er blitt kjent med at NorgesGruppen tar inn en begrenset mengde froskelår, importert fra Indonesia av ØFAS. Vi ber NorgesGruppen og ØFAS om å stoppe sitt bidrag til handelen med froskelår – en industri som påfører dyr fryktelige lidelser, driver bestander mot utryddelse og ødelegger økosystemer.

Millioner av frosker oppdrettes og slaktes i Asia, med Indonesia, Vietnam og Kina som ledende land. Dyrene lever og dør under grusomme forhold. På farmene står froskene som sild i tønne uten mulighet til å røre seg. De slaktes tradisjonelt ved å få bena skåret av mens de lever. Frosker føler smerte på tilsvarende måte som pattedyr. Etter amputering kastes dyrene i en haug for å dø langsomt. 1)

Den globale handelen med froskelår har økt de siste 20 årene, med mellom 200 millioner og 1 milliard frosker drept for konsum hvert år. 2)  Det er storindustri. EU importerte 4234 tonn med froskelår i 2015 – lemmene til mellom 84 og 200 millioner frosker. 3)

De fleste froskene som konsumeres er viltfanga. Inhumane fangstmetoder inkluderer bruk av kroker og spyd. Frosker som fanges for levende salg blir stuet sammen i overfylte bager inntil de selges. Levende frosker eksporteres blant annet til USA.
Nedgangen i mange froskearter er et globalt og sterkt økende problem. Industrien er ansvarlig for å utarme bestander, spre dødelige sykdommer og ødelegge økosystemer. Sykdommer spres som følge av rømming fra farmer. En av disse sykdommene er årsak til at mer enn en tredjedel av amfibieartene er truet av utryddelse. 4)

Vær gjerne med å be ØFAS og NorgesGruppen om å avstå fra handelen med froskelår.

E-postadresser:

post@ofas.net
Bjart.Pedersen@norgesgruppen.no

Forslag til tekst:

Vi ber ØFAS og NorgesGruppen om å avstå fra handel med froskelår. Millioner av frosker oppdrettes og slaktes under grusomme forhold i fabrikker i Asia, der dyrene står som sild i tønne og får bena skåret av mens de lever. Mellom 200 millioner og 1 milliard frosker drepes årlig for konsum. Den globale etterspørselen driver bestander mot utrydddelse, ødelegger økosystemer og fører til spredning av sykdommer. Vi ber ØFAS og NorgesGruppen om å vise at dere tar avstand fra dyremishandling og ikke bidrar til handel med utrydningstrua arter.

Kilder:

1) https://inews.co.uk/opinion/comment/frog-farming-intensity-problem-225290?fbclid=IwAR21V-3iM_eG3s3P65y1Uouwou6OcosSWIGa-ExC5W56Lq9PpWpmMUMvg4Y
2) https://www.sciencedaily.com/releases/2009/01/090120195731.htm
3)https://www.dw.com/en/from-indonesian-forests-to-french-plates-the-unsustainable-trade-in-frogs-legs/a-37768006
4) https://awionline.org/awi-quarterly/2011-summer/out-limb-demand-legs-driving-frogs-extinction

Dusør på 2000 kroner for tips i sak om hjortekalv med avskutt kjeve

 

Hjort avskutt kjeve

Foto: Gulen ettersøkslag

I oktober 2019 ble det funnet en hjortekalv med avskutt kjeve i Gulen kommune.    Ingen jegere hadde meldt fra om skadeskytingen. Dyrenes Rett har anmeldt skadeskytingen og utlover en dusør på 2000 kroner for tips som kan føre til oppklaring av saken.

https://www.nrk.no/sognogfjordane/slik-gjekk-hjortekalven-i-fleire-dagar-1.14756698

Hjortekalven er blitt påført store og langvarige lidelser. Kjeven var skutt i stykker, så kalven var ikke i stand til å ta til seg mat og drikke. Den var alene, og det kan tyde på at mora var skutt. Mordyr skal ikke skytes fra kalv, og det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand.

Hode- og nakkeskudd mot hjortedyr gir stor risiko for skadeskyting. Økokrim har uttalt at de anser dette som så uforsvarlig at det kan være straffbart uansett utfall. Enten skadeskytingen er en følge av tjuvjakt eller ordinær jakt, er det også en kriminell handling å skadeskyte dyr uten å sette i gang ettersøk.

Dette er grov dyremishandling, der en hjortekalv er blitt utsatt for store lidelser over lengre tid. En del jegere praktiserer hode- og nakkeskudd i den tro at de sparer litt kjøtt. Men når de skyter av kjeven på dyr så de blir gående til de segner om av sult, tørst og utmattelse, sparer de ikke kjøtt, de forårsaker bare ufattelige pinsler.  Det er viktig å få stoppet de som står bak denne ugjerningen og forhindre at flere dyr blir utsatt for tilsvarende lidelser. Det vil også ha preventiv effekt dersom de skyldige blir straffet.

