Grågåsa må ikke bli fritt vilt

 

Grågås m unger

Skadefelling av grågås har utartet til ren vårjakt mange steder. Fellingstillatelser gis fra gåsa ankommer hekkeområdene og langt inn i hekkingen, noen ganger helt frem til ordinær jakttid eller til fremskyndet jaktstart 26. juli.  Grågåsa er i ferd med å miste sitt vern i hekketida.

Dyrenes Rett har klaget på flere saker også i vår. Det gjelder skadefelling av grågås i Tromsø kommune, Sortland kommune, Bamble kommune og Kvitsøy kommune, og skadefelling av grågås og kanadagås i Kautokeino kommune.  I en enkelt kommune er det gitt tillatelse til å felle 240 grågjess, og flere steder tildeles det automatisk 20 grågjess per søker.  Dette har  mer preg av bestandsregulerende tiltak enn skadefelling.

Flere kommuner har tidlig jaktstart i tillegg til utstrakt skadefelling om våren. Dette er i strid med Miljødirektoratets retningslinjer, som sier: «En forutsetning for å forskriftsfeste tidligere jaktstart er at det ikke drives utstrakt skadefelling av grågås på våren.»

Ynglefredningsprinsippet er sterkt vektlagt i lovverket. Felling av et stort antall grågjess i hekketida er i konflikt med naturmangfoldlovens bestemmelse: «Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås.»

Skadefelling av gås i hekketida gir stor risiko for at unger etterlates hjelpeløse. Kartlegging av NINA viser at av 59 gjess skutt på skadefelling i Kvitsøy våren 2018, var 95 % av gjessene eldre potensielle hekkefugler. Skadefellingen kan ha tatt ut fugler i 50 par. 1)

Flere gårdbrukere har prøvd ut laser mot grågås i vår. Søgne kommune har med økonomisk støtte fra fylkeskommunen gått til innkjøp av laser, med godt resultat. 2)

Brukt under kontrollerte former og i kombinasjon med friområder kan laser forhindre skade på dyrka mark samtidig som ynglefredningen ivaretas.

Gjerder kan hindre gjess i å komme inn på jordene i myteperioden og før ungene lærer å fly. Det viser en ny studie fra Vestfold om forebygging av beiteskader. 3)

En brosjyre av Bondelaget tar for seg forebyggende tiltak mot beiteskader, bl.a. skremming, utgjerding/leplanting og skjøtsel av øyer, holmer og annen utmark til friområder. 4)

Forebyggende tiltak og fredelige løsninger bør velges. Det er ellers viktig å vise toleranse for at gjessene hører til i naturen, og en viss skade bør påregnes og tolereres.

Grågåsa er en av få sjøfuglarter som ikke er i tilbakegang. Vi har mistet 30 prosent av sjøfuglene på fastlandet de siste 10 årene, og 16 av 28 marine sjøfuglarter er oppført på Norsk rødliste. Det bør ikke være et mål å drive enda flere arter tibake. Fredelig sameksistens med grågåsa er mulig, hvis bare viljen er til stede.

Kilder:

1) NINA – Skadefelling:

https://www.njff.no/fylkeslag/JFS/Smviltseminar%20foredrag/Effekt%20av%20bestandsregulerende%20skadefelling%20av%20gr%C3%A5g%C3%A5s%20-%20Arne%20Follestad,%20NINA.pdf

2) Bruker laser mot gjess:

http://www.n247.no/?nyhet=9549&tittel=Bruker_laserkanon_mot_gjess

3) NINA – Gjerder stopper beitende gjess:

https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4628/Gjerder-stopper-beitende-gjess

4) Bondelaget – Hvordan forebygge beiteskader av gjess:

https://www.bondelaget.no/getfile.php/13700591/Nettbutikk

Det kyllingnæringen ikke vil at folk skal se

Kyllingfarm

Omtrent en fjerdedel av rundt 70 millioner kyllinger som årlig slaktes i Norge har beinproblem.  En halv million kyllinger har vingebrudd ved ankomst til slakteriet, trolig påført under plukking.  Dette er en del av virkeligheten som næringen prøver å skjule.

