Dyretragedien i Troms der over 80 sauer døde: Mattilsynet var varslet, men reiste ikke ut. Anmeldes for tjenesteforsømmelse

I begynnelsen av juli 2020 fikk Mattilsynet bekymringsmelding fra Matmerk om sauer som stod uklipte og skitne i et fjøs i Målselv i Troms. Mattilsynet hadde i 2017 og 2019 fått bekymringsmeldinger om samme gård. Likevel reiste de ikke på tilsyn. De regnet med at bonden ville slippe ut dyrene, og oppfattet gården som et «normalbruk». 13. september, mer enn tre måneder senere, ble over 80 sauer funnet døde i fjøset. Den samme avdelingen mottar mye kritikk for håndtering av saken om hesteholdet på Bunes gård.

Faksimile fra Folkebladet om dyretragedien i Målselv

Sauene stod inne gjennom tre måneder og sultet i hjel, mens beitene stod grønne utenfor. Hadde Mattilsynet reist på tilsyn ville dyretragedien vært unngått. Når sauer står skitne og uklipte i et fjøs i juli, burde alarmklokker ringe. På den tiden er de fleste sauer i fjellet.

Bekymringsmelding fra Matmerk, som har med internkontroll og kvalitetssikring i landbruket å gjøre, burde blitt tatt på alvor. Tidligere bekymringsmeldinger om samme gård tilsa også at det var grunn til å undersøke.

Dyrene kunne fått hjelp. De kunne ha kommet på sommerbeite. I stedet stod de i fjøset med vinterull og sultet i hjel gjennom sommeren, etter at Mattilsynet var blitt varslet. Bonden er dømt til ett år og fire måneder fengsel for brudd på dyrevelferdsloven. Saken bør få etterspill for Mattilsynet også.

Dyretragedie på hestegård

I en tiårsperiode har den samme avdelingen i Mattilsynet fått utallige bekymringsmeldinger om vanstell og magre hester på Bunes gård. I juni i år gav Mattilsynet eier frist til 13. juni på å fôre opp to underernærte hester. Etter tilsyn 15. juli ble fristen utsatt til 15. september. I mellomtiden forsvant en av av de magre hestene fra beitet og ble funnet død 11. september.

Nå har eier fått ny frist til å fôre opp den gjenværende underernærte hesten til 15. oktober. Slik får eier sjanse etter sjanse, mens dyrene lider. 

Privat foto: En av de underernærte hestene på Bunes gård

Mattilsynet sier at de ikke kan gå for fort frem, og at de ikke vil gjøre vedtak om avliving som første tiltak. Denne saken har pågått i ca. ti år, så de har ikke gått for fort frem. Avliving trenger heller ikke å være første tiltak. De kan la hestene omplassere. 

Utallige dyr lider i Norge på grunn av at Mattilsynet ikke følger opp. Dyrehold får utvikle seg til dyretragedier under Mattilsynets oppsyn, andre utvikler seg etter bekymringsmeldinger som ikke blir fulgt opp. Dårlig dyrehold får hangle videre, og minimumskravene i lovverket blir ofte ikke oppfylt fordi Mattilsynet ikke håndhever dem. Dyr i Norge er nærmest uten beskyttelse fra det offentlige. Det eneste virkemiddelet som gjenstår når Mattilsynet svikter er å anmelde etaten for tjenesteforsømmelse.

Mattilsynet svikter dyrene og lidelsene fortsetter

Helt siden 2012 har Mattilsynet vært kjent med at samtlige dyr i et båsfjøs i Bjørnafjorden kommune har stått inne om sommeren. Ifølge flere kilder går lovbruddet enda lenger tilbake i tid, til i hvert fall 2008. I en undertegnet erklæring som Dyrenes Rett har mottatt står det at ingen storfe er blitt sett ute på 16 år.