Ingen dyr skal behøve å lide slik denne hjortekalven gjorde. Men hver høst hører vi om lignende tilfeller – dyr med avskutt kjeve, avskutte bein, knusingsskader og vomskudd – ofte en følge av at de er skutt under flukt eller i andre situasjoner der risikoen for skadeskyting er stor.  Jakt handler ikke bare om rekreasjon, naturopplevelser og gleder for jegerne. Det handler først og fremst om lidelser, redsel og død for dyrene som blir jaget.

Uviss fremtid for de ville dyrene

Gråspurv.

En ny viltforskrift har vært på høring hos Miljødirektoratet. Det er så langt kommet over 300 høringssvar – de aller fleste negative til at de ville dyrene skal få dårligere vern.

https://tema.miljodirektoratet.no/no/Horinger/Regelverk/Foreslar-ny-Viltforskrift-20197911/

Noe av det mange reagerer på er forslaget om å tillate hold av ville dyr i fangenskap for trening av jakthunder, og forslaget om å tillate skadefelling av 27 arter på egen beslutning, ved skade av «vesentlig betydning» – uten hensyn til yngletid og etterlatte unger. På denne lista befinner det seg blant annet 6 småfuglarter hvis eneste skadepotensiale er at de kan forville seg inn i forretningsbygg. Totalfreda arter som gråmåke og svartbak skal kunne felles på egen beslutning, og det samme gjelder kanadagås og stripegås, som vil leve utrygt på badestrender og grøntområder, selv om det ikke finnes dokumentasjon på helseskade ved å bade eller oppholde seg på områder der gjessene lever.

Dyrenes Rett har som mange andre organisasjoner sendt høringssvar. Det kan leses her:

Høringssvar på forslag til ny forskrift om skadefelling, om dødt vilt og om bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (2)

Den globale masseutryddelsen av dyr omtales som en «biologisk tilintetgjørelse», og den pågår for fullt også i Norge.

Den største årsaken til tap av artsmangfold er habitatødeleggelse. Jakt er den nest største årsaken. Det internasjonale naturpanelet (IPBES) vedtok tidligere i år en omfattende tilstandsrapport om jordas natur og biomangfold. Den viser at 10 prosent av verdens plante- og dyrearter nærmest er utryddet. I tillegg er rundt én million av åtte millioner dyre- og plantearter truet. 1)

Studien «Accelerated modern human–induced species losses: Entering the sixth mass extinction,» kommer med sterke advarsler. Menneskeheten har forårsaket tapet av 83 prosent av alle ville pattedyr, samt halvparten av alt planteliv, samtidig som husdyr avlet opp av mennesker eksisterer i voldsomme mengder. Studien avdekker at oppdrettsfjærfe nå utgjør 70 prosent av alle fugler på planeten, hvor kun 30 prosent er ville fugler. Bildet er enda dystrere for pattedyr. 60 prosent av alle pattedyr på jorda er husdyr. 36 prosent er mennesker og kun 4 prosent er ville dyr. 2)

Det anslås at antallet dyr på jorda kan ha blitt redusert med opptil 50 prosent i løpet av noen tiår. 13 prosent av fugleartene i verden er utrydningstruet – til sammen 1469 arter. Ytterligere 1000 arter kan nærme seg å være truet. I USA og Canada har tallet på fugler falt med 29 prosent siden 1970, et samlet tap på 2,9 milliarder fugler. 3) Den samme utviklingen sees i Europa, der 421 millioner hekkefugler er forsvunnet. 90 prosent av tilbakegangen er hos arter som tidligere har vært tallrike og utbredt, som for eksempel spurver, troster og finker – som Miljødirektoratet vil gi folk adgang til å felle på egen beslutning. 4)

Norske miljømyndigheter må ta innover seg det som resten av verden er i ferd med å få opp øynene for – at vi står overfor en global naturkrise som krever endret tankegang og handlingsmønster. I en slik situasjon kan ikke Norge forenkle adgangen til å ta livet av naturens dyr.

Kilder:

1) Ny rapport om naturens tilstand får FN til å slå alarm:

https://www.nrk.no/natur/ny-rapport-om-naturens-tilstand-far-fn-til-a-sla-alarm_-_-vanvittig-skummelt-1.14538875

2)Banebrytende studie: Menneskeheten har ødelagt 83 prosent av alt liv:

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2018/05/26/195399600/banebrytende-studie-menneskeheten-har-odelagt-83-prosent-av-alt-liv

3)Ny rapport avdekker omfattende fugledød:

https://www.nrk.no/urix/ny-rapport-avdekker-omfattende-fugledod-1.14710846?fbclid=IwAR3ukO83zXq7qRMwj6a9KJ2-yOajD8W3L6H_U5RY2U86JiEeQYK8mNmsf8U

4)NOF slår alarm – 421 millionerfugler borte på 30 år:

https://www.nrk.no/nordland/nof-slar-alarm_-421-millioner-fugler-borte-pa-30-ar-1.13206560