Vær med å motvirke en styrt avvikling av tamfuglhold på friland i Norge

Omtrent en måned i frihet var alt tamfuglene i 37 kommuner på Østlandet fikk før de igjen ble innestengt. Et nytt portforbud er innført på ubestemt tid og har ført til at mange fugler nå er innestengt i sommervarmen.

Portforbud midt på sommeren skaper enorme utfordringer for fugler og folk. Småbønder som har noen hundre høner på friland, gjerne basert på mobile hus, kan ikke sperre fuglene inne uten at det fører til hakking, lidelser og død. Mange forteller om slike erfaringer fra forrige runde med portforbud.

Høner, kalkuner og andefugler er beitedyr som livnærer seg av gress og annen vegetasjon. Andefugler er tilpasset et liv i nær tilknytning til vann. Det lar seg ikke gjøre å gi fuglene gode nok forhold inne eller i en overbygd luftegård om sommeren. Trange forhold inne, høy luftfuktighet, varmestress og vantrivsel gir grobunn for sykdommer.

Portforbud tvinger frem avvikling

Praktiske og dyrevelferdsmessige hensyn fører til at mange velger å slakte ned. For hvert portforbud tvinges mange til å avvikle. På denne måten presses småskala dyrehold litt etter litt bort, til fordel for mer industriell drift. Dette er i strid med en utvikling mot mer dyrevennlig og naturlig dyrehold som er ønsket av EU og flere politiske partier i Norge.

Så vidt vi vet er Norge det eneste landet i Europa som innfører portforbud midt på sommeren. Våre naboland har høyere fokus på dyrevelferd. I Danmark innebærer portforbud krav om inngjerding uten tett tak. For innhegninger større enn 40 kvm er det krav om nett eller lignende for å hindre direkte kontakt med villfugler. For vannfugler gjelder mindre strenge regler for å ivareta dyrevelferden. Sverige har et lignende regelverk for hobbybesetninger.

Utbrudd i en kommersiell besetning i Danmark i sommer førte til portforbud i en sone på tre kilometer rundt utbruddet. I Norge innføres soner over flere kommuner for hvert funn av fugleinfluensa hos villfugler. Ved nye funn utvides sonene raskt til å omfatte fylker og landsdeler.

Norge opprettholder også portforbudet lenger enn våre naboland. Selv uten funn av fugleinfluensa i Norge i 2006 og 2017, varte portforbudet til 1. juni.

Fjørfeindustrien skaper og sprer høypatogen fugleinfluensa

Høypatogen fugleinfluensa finnes ikke naturlig blant villfugler, men er en følge av muterte virus i fjørfeanlegg med tusener eller hundretusener av fugler i tettpakka homogen monokultur. Dette er forhold som også gir stort potensiale for pandemier.

En oversikt fra EU viser stor overvekt av utbrudd i innendørs lukka besetninger. Det finnes ingen dokumentasjon på smitteoverføring fra utegående tamfugler til innendørs besetninger.

Flere forskere og organisasjoner, som GRAIN og Worldwatch Institute, viser til eksempler som tyder på en annen smittevei. Når virus muterer i dyrefabrikker sprer de seg lett til miljøet rundt og videre til andre fabrikker i inn- og utland, gjennom handel med fjørfe og fjørfeprodukt. Et bredt nettverk av handelsforbindelser sørger for stort spredningspotensiale.

Linda Madsens doktorgradsavhandling fra 2015, Avian flu mobilities. Following bio (in)securities in Turkey and beyond, viser hvordan bakgårdshøner fikk skylden for utbrudd av fugleinfluensa i kommersielle besetninger i Tyrkia. Fjørfeindustrien ble ikke nevnt i tyrkiske myndigheters rapporter. Myndighetene innførte forbud mot å ha tamfugler ute, og det ble gjort forsøk på å avskaffe bakgårdshøner og innføre lukka bakgårdskollektiv.  Senere viste det seg at utbruddene var forbundet med fjørfeindustrien og at ingen villfugler hadde testet positivt. 1)

Et mer naturlig liv er løsningen

Vi vil aldri oppnå en risikofri natur, og løsningen er ikke å frata dyrene kontakt med det naturlige. I stedet bør fuglenes immunforsvar styrkes gjennom gode forhold, god plass, frisk luft og sol. Det er dette som bør være løsningen når industrilandbruket skaper lidelser, sykdommer, resistente bakterier og virus som muterer og gir fare for nye pandemier.