I 9 år har Mattilsynet sporadisk dukket opp og veiledet bonden om lovverket, uten å pålegge ham å oppfylle det. Deres oppgave er ikke bare å informere om lovverket, men å sørge for at det blir fulgt. De har flere virkemidler til rådighet, som tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og aktivitetsnekt, men ingen virkemidler er benyttet. De kan også rapportere dyrehold til kommunen, som kan vurdere trekk i produksjonstillegg. Mattilsynet vil ikke informere om det er blitt gjort i dette tilfellet. De få gangene de har fattet eller varslet vedtak er vedtakene blitt lukket uten at lovverket er blitt oppfylt.

Følgene av Mattilsynets unnlatelser er at alle dyrene stod inne også årene etter 2012, mens bonden fikk stadig nye frister. Først i 2020 – 8 år etter at Mattilsynet avdekket brudd på mosjonskravet og etter omfattende press fra dyrevernere – kom kyrne ut, men bare i en luftegård, der de vasser rundt i avføring. Der står dyrene til mosjonsperioden er over, og de settes tilbake på båsen.

Grovt lovbrudd

I alle disse årene har kyrne stått bundet på bås fra de kalvet som kvige og til de ble sendt til slakteriet. De har stått lenket på samme sted døgnet rundt, året rundt og livet ut. De har ikke fått oppleve dagslys, sol, frisk luft og naturlig bevegelse. Permanent fastlenking og inaktivitetet er en stor påkjenning for ethvert individ – det fører til stivhet, dårlig beinhelse og andre helseproblemer. Denne dyremishandlingen er Mattilsynet medskyldig i.

Bilde fra 2019: Ku som aldri har vært ute
Bilde fra 2019: Ku som aldri har vært ute
Bilde fra 2019: Ku som aldri har vært ute

Bilde fra sommeren 2021

I slike korte band har kyrne stått bundet hele sitt voksne liv, uten å få en dag ute

Mattilsynet har ikke gjort noe for å hjelpe dyrene, annet enn å dukke opp av og til og minne om lovverket, og purre på luftegård. I luftegården går 10-18 kyr og kviger på betonggulv i et miljø som flyter av urin og avføring. I fjor ble det lagt ut noen matter, etter press på Mattilsynet – som mente at det ikke er et krav at kyr skal ha mjukt underlag i en luftegård. De mente heller at bonden kunne ta dyrene inn om natta. Dyrene deler på ei vannbøtte, som ikke engang dekker behovet til ett dyr. Denne bøtta er i lange perioder tom. Bekymringsmeldinger til Mattilsynet om dette har heller ikke ført frem.

Mattilsynets egne bilder viser en skitten luftegård og ei skitten bøtte med litt forurenset vann. Mattilsynet kaller det en av de beste luftegårdene de har sett. Bildene taler for seg, også bildene som Mattilsynet selv har tatt i år.

Bilde tatt av Mattilsynet 8. september 2021
Bilde tatt av frivillige sommeren 2021

Bilde tatt av Mattilsynet 8. september 2021

Bilde tatt av frivillige sommeren 2021
Bilde tatt av frivillige sommeren 2021
Bilde tatt av frivillige sommeren 2021

Bilde tatt av frivillige sommeren 2021.

Luftegård en reserveløsning

Til tross for at dyrene vasser i skitt og ikke har en tørr liggeplas, pålegger ikke Mattilsynet dyreeier å bedre reinholdet. Bildene som de selv tok under tilsyn 8. september viser det samme som frivillige har dokumentert gjennom hele sommeren – dyrene lever i et skittent, vått og utrivelig miljø i mosjonsperioden. Med vått og skittent underlag vil dyrene vegre seg for å legge seg. Det som skulle være et velferdskrav er for dyrene en plage.

Veilelder til forskrift om hold av storfe sier: «Luftegård og mosjonsgang ansees som reserveløsninger der naturlig utendørs område er meget vanskelig eller ikke tilgjengelig.» Mattilsynet skriver at bonden disponerer 11 eiendommer med til sammen 56,3 da innmarksbeite. Han har altså rikelig med beiter til alle sine dyr. Det er ingen forutsetning at beitet skal ligge ved fjøset for dyr i et båsfjøs. Det gjelder bare for løsdriftsfjøs med robotmelking.