Den siste uka har to kyllingfjøs åpnet dørene gjennom innslag i Dagbladet og på TV2. Senterpartipolitiker Emilie Enger Mehl var med, og passet på å fremheve at ingen kyllinger hadde beinproblem. Det var ikke så rart, i og med at kyllingene som ble vist frem bare var 3 og 10 dager gamle.

Hvorfor viser ikke næringen frem kyllinger mot slutten av deres 32 dager gamle liv, når omtrent en fjerdedel halter og mange har sviskader på grunn av ammoniakkholdig strø?  Svaret er innlysende:  Det er dårlig reklame for næringen.

Det er ikke bare de overfylte hallene med tusener av dyr og fravær av solskinn, gress og et naturlig liv som er problemet. Den ekstreme veksten er en stor belastning for fuglenes anatomi og helse.

Lidelsene som rammer kyllinger i deres korte liv – som beinproblem, ascites som fører til væskeopphoping i buken, hjertesvikt og akutt sirkulasjonssvikt – er knyttet til den raske veksten. Svært mange kyllinger har også sviskader under føttene. I 2012 gjaldt det 8,5 prosent av alle flokkene som ble undersøkt på slakteriene.

Forskningsprosjektet ”Skader og transportdødelighet hos slaktekylling” viste at 20-25 prosent av slakteklare kyllinger i Norge hadde moderat halthet, mens få kyllinger hadde alvorlig halthet.

Det utgjør rundt 15 millioner kyllinger som lever med smerter. En undersøkelse har vist at kyllinger med beinproblem velger mat med smertestillende middel når de får mulighet. (EU Scientific Commitee on Animal Health and Animal Welfare, 2000)

En studie fra 2015 viste at 0,8 prosent av alle norske kyllinger hadde vingebrudd ved ankomst til slakteriet, trolig påført under plukking. 3,1 prosent av kyllingene på slaktelinja hadde vingebrudd.

Over en halv million kyllinger påføres altså vingebrudd allerede før de sendes til slakteriet.

Brudd på regelverket er et annet problem. Mattilsynets tilsyn med kyllingbransjen i 2011 avdekket regelverksbrudd i 132 av 152 besetninger, valgt ut etter en risikovurdering. 102 av besetningene hadde alvorlige avvik som medførte tiltak. Det ble avdekket brudd på regelverket ved 4 av 5 slakteri.

Tusener av kyllinger som tumler pipende rundt i en stor hall er et trist syn, selv før de har utviklet beinproblem. Ifølge veterinær Bergljot Børresen er den uavbrutte pipingen de første dagene av kyllingenes liv et kallerop etter mor. Kyllinger som er hos mora er stille, bortsett fra når de mister henne av syne.

Reklamen for kjøtt, egg og melk er bevisst villedende.  Næringen vil ikke at folk skal se griser i betongbinger, kyr på bås, høner i bur og forvokste kyllinger som halter rundt i ammoniakkholdig strø – og velger i stedet å vise et pyntet bilde. Men når næringen prøver å kamuflere virkeligheten viser det at den har noe å skjule.  Det gjør det bare enda viktigere å få frem sannheten.