Skriv gjerne til Mattilsynet, Veterinærinstituttet og landbruks- og matministeren. Med innføring av portforbud i store områder for hvert funn av fugleinfluensa i naturen, blir det umulig å gi fuglene et godt liv hvor de får dekket sine naturlige behov. I praksis vil dette være en styrt avvikling av småskala-, økologisk- og hobbyfuglehold, og en utvikling mot mer industrialisering av dyreholdet. Det kan vi ikke la skje!

Mattilsynet: postmottak@mattilsynet.no

Veterinærinstituttet: postmottak@vetinst.no

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad: postmottak@lmd.dep.no

Kilder:

Utendørs fuglehold er løsningen – ikke problemet. En samling kilder på sammenhengen mellom fjørfeindustrien og høypatogen fugleinfluensa: https://dyrenesrett.com/2021/04/29/utendors-fugler-er-losningen-ikke-problemet/

1) Doktoravhandling: Avian flu mobilities. Following bio (in)securities in Turkey and beyond: https://www.researchgate.net/publication/282322429_Avian_flu_mobilities_Following_bioinsecurities_in_Turkey_and_beyond

.


.



.



Konstruktive løsninger på måkeproblematikken

Foto: Marina Kovrigina

Måker i byen er blitt en konflikt som preger mediebildet hver sommer. Mange klager på måkenes sult og deres skinnangrep for å beskytte ungene. Det foregår mye lovbrudd mot måker, og i mange områder forsvinner måkeungene. Mislykket hekking skaper stress hos fuglene og forsterker beskyttelsesadferden, som igjen fører til mer konflikter. Løsningen som ofte foreslås er å hindre mattilgang for måkene i byen. Dette vil ikke løse problemet, men bare forflytte det til nye konfliktområder.

I Mandal har Naturvernforbundet i Lindesnes satt i gang et prosjekt for fiskemåker og terner. Det tilrettelegges for trygg hekking i skjærgården og med flåteløsninger. Dette har ført til at ternene i fjor oppnådde det beste hekkeresultatet på 20 år. Det har også vært tilrettelagt for hekking for fiskemåker på tak av industribygg, i samarbeid med bedriftene. Dette prosjektet er under utvikling. I tillegg benyttes noen steder gjerder for å holde måkeungene på plass. Denne facebooksaken beskriver litt av prosjektet:
https://www.facebook.com/511481035678798/posts/1408654122628147/

Resultatene i Mandal er svært lovende. Dette kan være en modell å jobbe etter for andre byer og kommuner. Naturvernforbundet i Lindesnes sier at de gjerne bistår kommuner og privatpersoner som ønsker å gjøre konstruktive tiltak for måkene i sitt nærområde.

Det nytter ikke å vente på at måkene skal flytte tilbake til de opprinnelige hekkeområdene av seg selv. Mattilgangen i havet er dårlig som følge av overfiske og klimaendring. Denne situasjonen forverres ved at fiskeavfallet tas på land. Dette i tillegg til nedbygging av leveområder, utbygging av strandsoner med hytter, båthavner, m.m., forstyrrelser fra folk og predasjon fra særlig rømt oppdrettsmink, tvinger måkene til å forflytte seg fra fuglefjell til hustak. Løsningen er ikke å hindre hekking og nekte dem matavfall, og på den måten prøve å drive dem ut av byen. Vi kan ikke fordrive måkene fra deres siste skanse og ta fra dem deres siste livberging.

Vi håper at det i stedet er interesse for å legge til rette for hekking i avsatte områder, fortrinnsvis i skjærgården, etter mønster fra Naturvernforbundet i Lindesnes. I områder der det er ønskelig at måkene oppholder seg bør det oppfordres til fornuftig mating, eventuelt opprettes matstasjoner.

7 av 10 måkearter som hekker i Norge er rødlistet, og rødlistestatusen vil trolig forverres for flere arter. Vi har en forpliktelse til å verne om disse artene. Det krever at vi ser etter løsninger, og ikke bare bruker ressurser på tiltak som skal hindre hekking og fordrive måkene. På den måten kan vi fremskynde utryddelse av utrydningstrua arter.

Fugleinfluensa: Utendørs fuglehold er løsningen – ikke problemet

Mens fokuset er på villfugler og utendørs tamfugler, viser dokumentasjon fra flere land at kilden til fugleinfluensa er fjørfeindustrien, og at viruset hovedsakelig spres via handel med fjørfe – deres kyllinger, egg, kjøtt, fjær, gjødsel og fôr – fra en fabrikkgård til en annen, langs veier og andre handelsruter, og ikke via de ville fuglenes trekkruter.