Mattilsynet skriver at det er et klart brudd på lovverket at beite ikke blir benyttet. Likevel har de ikke pålagt eier å rette opp. Gjennom 9 år har de kun veiledet om beiting, og bonden har fått gjøre som han ville. Mattilsynet har grovt sviktet sin oppgave som forvalter av lovverket.

Mattilsynet pynter på rapporter

I rapporter etter tilsyn skriver Mattilsynet at dyrene er normalt reine, at kyrne har mjukt og tørt underlag og at kalvene har rein og tørr liggeplass. Bilder fra i sommer viser en annen virkelighet.

Bilde tatt sommeren 2021

Bilde tatt sommeren 2021

Bilde tatt sommeren 2021
Bilde tatt sommeren 2021

Historikk

Mattilsynet har i en rapport av 22. september 2021 beskrevet historikken til saken, fra lovbruddet ble oppdaget i 2012.

Juli 2012:
Alle dyrene var inne under tilsynet. Det ble fattet vedtak om at dyreeier skulle komme med en skriftlig og detaljert plan for hvordan mosjonskravet skulle oppnås. Da eier la frem en slik plan, lukket Mattilsynet vedtaket.

9. september 2014:
Nytt tilsyn. Samtlige dyr stod inne. Eier opplyste at ingen av dyrene hadde vært på sommerbeite, og han hadde ikke planer om å ha dem ut resten av beitesesongen heller. Han viste frem planer om en luftegård, som han antok skulle stå ferdig til sommer 2015.

Mattilsynet vedtok at dyreeier måtte iverksette tiltak som sikret alle storfe i dyreholdet mosjon og fri bevegelse i minimum 8 uker i sommerhalvåret. Fristen ble satt til 1. juli 2015.

9. august 2015:
Alle dyrene stod fortsatt inne. Ingen av kyrne hadde vært på beite. Arbeidet med luftegård var påbegynt. Dyreeier fikk ny frist til 1. juli 2016 med å ha ut dyrene.

1. juli 2016:
Alle dyrene stod inne. Mattilsynet fattet vedtak om løpende tvangsmulkt fra 10. august 2016 for å gjennomføre vedtaket. Da eier gav tilbakemelding 7. august om at luftegården stod ferdig og at ungdyrene ble sluppet ut, lukket de vedtaket, uten å sjekke videre.

Ingen tilsyn neste år. Ifølge kilder ble luftegården dette året benyttet til lagerplass.

21. juni 2018:
Nytt tilsyn. Det var enkelte dyr i luftegården. Resterende storfe ville ifølge bonden bli flyttet ut senere. Det ble ikke sjekket om det ble gjort.

2019:
Forholdene på gården ble dokumentert av frivillige fra august og utover. Ingen dyr ble observert i luftegården. Bilder fra dyreholdet viste at kyr, kviger og kalver stod inne. Det ble dokumentert skitne kyr på bås, som vist ovenfor, og skitne, sølete forhold for høner og kalkuner, med fôr- og drikkekar fylt opp med avføring.

Bilde tatt i 2019
Bilde tatt i 2019

Det ble etter dette mobilisert på nett for å presse Mattilsynet til å følge opp. Neste år kom kyrne for første gang ut i luftegård, og noen kvigekalver fikk en periode på beite. Det samme i 2021.

Forholdene for fjørfe er ikke dokumentert etter 2019. I sommer påpekte Mattilsynet skittent, brunt drikkevann til endene, men uten å pålegge eier å rette opp. De nøyde seg med å veilede, slik de har gjort hele tiden.