Skriv gjerne til Norsk Fjørfelag, Nortura og Animalia og krev at det blir slutt på å selektere hva folk skal få se, men at sannheten om hvordan dyrene lever og dør må komme frem:

gunvor@nfl.no, firmapost@nortura.no,  animalia@animalia.no

Kilder:

Dyrevelferd slaktekylling – Animalia:

https://www.animalia.no/globalassets/publikasjoner/kjottets-tilstand/kt17-dyrevelferd-godkjent.pdf

Rapport dyrevelferd i slaktekyllingproduksjonen 2012 – Mattilsynet:

https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/ansvar_og_oppgaver/rapport_dyrevelferd_i_slaktekyllingproduksjonen_2012.7498/binary/Rapport%20dyrevelferd%20i%20slaktekyllingproduksjonen%202012

 

Artene trenger ikke mer jakt – de trenger mer vern

close up of rabbit on field

Photo by Pixabay on Pexels.com

Landbruks- og matdepartementet har i budsjettet for 2019 etablert en ny ordning for å stimulere barn og unge til økt forståelse for bruk av utmarksressursene og legge til rette for tiltak som fremmer jaktbasert friluftsliv.

Tildelingen for 2019 er på ca. 2,1 millioner kroner.  Saken er på høring.

Tap av naturmangfold er et av de største miljøproblemene i vår tid.  På 40 år er 60 prosent av jordens dyreliv blitt borte.  I Norge er 27 av 78 vurderte pattedyr og 35 prosent av hekkende fuglearter rødlistet.  30 prosent av sjøfuglene på fastlandet er forsvunnet, og 16 av 28  marine sjøfuglarter er rødlistet.

De rødlista artene rype, hare, ærfugl og svartand jaktes fortsatt. I jaktåret 2017/2018 ble det felt 167.000 ryper og 13.720 harer.  På toppen av dette kommer naturlig dødelighet. Rypa er en nøkkelart og viktig for en rekke andre arter – blant annet trua arter som jaktfalk, snøugle og fjellrev.  Skyting av 150.000-200.000 ryper i året for rekreasjon kan bety at andre arter som har rype som en viktig del av livsgrunnlaget vil sulte.

Jakt påvirker også andre menneskers naturopplevelser.  Naturen blir fattigere på liv og rekreasjonsverdien blir redusert for flertallet som ikke jakter. Lidelsene for dyrene som skytes er også en grunn til å redusere jakta, fremfor å stimulere flere til å ta del i den.

Landbruks- og matdepartementet burde i stedet bevilge penger til tiltak som kan bidra til å redde arter, holde naturen ren, rydde skjærgården for plast og annen forsøpling, tilrettelegge for pollinerende insekter, fugler og pinnsvin i hagen og stimulere til økt forståelse for at vi må ta vare på naturen og dens mangfold.

Vi trenger ikke mer nedskyting av dyr, mer lidelser for dyr og mer utnytting av naturen.  Vi trenger mer vern, mer forståelse for de sårbare økosystemene og mer respekt for liv.

Vær gjerne med å svare på høringen, og skriv noen ord til Miljødirektoratet: post@miljodir.no

Saksdokumentene og skjema for å gi elektronisk tilbakemelding på høringen ligger på denne høringssida: https://tema.miljodirektoratet.no/horing2019-2162

Grågjess skytes i hekketida og selges til gourmetrestauranter

animal beak beautiful bill

Photo by Pixabay on Pexels.com

En gårdbruker på Musvær i Tromsø kommune har fått tillatelse til å skyte til sammen 45 grågjess på eiendommene sine i hekketida.  Dette har mer preg av jakt enn skadefelling.

Det legges opp til å skyte en gås hver tredje dag.  Erfaringer fra andre steder der det gis begrensede skadefellingstillatelser, er at gåsa kan holde seg borte i flere uker etter at ett individ er felt.  På Musvær leveres gjessene til restauranter, og dette gir en biinntekt som kan motivere til å felle langt flere gjess enn det som er nødvendig for å avverge skade.

Kommunen skriver i vedtaket at det er ønske om å redusere den hekkende bestanden noe, da skaden er avhengig av antall hekkende fugl også.  Samtidig er det påpekt at det i størst mulig grad skal felles ikke hekkende fugler.  Men det er svært vanskelig å skille mellom voksen fugl og ungfugl på avstand.  Felling av hekkende grågås vil med stor sannsynlighet føre til etterlatte og sultende unger.  Det strider mot dyrevelferdslovens forbud mot å sette dyr i hjelpeløs tilstand og naturmangfoldlovens bestemmelse om at unødig skade på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås.