Dette skriver GRAIN – en internasjonal ikke-statlig organisasjon som fremmer bærekraftig forvaltning og bruk av biologisk mangfold i landbruket. [1]

«Alle er fokusert på trekkfugler og bakgårdskyllinger som problemet,» sier Devlin Kuyek fra GRAIN. “Men de er ikke effektive vektorer av høypatogen fugleinfluensa.»

Rapporten fra GRAIN utfordrer den offisielle oppfatningen: «H5N1 er i hovedsak et problem knyttet til industriell fjørfepraksis. Dets episenter er fabrikkgårdene i Kina og Sørøst-Asia. Selv om ville fugler kan bære sykdommen, i det minste over korte avstander, er den viktigste vektoren den internasjonale fjørfeindustrien, som sender sine produkter og avfall over hele verden gjennom et mangfold av kanaler.»

Frikjenner villfuglene

GRAIN viser til at fugleinfluensa har eksistert fredelig med ville fugler, småskala fjørfeavl og levende markeder i århundrer uten å utvikle seg til en farligere form. En forklaring på dette er at utendørs fjørfeflokker har lav dyretetthet og rikelig med genetisk mangfold. Derimot er de intensive fjørfefarmene, hvor tusener eller hundretusener av genetisk like fjørfe oppdrettes innendørs uten å se dagslys, et ideelt miljø for å spre sykdommer og forårsake rask mutasjon av et mildt virus til en mer patogen og svært overførbar stamme, slik som H5N1.

Fabrikkgårder gir de perfekte forhold for fugleinfluensa, på grunn av stor dyretetthet og dårlig hygiene, kombinert med fuglenes mangel på genetisk mangfold. I dette miljøet utvikler milde virus seg raskt mot mer patogene og svært overførbare former, og blir i stand til å hoppe fra en art til en annen. De sprer seg lett tilbake til ville fugler, som er forsvarsløse mot disse nye stammene. Fabrikkgårdene produserer forurenset luft og utslipp, som fører til at ville fugler smittes.

«Det vi sier er at H5N1 er et fjørfevirus som dreper ville fugler, ikke omvendt,» sier Devlin Kuyek.

Organisasjonens syn støttes av BirdLife International, som observerer trekkveiene til ville fugler. Med få unntak er det en begrenset sammenheng mellom mønsteret og tidspunktet for spredning blant tamfugler og fugletrekk, ifølge organisasjonen. Den peker på at de fleste av fugleinfluensautbruddene i sørøst-asiatiske land kan knyttes til bevegelse av fjørfe og fjørfeprodukter.

Debatten har bygd seg opp rundt et bestemt masseutbrudd i 2005 blant gjess ved Qinghai-innsjøen i Nord-Kina. Den allment aksepterte offisielle forklaringen er at trekkfugler bar viruset vestover derifra til Russland og Tyrkia. Men ifølge BirdLife Internationals Dr Richard Thomas, vandrer ingen arter fra Qinghai vest til Øst-Europa. «Mønsteret for utbrudd følger store vei- og jernbaneruter, ikke trekkfuglenes ruter,» sier han. [1]

Det Qinghai-innsjøen har, er imidlertid mange omkringliggende intensive fjørfefarmer.

Beviset

Det geografiske og tidsmessige beviset peker direkte på transport av fjørfe.

«Beviset vi ser igjen og igjen, fra Nederland i 2003 til Japan i 2004 til Egypt i 2006, er at dødelig fugleinfluensa bryter ut i store industrielle kyllingfarmer og deretter sprer seg,» sier Devlin Kuyek i GRAIN. De viser til en rekke eksempler:

I 2006 begynte det nigerianske fugleinfluensautbruddet på en enkelt fabrikkgård i Kaduna i Nord-Nigeria. Denne fabrikkgården er kjent for å importere uregulerte rugeegg fra Tyrkia. Det er sannsynlig at handel med fjørfe fra et allerede infisert område (Tyrkia) var kilden til utbruddet i Nigeria. Viruset spredte seg til 30 andre fabrikkgårder, deretter raskt til nabohageflokker, og tvang allerede fattige bønder til å drepe tamfuglene sine.

Dette er ikke unikt. Lokale myndigheter i India mener at H5N1 vokste ut og spredte seg fra en fabrikkgård som eies av landets største fjørfefirma, Venkateshwara Hatcheries.

I Malaysia var dødeligheten av fugleinfluensa blant landsbyboernes frilandskyllinger bare 5 prosent, noe som tyder på at viruset ikke smitter effektivt blant småskala kyllingflokker.