Nytt varsel om vedtak

Mattilsynet har i brev av 22. september 2021 varslet dyreeier at «vi vurderer å gi deg pålegg om å oppfylle mosjonskravet i 2022». Da har det gått 10 år der dyrene er blitt fratatt sin beiterett, og man er tilbake der det startet i 2012 – med et varsel om å oppfylle lovverket. Ordlyden i varselet gir ikke særlig grunn til forhåpning om at noe skal bli bedre. Mattilsynet skriver: «Vi kan forstå at luftegården din kan være nødvendig for å oppnå 8 ukers mosjon av kyr som står i laktasjon/aktiv melkeproduksjon i hele sommerhalvåret.» Dermed gir de bonden et smutthull til å fortsette å lure seg unna.

I luftegården vasser dyrene i flytende møkk og deler på ei vannbøtte med skittent vann. De har det ikke bedre der enn på båsen, kanskje verre siden de ofte ikke får slukke tørsten på varme dager. Dette er godt nok for Mattilsynet. De gir ikke engang bonden pålegg om å bedre reinholdet eller sikre dyrene tilstrekkelig og reint vann. De veileder angående vanntilførsel, men reinholdet i luftegården får bonden styre selv.

Anmeldelse av bonden og Mattilsynet

Både bonden og Mattilsynet er politianmeldt – bonden for mange års brudd på mosjonskravet og Mattilsynet for tjenesteforsømmelse.

Det er trolig mange slike tilfeller – dyr som aldri kommer ut og kyr som står lenket fast på båsen sommer etter sommer, uten noen gang å få oppleve gleden ved å komme ut. De får aldri en sommerdag og ser aldri ei sommereng. Det er trolig også flere tilfeller som Mattilsynet vet om, men som ikke følges opp.

Nå er det for sent for mange kyr som aldri fikk oppleve gleden ved å komme ut. Heller ikke denne sommeren fikk kyr og kviger komme på beite. Selv om beitesesongen ikke er over ennå, vil ikke Mattilsynet pålegge eier å oppfylle mosjonskravet i år heller. Mange kyr er blitt slaktet mens Mattilsynet har unndratt seg sitt ansvar. 8 kyr ble slaktet i sommer og ei ku selvdøde av mastitt, etter forsøk på å behandle henne. Mattilsynet viser til dette i den siste rapporten, uten å nevne kuas lidelser med ett ord. De veileder ikke engang eier om å forhindre slike tilfeller i fremtiden.

Mattilsynet må presses til å gjøre jobben sin

Mens de fleste reagerer med forferdelse over at dyr behandles så dårlig, viser Mattilsynet en likeglad holdning. De er mest opptatt av at de belastes med mange bekymringsmeldinger og at vi tar opp deres tid når vi ringer dem. Hadde de fulgt opp hadde de sluppet alle disse henvendelsene. Hadde de jobbet effektivt ville de spart seg for mye unødig arbeid. De kunne pålagt bonden å slippe ut dyrene sommeren 2012, og om nødvendig benyttet opptrappende virkemidler. Da hadde de spart seg selv for mye arbeid, og viktigst – de ville spart dyrene for mye lidelser.

Når vi etterlyser handling hevder Mattilsynet at de følger opp, om ikke så raskt som vi forventer. Vi forventer virkelig at det ikke skal ta 10 år å sørge for at en bonde som bryter mosjonskravet og som har over 50 mål med innmarksbeite, får dyrene på beite. Vi forventer at kyr som har stått permanent oppbundet i årevis skal få hjelp før det er for sent. Vi forventer at den etaten som er satt til å ivareta dyrevelferden og forvalte lovverket gjør jobben sin. Vi forventer også at de som har ansvar for denne viktige oppgaven har litt empati med dyrene.

Mattilsynet Bergen og omland bør fortsatt få henvendelser, inntil dyrene får det minimum av 8 uker på beite som de har rett på. En skitten og utrivelig luftegård er ikke et egnet sted å oppfylle mosjonskravet. Mattilsynet hevder at alle dyrene utenom ei ku har fått 8 uker i luftegården i sommer, fra den ble tatt i bruk ca. 25. mai og til kalvingen var i gang i midten av juli. Dette tidsrommet utgjør ikke 8 uker, og kyrne tas vanligvis inn i god tid før kalving. Slik pynter Mattilsynet på virkeligheten, selv om 8 uker i skitt og søle og med lite og forurenset vann ikke har noe med velferd å gjøre. Likevel vil Mattilsynet fortsette å la bonden mosjonere kyrne i luftegården. Det betyr at alt kan fortsette som før.