Dyrenes Rett klager på vedtaket og ber kommunen om å gi klagen oppsettende virkning.  Skadefellingen på Musvær fungerer som jakt, der fugler felles jevnlig gjennom hekketida og selges som gourmetmat til restauranter.  Jakt skal ikke foregå i fuglenes hekketid, på en tid når fuglene er ekstra sårbare og beskytter ungene sine.  Ynglefredningsprinsippet er sterkt vektlagt i lovverket.  Skadefelling av 45 grågjess på en eiendom er bestandsregulerende tiltak som forskriften ikke åpner for, og medfører en uthuling av lovverket.

Dette er uetisk jakt i grågåsas hekketid og bør stoppes.

Tips oss gjerne om du kjenner til tilfeller av skadefelling i yngletida.  dyrenes.rost@gmail.com

 

Nedskytingen fortsetter i Nordfjella. Vær med å si fra til myndighetene at nå er det nok!

Reinsdyr .. ..Mannskap med snøscootere og helikopter er satt inn i en ny nedskyting av villrein i Nordfjella. 55 voksne bukker i sone 2 vil bli avlivet i vår for å sikre flere CWD-prøver. I dag er det 64 prosent sannsynlighet for at flokken er smittefri, men målet er 90 prosent friskmelding i løpet av 2019. Blir det funnet dyr med CWD vil det trolig bety slutten på den siste villreinen i Nordfjella, en stamme som har levd i disse fjellområdene siden siste istid.

Si gjerne din mening til Mattilsynet og Miljødirektoratet om behandlingen av villreinen i Norge:

postmottak@mattilsynet.no; post@miljodir.no

Hardangervidda med ca. 7000 villrein er heller ikke trygg.  Myndighetene vil gå hardt til verks også der, i første rekke ved å skyte ut så mange voksne bukker som mulig, siden det er høyest risiko for CWD hos voksen bukk. De har uttrykt at det i teorien er forsvarlig å ta ut hele bestanden av voksne bukker. Dette til tross for at forskning understreker betydningen av voksne bukker. Den femtende nordiske forskningskonferansen om rein og reindrift sier dette: «Videre vil tilgjengeligheten av bukker under brunsten kunne påvirke simlenes organisering og fordeling. Er det mange storbukker i flokken, kan dette føre til at simlene holder seg mer samla og blir mindre forstyrra av småbukker. Dette kan øke sjansen for en synkron kalving, en høyere drektighetsprosent og påvirke kalvingstidspunktet.» 1)

Mattilsynet innrømmer at en hard utskyting av voksen bukk kan påvirke strukturen i villreinflokken, men de mener at dette vil være et midlertidig problem. De ser bort fra at forskjøvet kalvingstidspunkt og svake kalver ikke bare vil føre til økte lidelser for kalvene, men også kan gi langsiktige negative ringvirkninger, ved at kalvene som overlever selv kan bli opphav til svake og seinfødte kalver – en ond sirkel som kan bli vanskelig å bryte.

Gjennom hele prosessen, fra nedskytingen av over 1400 reinsdyr i sone 1 og frem til dagens bukkejakt, har Mattilsynet og Miljødirektoratet overkjørt den lokale villreinforvaltningen og kjørt sitt eget destruktive løp. De som kjenner villreinen og villreinområdene blir ikke hørt. Mattilsynet har hastverk og vil ha prøvene nå – koste hva det koste vil. Dyrevelferd og dyrs egenverdi skyves til side. Det settes på nytt i gang motorisert ferdsel og jakt i villreinens områder, på en tid når dyrene er ekstra sårbare. Dyrene trenger ro for å spare på fettreservene og for å bære frem kalven. Selv små forstyrrelser kan føre til nedsatt kondisjon og overlevelse og til at simlene føder kalvene senere på året.