I Laos skjedde 42 av de 45 utbruddene av fugleinfluensa våren 2004 på fabrikker, og 38 var i hovedstaden Vientiane. Laos mottar leveranser fra klekkerier i Thailand, et land som på den tiden hadde utbrudd av fugleinfluensa. De eneste tilfellene av fugleinfluensa som oppstod i Laos blant fjørfe i bakgårder, som utgjør over 90 prosent av landets totale fjørfeproduksjon, var rundt fabrikkgårder.

Da H5N1 dukket opp i en avsidesliggende landsby i det østlige Tyrkia, ble det opprinnelig skyldt på trekkfugler. Men da landsbyboerne gav sin side av historien, kom det frem at deres syke fugler var nært forbundet med en stor fabrikkgård i nærheten. FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) har nå erkjent at fjørfehandelen spredte H5N1 i Tyrkia.

England hadde sitt første utbrudd av H5N1 på en enorm kalkunfarm med 160 000 fugler og et kjøttforedlingsanlegg. Infisert kalkunkjøtt importert fra selskapets fabrikkanlegg i Ungarn antas å være den opprinnelige kilden til sykdommen, ifølge britiske myndigheter.

Sammenhengen

Flere forskere og eksperter peker på sammenhengen mellom fjørfeindustrien og utviklingen og spredningen av høypatogen fugleinfluensa.

Danielle Nierenberg er forskningsassistent for Worldwatch Institute og forfatter av rapporten «Vital Signs 2007–2008» , som ble publisert i 2007 under den årlige konferansen i the American Association for Advancement of Science (AAAS) i San Francisco. [2]

Rapporten peker på at veksten i fabrikkgårder, deres nærhet til overbefolka byer i utviklingsland og den globale fjørfehandelen er årsak til spredningen av fugleinfluensa.

Fugleinfluensa har eksistert blant flokker i bakgården i århundrer, uten å utvikle seg til de patogene former som det dødelige H5N1-viruset. Handel med fjørfe fra fabrikkanleggene oppgis som årsak til spredning av sykdommen til småbrukere.

En intensiv fjørfefarm gir de beste forholdene for mutasjon og smitte. Tusenvis av fugler samlet i et lukket, varmt og støvete miljø er svært gunstig for overføring av smittsomme sykdommer. Generasjon etter generasjon av fugler som er avlet for rask vekst og høy kjøttfylde har gjort at fuglenes immunforsvar er mindre i stand til å takle infeksjoner, og det er en høy grad av genetisk ensartethet i flokkene, noe som letter spredningen.

De forente nasjoners mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) i Roma og WHO legger skylden på villfugler og utegående tamfugler for spredning av viruset. Som et resultat har minst 15 nasjoner begrenset eller forbudt produksjon av fugler i friland og bakgård. «Det kan gjøre mer skade enn godt,» sa Nierenberg.

Flere eksperter peker på det samme:

«Våre undersøkelser viser at global fjørfehandel og trekkfugler er involvert i spredningen av H5N1,» sa Peter Daszak, administrerende direktør for Consortium for Conservation Medicine i New York og ekspert på spredning av dyresykdommer. [2]

«Kombinasjonen av et stort antall oppdrettede fugler, den internasjonale handelen med fjørfe og trekkfugler er en perfekt kombinasjon for den globale spredningen av sykdommer,» sa Daszak.

«Den patogene H5N1-formen av fugleinfluensa utvikler seg vanligvis ikke hos ville fugler eller fjørfe i hagen fordi bestandene er for spredte og mangfoldige,» sa Cathy Holtslander, prosjektorganisator for Beyond Factory Farming Coalition. [2]

«Å konsentrere et stort antall dyr på små areal, mate dem billigst mulig mat, sentralisere og påskynde prosessen og distribuere produktet bredt over hele verden, er den perfekte oppskriften på å spre sykdom,» sa Holtslander.

Robert G. Wallace, evolusjonsbiolog ved Institute for Global Studies ved universitetet i Minnesota og forfatter av boka «Big Farms Make Big Flu», viser til at høypatogen influensa ikke ble funnet i vill vannfugl noe sted før 2005. Det første tilfellet av høypatogen fugleinfluensa på fjørfefarmer ble første gang oppdaget i 1996 på gjess i Kina. Dette sammenfalt med den eksplosive veksten av fjørfeindustrien på 1990-tallet. Nå inntreffer høypatogene fugleinfluensautbrudd nesten hvert år. [3]

Wallace peker på at bransjen unnlater å adressere hvorfor flere influensastammer, inkludert H5N2 og mange av de andre nye H5Nx-stammene, utvikler en dødelighet i fjørfeet som ikke finnes hos de fleste vannfugler. De nye stammene har også justert seg molekylært. Det vil si at viruset utvikler nye egenskaper som passer for å smitte fjørfe.