Mattilsynet sentralt bør også kontaktes, og Landbruks- og matdepartementet bør få kjennskap til hvordan Mattilsynet opererer. Skriv gjerne også til TINE og fortell hva du synes om at deres leverandør behandler dyrene så dårlig. Denne bonden har i mange år fått ekstra betalt for å levere sommermelk fra kyr som har stått på bås hele sommeren, og som nå vansmekter i en skitten luftegård i mosjonsperioden.

postmottak@lmd.dep.no
postmottak@mattilsynet.no
forbruker@tine.no

Båskyrne som aldri kommer på beite. Nok er nok – nå er Mattilsynet anmeldt

Mattilsynet har ansvar for å ivareta dyrevelferden, men de svikter gang på gang. Ofte er det først når forholdene er så forferdelige at dyr er utsulta eller døende at det blir tatt affære. Da er det som regel for sent for dyrene. I noen tilfeller får bonden straff, men i de aller fleste tilfellene får vedkommende fortsette sitt dyrehold. Slik er dyrevelferden i Norge.

På en gård i Bjørnafjorden kommune står det kyr på bås som aldri har vært på beite. Ifølge flere kilder har mosjonskravet blitt brutt i hvert fall siden 2008. Mattilsynet ble kjent med forholdene under et tilsyn i 2012. I alle disse årene har Mattilsynet veiledet, oppfordret og ikke fulgt opp egne vedtak, men bare lukket sakene, slik at dyrene til dags dato ikke har kommet på beite. 

Ni år med svik

I 2012 påla Mattilsynet eier å legge frem en plan for oppfylling av mosjonskravet. Eier la frem en plan og Mattilsynet lukket saken. De to neste årene stod dyrene fortsatt inne. I 2014 påla Mattilsynet igjen eier å oppfylle mosjonskravet. Eier opplyste at han hadde planer om en luftegård. De to neste somrene stod dyrene fortsatt inne. I 2016 gav Mattilsynet eier varsel om tvangsmulkt. Eier opplyste at luftegården stod ferdig, og saken ble lukket uten tvangsmulkt. To år gikk før Mattilsynet kom på nytt tilsyn. Da stod det ungdyr i luftegården. Høsten 2019 ble forholdene på gården dokumentert, og neste år ble det mobilisert på nett for å få Mattilsynet til å følge opp. Det førte til at kvigekalvene for første gang kom på beite, mens kviger og kyr bare kom ut i luftegården. Slik har det vært også i 2021.

I luftegården står og ligger dyrene på vått underlag med mye møkk som samler seg opp. Den eneste perioden de blir løst fra båsen og får bevege seg fritt, rusler de rundt på betong i sin egen avføring. Kalvingen starter i midten av juli. Etter denne tiden står kyrne på båsen.

Lovbrudd får ingen konsekvenser

Det er et alvorlig lovbrudd å holde kyr lenket på bås året rundt og livet ut. Likevel har Mattilsynet ikke reagert med økonomiske sanksjoner. I stedet har de latt lovbruddet fortsette år etter år, og kommet dyreeier i møte ved å la ham finne en løsning for lufting som tjener ham, men som ikke tjener dyrene.

Mattilsynet har fått utallige bekymringsmeldinger, mailer og telefoner. Det er mobilisert på nett, men alt som kommer ut av det er at Mattilsynet reiser på tilsyn, oppsummerer forholdene, veileder om avvik og reiser derifra uten å følge opp.