Næringen og dens samarbeidspartnere i regjeringen klandrer ville vannfugler, som fungerer som reservoar for mange influensastammer, for de nye fjørfeutbruddene. For eksempel hevder forskning i regi av universitetet i Minnesota at klimaendringer påvirker vannfuglenes økologi og fører til fugleinfluensa som industrielt fjørfehold i Minnesota er utsatt for. I motsetning til bransjens påstand fant imidlertid omfattende prøvetaking utført av statlige ornitologer ingen H5N2 i vill vannfugl i Minnesota.

«Fraværet av bevis er likevel ingen hindring for antagelser i industriens favør om utbruddets art,» sier Wallace. «Å fokusere på ville vannfugler og klimaendringer flytter fokuset fra en industriell modell av fjørfeproduksjon som en voksende vitenskapelig litteratur indikerer er en potensiell katastrofal folkehelsefare.»

Wallace advarer om at intensivt husdyrhold – oppdrett av tusenvis av fjørfe i tettpakket homogen monokultur – tilbyr mye mat for influensa og andre patogener, og ansporer utviklingen av eksplosiv dødelighet. Når H5Nx tilpasser seg fjørfe som titusener av mennesker håndterer daglig, øker sannsynligheten for at en dødelig menneskespesifikk influensa dukker opp.

Flest utbrudd i innendørs besetninger

EFSA, det europeiske Mattilsynet, har lansert en ny vitenskapelig rapport om utbruddene av fugleinfluensa i EU fra desember 2020 til februar 2021. [4]

Det var i denne perioden 126 utbrudd hos fjørfe i EU, hvorav 78 av besetningene var innendørs. I 18 besetninger med utbrudd hadde fuglene friluftstilgang. Det er ingen informasjon om de resterende 30 besetningene.

I 62 prosent av utbruddene har altså tamfuglene vært helt innestengt, mens kun 14 prosent av besetningene med utbrudd hadde utetilgang.

Dette viser at tiltaket med å tvinge tamfuglene innendørs er feilslått.

Norge har svært strenge importregler. Dette, og ikke tiltakene som er rettet mot villfugler og utegående tamfugler, er trolig grunnen til at det ikke har vært utbrudd av fugleinfluensa i fjørfenæringen i Norge.

Lake Constance-prosjektet:

Et forskningsprosjekt i området rundt Bodensjøen i 2005/2006, der 12 fjørfegårder ble overvåket i et halvt år, gav en klar konklusjon:

Mellom viltlevende fugler og fugler i fangenskap er det så godt som ingen direkte kontakt, og sannsynligheten for direkte smitteoverføring er ekstremt liten. [5]

Vekst i fjørfeindustrien baner vei for sykdommer

Rapporten fra Worldwatch Institute viser til en eksplosiv utvikling av intensiv fjørfeproduksjon i verden. Dette gjenspeiler seg i en økning av fugleinfluensautbrudd. Fjørfesektoren er den mest globaliserte i landbruket. Det pågår en enorm forflytning av fjørfe og fjørfeprodukter. [2]

Økende inntekt og etterspørsel etter kjøtt har resultert i at den globale fjørfebestanden har blitt firedoblet siden 1960-tallet, og mer enn doblet siden 1990. Statistikken viser at det i 2000 var 14,38 milliarder kyllinger i verden. I 2019 hadde antallet økt til rundt 25,9 milliarder. [6]

I de sørøst-asiatiske landene hvor de fleste av H5N1-utbruddene er konsentrert – Thailand, Indonesia og Vietnam – er produksjonen åttedoblet på bare tre tiår, siden billig kyllingkjøtt er blitt en internasjonal vare. Sørøst-Asias fjørfeproduksjon har økt med 56 prosent det siste tiåret. (U.S. Department of Agriculture) [7]

Å samle 100.000 kyllinger i et enkelt anlegg for å produsere billig kjøtt skaper det perfekte miljø for spredning av sykdommer. Av den grunn fôrer intensive husdyrproduksjonssystemer i Europa og Nord-Amerika store mengder antibiotika til dyr for å kontrollere sykdommer. Denne utbredte bruken av antibiotika har skapt bakterier som nå er resistente mot antibiotika og utgjør enda en trussel mot menneskers helse. [2]

Bevegelse mellom gårder med mennesker, materialer og kjøretøy utgjør en trussel, og brudd på biosikkerhet er uunngåelig. Intensivt jordbruk skaper svært virulente fugleinfluensastammer. Med hyppig varestrøm innen og mellom land, er potensialet for sykdomsspredning høyt, skriver Compassion in World Farming i en rapport fra 2007. [8]

Feil fokus

Mens bransjen prøver å skylde på gjess og ender som flyr forbi (slik de har gjort i tusener av år) tyder alt på at de virkelige årsakene er de overfylte, usanitære og inhumane forholdene i dagens industrielle landbrukssystemer.

Myndigheter og organisasjoner som Verdens helseorganisasjon har bygd opp en oppfatning om at fugleinfluensa er en sykdom hos ville fugler og tamme fjørfe som holdes utendørs. Det skapes en oppfatning av at hvis ikke hver eneste tamfugl holdes innendørs, så kan viruset spres til det kommersielle fjørfeholdet og mutere til en menneskelig influensapandemi.

Til tross for bevisene som peker mot at ville fugler ikke er den viktigste bæreren av H5N1, reagerer myndigheter i mange land med å utstede forbud eller begrensninger for utendørs fuglehold.

I februar 2006 bekreftet den egyptiske regjeringen utbrudd av fugleinfluensa. Myndighetene reagerte umiddelbart ved å skylde på trekkfugler og tradisjonell fjørfedrift. «Tiden er inne for å kvitte seg med ideen om å avle kyllinger på husets tak», sa Egypts statsminister Ahmed Nazif. Så gikk den egyptiske regjeringen til handling, med en militær renseaksjon. Den beordret slakting av alt fjørfe i hagene og forbød markeder for levende fugler. [1]

I Tyrkia, til tross for generell enighet om at fjørfeindustrien hadde spredt fugleinfluensa i landet, forsikret helseminister Recep Akdag sitt folk om at, «den definitive og permanente løsningen vil være å slakte Tyrkias 10 millioner bakgårdsfjørfe og stoppe slik avl for godt.» [1]

Responsen på fugleinfluensa i Thailand har også fokusert på småskalasektoren, selv om det ble konkludert med at andelen smittede kommersielle gårder var fem ganger høyere enn for gårdsbruk. [1]

Ved å stenge fjørfe inne mister den økologiske merkeordningen sin verdi, og forbrukerne mister muligheten til å velge mer etiske produkter.

Feilslått portforbud

Myndigheter i mange land følger, etter feilaktige antagelser om hvordan sykdommen oppstår og sprer seg, tiltak for å tvinge tamfugler innendørs og videre industrialisere fjørfesektoren. I praksis kan dette bety slutten på småskala fjørfehold.

GRAIN er tydelig på at utegående tamfugler ikke er skyld i fugleinfluensautbruddene. Fugleinfluensa utvikler seg ikke til svært patogene former i slikt dyrehold. Det genetiske mangfoldet bidrar også til å holde virusbelastningen på lave nivåer. [1]

Mens Storbritannia opphevet portforbudet 31. mars og Tyskland lempet på restriksjonene i deler av landet 27. april, [9], opprettholder Mattilsynet portforbudet på ubestemt tid. Det innebærer at mange tamfugler holdes innestengt uten sollys og frisk luft – nettopp slike forhold som svekker fuglenes immunforsvar. Danmark har innført et mildere portforbud, ved å utelate kravet om tett tak. Tamfugler må holdes inngjerdet, men det er kun krav om nett eller lignende over luftegårder som er større enn 40 kvadratmeter. Dette forhindrer at tamfugler blir innestengt uten tilgang til utegang. [10]

Selv om det er viktig å tilrettelegge for utegang under tak, slik at man kan opprettholde god nok dyrevelferd selv med langvarige portforbud, er selve portforbudet meningsløst. Det er ikke villfugler og utegående tamfugler som er problemet, og løsningen er ikke å sperre flere fugler inne under forhold som ligner på de systemene som skaper problemene og som har stor overvekt av utbrudd.

Løsningen

GRAIN understreker at hvis det internasjonale samfunnet virkelig ønsker å finne løsninger og forhindre en pandemi av fugleinfluensa, er det viktig at det tas umiddelbare skritt for å regulere fjørfeindustrien og ta vare på de mer robuste og genetisk mangfoldige utegående tamfuglene.