I sommer har det vært flere bekymringsmeldinger til Mattilsynet om lite vann til dyrene i luftegården. I juli bad vi Mattilsynet om å ta en telefon til eier, da dyrene stod i lange perioder uten vann i 30 varmegrader. Svaret var at de skulle se hva de kunne gjøre med vannbøtta. De gjorde ingenting. Vi sendte i stedet melding direkte til dyreeier.

Gjennom to år er det blitt dokumentert uverdige forhold – skitne dyr, skittent levemiljø, skittent drikkevann eller mangel på drikkevann, en syk katt som ikke fikk oppfølging og ei ku som selvdøde av mastitt i fjøset, etter å ha blitt forsøkt behandlet av veterinær. Dette er beskrevet av Mattilsynet i rapporter, men de har likevel så langt konkludert med at det ikke er behov for videre oppfølging.

Alle dyrene er ikke like skitne som denne kua. De fleste dyrene beskrives av Mattilsynet som normalt reine. Men det som er dokumentert utenom tilsynene er bekymringsfullt. Det gjelder også forholdene for fuglene.

Det eneste pålegget Mattilsynet har gitt de to siste årene var å fjerne ei gravemaskin fra luftegården til hestene for å gi dyrene større uteområde. Pålegget gjaldt også fremtidig lagring av gjenstander i luftegården. Senere opphevet Mattilsynet pålegget da antallet hester ble redusert. Siste tilsynsrapport viser at en traktor og ei avlesservogn nå er plassert i luftegården i tillegg til gravemaskina. Dette illustrerer problemet. Mattilsynet følger ikke opp og eier er klar over at han kan gjøre som han vil.

Total svikt i systemet

Tilsynet fungerer ikke. Det er det samme problemet med Mattilsynet flere steder. Folk står maktesløse og det finnes ingen instans å henvende seg til, da systemet beskytter seg selv. Mattilsynet er selv klageinstans for saker som angår Mattilsynet, og Landbruks- og matdepartementet er opptatt av å verne næringsinsteressene.

Mattilsynet har klare plikter som offentlige ansatte, og unnlatelse av å oppfylle disse pliktene rammes av straffeloven § 324 og § 325. Vi har derfor anmeldt Mattilsynet for tjenesteforsømmelse. De som svikter dyrene så grovt bør ikke sitte i stillinger som innebærer ansvar for dyrevelferd. Når Mattilsynet gjør en så elendig jobb er dyrene uten beskyttelse fra det offentlige.

Bonden er samtidig anmeldt for å ha brutt mosjonskravet i mange år.

Vi reagerer også på at TINE, som er blitt varslet flere ganger om denne saken, ikke gjør noe. De reklamerer for kyr på beite, fullt klar over at mange kyr – som i dette tilfellet båskyr – aldri ser ei sommereng.

Vær med å kjempe for dyrene

Vi gir ikke opp før dyrene får sin beiterett. Politikerne er også kontaktet om denne saken. Men det trengs hjelp fra flere. Vær med å skrive til landbruks- og matministeren om problemet med at dyrene ikke får det minimum av velferd som det er politisk bestemt at de skal få. Skriv også til Mattilsynet, avdeling Bergen og omland, og krev at de følger opp lovverket, retter opp i uverdige forhold og pålegger eier å slippe dyrene på beite.

postmottak@lmd.dep.no

postmottak@mattilsynet.no

Vær med å motvirke en styrt avvikling av tamfuglhold på friland i Norge

Omtrent en måned i frihet var alt tamfuglene i 37 kommuner på Østlandet fikk før de igjen ble innestengt. Et nytt portforbud er innført på ubestemt tid og har ført til at mange fugler nå er innestengt i sommervarmen.

Portforbud midt på sommeren skaper enorme utfordringer for fugler og folk. Småbønder som har noen hundre høner på friland, gjerne basert på mobile hus, kan ikke sperre fuglene inne uten at det fører til hakking, lidelser og død. Mange forteller om slike erfaringer fra forrige runde med portforbud.

Høner, kalkuner og andefugler er beitedyr som livnærer seg av gress og annen vegetasjon. Andefugler er tilpasset et liv i nær tilknytning til vann. Det lar seg ikke gjøre å gi fuglene gode nok forhold inne eller i en overbygd luftegård om sommeren. Trange forhold inne, høy luftfuktighet, varmestress og vantrivsel gir grobunn for sykdommer.

Portforbud tvinger frem avvikling

Praktiske og dyrevelferdsmessige hensyn fører til at mange velger å slakte ned. For hvert portforbud tvinges mange til å avvikle. På denne måten presses småskala dyrehold litt etter litt bort, til fordel for mer industriell drift. Dette er i strid med en utvikling mot mer dyrevennlig og naturlig dyrehold som er ønsket av EU og flere politiske partier i Norge.

Så vidt vi vet er Norge det eneste landet i Europa som innfører portforbud midt på sommeren. Våre naboland har høyere fokus på dyrevelferd. I Danmark innebærer portforbud krav om inngjerding uten tett tak. For innhegninger større enn 40 kvm er det krav om nett eller lignende for å hindre direkte kontakt med villfugler. For vannfugler gjelder mindre strenge regler for å ivareta dyrevelferden. Sverige har et lignende regelverk for hobbybesetninger.

Utbrudd i en kommersiell besetning i Danmark i sommer førte til portforbud i en sone på tre kilometer rundt utbruddet. I Norge innføres soner over flere kommuner for hvert funn av fugleinfluensa hos villfugler. Ved nye funn utvides sonene raskt til å omfatte fylker og landsdeler.

Norge opprettholder også portforbudet lenger enn våre naboland. Selv uten funn av fugleinfluensa i Norge i 2006 og 2017, varte portforbudet til 1. juni.

Fjørfeindustrien skaper og sprer høypatogen fugleinfluensa

Høypatogen fugleinfluensa finnes ikke naturlig blant villfugler, men er en følge av muterte virus i fjørfeanlegg med tusener eller hundretusener av fugler i tettpakka homogen monokultur. Dette er forhold som også gir stort potensiale for pandemier.

En oversikt fra EU viser stor overvekt av utbrudd i innendørs lukka besetninger. Det finnes ingen dokumentasjon på smitteoverføring fra utegående tamfugler til innendørs besetninger.

Flere forskere og organisasjoner, som GRAIN og Worldwatch Institute, viser til eksempler som tyder på en annen smittevei. Når virus muterer i dyrefabrikker sprer de seg lett til miljøet rundt og videre til andre fabrikker i inn- og utland, gjennom handel med fjørfe og fjørfeprodukt. Et bredt nettverk av handelsforbindelser sørger for stort spredningspotensiale.

Linda Madsens doktorgradsavhandling fra 2015, Avian flu mobilities. Following bio (in)securities in Turkey and beyond, viser hvordan bakgårdshøner fikk skylden for utbrudd av fugleinfluensa i kommersielle besetninger i Tyrkia. Fjørfeindustrien ble ikke nevnt i tyrkiske myndigheters rapporter. Myndighetene innførte forbud mot å ha tamfugler ute, og det ble gjort forsøk på å avskaffe bakgårdshøner og innføre lukka bakgårdskollektiv.  Senere viste det seg at utbruddene var forbundet med fjørfeindustrien og at ingen villfugler hadde testet positivt. 1)

Et mer naturlig liv er løsningen

Vi vil aldri oppnå en risikofri natur, og løsningen er ikke å frata dyrene kontakt med det naturlige. I stedet bør fuglenes immunforsvar styrkes gjennom gode forhold, god plass, frisk luft og sol. Det er dette som bør være løsningen når industrilandbruket skaper lidelser, sykdommer, resistente bakterier og virus som muterer og gir fare for nye pandemier.