Da N5N1 ble identifisert i Storbritannia, var løsningen som ble foreslått av regjeringens ledende forsker, professor David King, å forby utendørs produksjon. Men miljøorganisasjoner insisterte på at dette ville være en enorm feil.

«Å stenge fugler inne vil ikke hindre sykdommen. Regjeringen bør støtte oppdrett som bedrer dyrehelsen, slik at husdyr har naturlige, robuste immunforsvar som er utviklet ved kontakt med, snarere enn utelukkelse fra, alle sykdomsutfordringer. Organisk og frittgående systemer er grunnstenen for en slik positiv strategi, sier talsmann for Friends of the Earth and the Soil Association, Robin Maynard. [11]

I tillegg bør statlige etater stole på reelle data og fakta når de håndterer helsekriser, i stedet for å videreføre illusjonen om at de oppnår noe ved å erklære ofrene krig. I dette tilfellet er ofrene villfugler og utegående tamfugler.

Næringen kan ikke fortsette å skylde på villfugler for problemene den selv skaper, og myndighetene kan ikke fortsette å dekke næringen. Det er helt åpenbart at nåværende strategi med å bekjempe fugleinfluensa ved å holde fjørfe innendørs er feilslått.

Kilder:

[1] «GRAIN: Bird flu crisis. Small farms are the solution, not the problem» https://grain.org/en/article/556-bird-flu-crisis-small-farms-are-the-solution-not-the-problem

[2] «Health: Report blames factory farming for bird flu»
http://www.ipsnews.net/2007/02/health-report-blames-factory-farms-for-bird-flu/

[3] «Deadly bird flu strains created by industrial poltry farms»
https://theecologist.org/2017/jan/30/deadly-bird-flu-strains-created-industrial-poultry-farms

[4] «Avian influenza overview December 2020 – February 2021»
https://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/6497

[5] «Investigations of avian influenza in wild birds at Lake Constance (Research programme CONSTANZE)»
https://www.aramis.admin.ch/Default?DocumentID=1775&Load=true

[6] «Number of chickens worldwide from 1990 to 2019» https://www.statista.com/statistics/263962/number-of-chickens-worldwide-since-1990/

[7] «Southeast-Asia’s growing meat demand and its implicatios for feedstuffs imports»
https://www.ers.usda.gov/amber-waves/2019/april/southeast-asia-s-growing-meat-demand-and-its-implications-for-feedstuffs-imports/

[8] «The Role of the Intensive Poultry Production Industry in the Spread of Avian Influenza»
https://www.ciwf.org.uk/media/97335/intensive_poultry_production_and_avian_influenza.pdf

[9] Lemping på restriksjonene for utegående tamfugler i Storbritannia og Tyskland: https://www.gov.uk/government/news/avian-influenza-bird-flu-national-prevention-zone-declared https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=3701220546655610&id=1208673345910355

[10] «Hvad skal du gøre med dit fjerkræ under en fugleinfluenzaepidemi?»
https://www.foedevarestyrelsen.dk/Leksikon/Sider/Hvad_skal_du_goere_med_dit_fjerkrae_under_en_fugleinfluenzaepidemi.aspx?fbclid=IwAR2rcsTr3rU9tGuw1jn4ggvZeIzA8sodvHats7w5afhv0zrc3UKczCueZno

[11] «So who’s really to blame for the bird flu?» https://www.theguardian.com/society/2006/jun/07/health.lifeandhealth1

Fortsett å mate fuglene

Funn av fugleinfluensa hos tre villfugler i Norge må ikke føre til at folk slutter å mate fuglene. Mattilsynet viser til at det er ingen kjente tilfeller av at denne varianten av fugleinfluensa har smittet til mennesker. De anbefaler at folk som pleier å mate fuglene fortsetter med det. Det er viktig at fuglene styrkes gjennom god ernæring, og ikke svekkes gjennom sult.

Mange forteller om sultne fugler som finner lite mat. Dessverre er det flere steder kommet opp skilt der folk frarådes å mate fugler. Mange opplever dette som forbudsskilt. Det er det ikke.

Ingen forbud mot mating

Kommuner og næringsdrivende har mulighet til å fraråde mating av fugler på egne eiendommer, men de kan ikke generelt forby mating. Matingsforbud kan ikke innlemmes i kommunens politivedtekter. Dette ble forsøkt av Nome kommune for noen år siden, men det ble avvist av Politidirektoratet, som viste til at mating av fugler ikke er en sak som kommer under politiets oppgaver. Folk kan trygt mate fuglene, også om det kommer opp skilt som fraråder dette, men det er greit å styre matingen til områder med lavt konfliktnivå.

Det negative fokuset på brødfôring har dessverre ført til at mange tror at fuglene ikke tåler brød. Dette tilbakevises av studier, som viser at fugler – også vannfugler – tåler godt brød. Det som er skadelig for fuglene er muggent brød og dumping av uegnet mat som forsøpler levemiljøet deres.

Fugleinfluensaepidemier skyldes fjørfeindustrien

Det ensidige fokuset på villfugler i forbindelse med fugleinfluensa gir misvisende inntrykk av at det er villfuglene som er problemet. Normalt er fugleinfluensa ikke et stort problem for villfugler. Det er når viruset kommer inn i de tettpakka fjørfeanleggene at det kan bli høypatogent og svært dødelig for både villfugler og tamfugler. Flere organisasjonen, blant annet GRAIN, viser til at kilden til fugleinfuensaepidemiene er det industrielle fjørfeholdet, og at spredningen av fugleinfluensa i verden hovedsakelig følger menneskenes transportruter, ikke villfuglenes trekkruter.

Se på Medium.com

Det er av stor betydning å fortsette matingen av villfugler og ikke forverre situasjonen deres ved å redusere mattilgangen. Dersom mattilgangen opphører kan det føre til at fuglene forflytter seg mer enn normalt, og dermed lettere sprer viruset. Det er også viktig å unngå langvarig innesperring av tamfugler under forhold som skaper stress, mistrivsel og økt smittepress, slik at fuglene blir mindre motstandsdyktige mot sykdommer. Funn av fugleinfluensa i naturen må ikke føre til tiltak som skader både villfuglene og tamfuglene.

Ryper – rødlistet men fortsatt jaktet

Mange år med katastrofalt lave rypebestander fikk fjellrype og lirype inn på Norsk rødliste som nær truet i 2015. Dette har ikke påvirket jakttidene.

Rypa kan jaktes fra 10. september til 1. mars. Unntak er Finnmark, Troms og nordlige del av Nordland, som har jakttid frem til 15. mars.

Det landsdekkende nettverket for overvåking av hekkefugl, TOV-E, viser en bestandsnedgang på 55 prosent for lirype for perioden 2007-2014, og en bestandsnedgang på 50 prosent for fjellrype for samme periode. 

Tilbakegangen omfatter hele Fennoskandia, og har likhetstrekk med bestandsutviklingen hos flere andre fjellfugler. Situasjonen for rypene regnes å være en del av en langvarig trend som ikke ser ut til å snu.

Fjellrype er en ansvarsart for Norge, med opptil 50 prosent av europeisk bestand.

Nøkkelart

Rypa er en nøkkelart i økosystemet og viktig for mange andre arter, blant annet for kongeørn og for rødlista arter som jaktfalk, snøugle og fjellrev. Når jegerne skyter 150.000-200.000 ryper for rekreasjon, blir det magrere tider for andre dyr.

En undersøkelse av NINA viser jaktas påvirkning på rypebestanden. I områder uten jakt var overlevelsen for rypene 54 prosent. I områder med 15 prosent jaktuttak var overlevelsen 47 prosent, mens den var helt nede i 30 prosent i områder med 30 prosent jaktuttak. Noen steder skytes halvparten av rypebestanden. Når det jaktes på små bestander skytes også stamfuglene, som skulle gi opphav til neste års generasjoner.

Fuglejakta gir stor risiko for skadeskyting, da det ofte skytes mot flokker av flyktende fugler og fra for langt hold. Undersøkelser av ryper som ble funnet døde under høyspentledninger viste at halvparten hadde hagl i kroppen. Undersøkelser av oppgulpposer fra kongeørn, som har ryper som en vesentlig del av menyen, viste at over 75 prosent inneholdt ett eller flere hagl.

Både av hensyn til artene og individene er fredning viktig. Rekreasjonsjakt på rødlista arter er uakseptabelt, og denne jakta er en stor kilde til lidelser for tusener av fugler.

Skriv til Miljødirektoratet

Til neste år skal jaktidsforskriften revideres, gjeldende for perioden 2022 til 2027. Da er det svært viktig at rypene fredes. Norge må ta vern av ville dyr på alvor.

Skriv gjerne til Miljødirektoratet: post@miljodir.no

Kilde:

NINA: Undersøkelse av jaktas påvirkning på rypebestanden.
https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/oppdragsmelding/578.pdf