Skriv gjerne til Mattilsynet, Veterinærinstituttet og landbruks- og matministeren. Med innføring av portforbud i store områder for hvert funn av fugleinfluensa i naturen, blir det umulig å gi fuglene et godt liv hvor de får dekket sine naturlige behov. I praksis vil dette være en styrt avvikling av småskala-, økologisk- og hobbyfuglehold, og en utvikling mot mer industrialisering av dyreholdet. Det kan vi ikke la skje!

Mattilsynet: postmottak@mattilsynet.no

Veterinærinstituttet: postmottak@vetinst.no

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad: postmottak@lmd.dep.no

Kilder:

Utendørs fuglehold er løsningen – ikke problemet. En samling kilder på sammenhengen mellom fjørfeindustrien og høypatogen fugleinfluensa: https://dyrenesrett.com/2021/04/29/utendors-fugler-er-losningen-ikke-problemet/

1) Doktoravhandling: Avian flu mobilities. Following bio (in)securities in Turkey and beyond: https://www.researchgate.net/publication/282322429_Avian_flu_mobilities_Following_bioinsecurities_in_Turkey_and_beyond

.


.



.



Konstruktive løsninger på måkeproblematikken

Foto: Marina Kovrigina

Måker i byen er blitt en konflikt som preger mediebildet hver sommer. Mange klager på måkenes sult og deres skinnangrep for å beskytte ungene. Det foregår mye lovbrudd mot måker, og i mange områder forsvinner måkeungene. Mislykket hekking skaper stress hos fuglene og forsterker beskyttelsesadferden, som igjen fører til mer konflikter. Løsningen som ofte foreslås er å hindre mattilgang for måkene i byen. Dette vil ikke løse problemet, men bare forflytte det til nye konfliktområder.

I Mandal har Naturvernforbundet i Lindesnes satt i gang et prosjekt for fiskemåker og terner. Det tilrettelegges for trygg hekking i skjærgården og med flåteløsninger. Dette har ført til at ternene i fjor oppnådde det beste hekkeresultatet på 20 år. Det har også vært tilrettelagt for hekking for fiskemåker på tak av industribygg, i samarbeid med bedriftene. Dette prosjektet er under utvikling. I tillegg benyttes noen steder gjerder for å holde måkeungene på plass. Denne facebooksaken beskriver litt av prosjektet:
https://www.facebook.com/511481035678798/posts/1408654122628147/

Resultatene i Mandal er svært lovende. Dette kan være en modell å jobbe etter for andre byer og kommuner. Naturvernforbundet i Lindesnes sier at de gjerne bistår kommuner og privatpersoner som ønsker å gjøre konstruktive tiltak for måkene i sitt nærområde.

Det nytter ikke å vente på at måkene skal flytte tilbake til de opprinnelige hekkeområdene av seg selv. Mattilgangen i havet er dårlig som følge av overfiske og klimaendring. Denne situasjonen forverres ved at fiskeavfallet tas på land. Dette i tillegg til nedbygging av leveområder, utbygging av strandsoner med hytter, båthavner, m.m., forstyrrelser fra folk og predasjon fra særlig rømt oppdrettsmink, tvinger måkene til å forflytte seg fra fuglefjell til hustak. Løsningen er ikke å hindre hekking og nekte dem matavfall, og på den måten prøve å drive dem ut av byen. Vi kan ikke fordrive måkene fra deres siste skanse og ta fra dem deres siste livberging.

Vi håper at det i stedet er interesse for å legge til rette for hekking i avsatte områder, fortrinnsvis i skjærgården, etter mønster fra Naturvernforbundet i Lindesnes. I områder der det er ønskelig at måkene oppholder seg bør det oppfordres til fornuftig mating, eventuelt opprettes matstasjoner.

7 av 10 måkearter som hekker i Norge er rødlistet, og rødlistestatusen vil trolig forverres for flere arter. Vi har en forpliktelse til å verne om disse artene. Det krever at vi ser etter løsninger, og ikke bare bruker ressurser på tiltak som skal hindre hekking og fordrive måkene. På den måten kan vi fremskynde utryddelse av utrydningstrua arter.