Nasjonalparkstyret bad i februar 2017 skiløpere om å legge turen utenom villreinens områder i Vest-Jotunheimen. Begrunnelsen var: «Det koster villreinen energi hver gang han må flykte. Til slutt trekker de vekk, simlene kaster kalven de bærer på, eller de går til grunne. Noen holder på kalven, slik at begge går til grunne.»2)

Nettstedet Villrein.no skriver dette om forstyrrelser: «Ved stadige forstyrrelser vil tida som brukes til å spise mat reduseres. Dette fører til lavere kroppsvekt, som igjen gjør villreinen dårligere egnet til å tåle det tøffe klimaet. I tillegg kan reproduksjonssyklusen påvirkes slik at kalvene fødes seinere på året, og de nyfødte får kortere beitesesong før neste vinter. Kalvene får da mindre tid til å bygge opp fettreserver som den er avhengig av å tære på gjennom vinteren.» 3)

I forkant av jakta har myndighetene radiomerket 15 villrein i flokken, for å kunne følge bevegelsene til dyrene og styre dem med helikopter hvis de beveger seg i feil retning. Det betyr mer stress og jaging av dyr som trenger ro, og samtidig økt risiko for at dyr på flukt kommer over i uønska områder, med potensiell spredning av smitte til nye områder og påfølgende nedskyting.

Mattilsynet og Miljødirektoratet har gitt seg selv frie hender til å bryte dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven, på leting etter et smittestoff som i neste omgang kan gi dem frie hender til å utrydde villrein fra sine leveområder i Norge.  Dette må stoppes.

Kilder:

1) The 15th Nordic Conference on Reindeer and Reindeer Husbandry Research: http://www.researchgate.net/publication/26592468_The_15th_Nordic_Conference_on_Reindeer_and_Reindeer_Husbandry_Research

 2) Fri flyt: https://www.friflyt.no/ski/unngaa-hurrungane-i-vinter

3) Trusler – Villrein.no:  https://www.villrein.no/trusler

 

 

Laser – et dyrevennlig alternativ til skadefelling

nature sky bird water

Photo by Pixabay on Pexels.com

Skadefelling av grågjess og andre arter på grunn av konflikter med næringsinteresser fører til at tusener av fugler skytes i hekketida, med stor fare for at unger etterlates hjelpeløse og sulter i hjel – i strid med dyrevelferdsloven.  Laser har en effektiv skremmeeffekt uten å skade fuglene eller miljøet.

Det norske firmaet Vestflow er importør av laser for fuglekontroll, og kan vise til svært gode resultat ved bruk av laser.  De har hovesakelig konsentrert seg om oppdrettsindustrien i forhold til arter som skarv, hegre og måke, og har levert over 30 stasjonære lasere som effektivt får fuglene bort.  Avinor har brukt håndholdt laser i 10 år på sine flyplasser.  Vestflow hevder at det er fullt mulig å oppnå et resultat som er mer effektivt enn felling.  Etter ca. 4 dager med laser vil fuglene sky området, men en viss oppfølging i etterkant er nødvendig.

Vestflow har testet laser mot gjess langs Orrevatnet på Jæren, med godt resultat.  Video fra en av testene:

Erfaringer med bruk av laser fra andre land:

http://vestflow.no/onewebmedia/Gjess.pdf

Det er et krav i skadefellingsforskriften at felling skal unngås dersom andre løsninger kan redusere eller eliminere skadeproblemet.

Laser kan være et alternativ til skadefelling, men må ikke fungere som et et nytt «våpen» mot fugler for å jage dem bort fra områder der de er uønsket. Brukt under kontrollerte former og i kombinasjon med oppretting av friområder, kan laser forhindre skade på dyrka mark samtidig som ynglefredningen ivaretas.

Lidelsene må ta slutt. Vær med å gi støtte til pelsdyrforbudet

rev med avbitt fot.
Foto:  Nettverk for dyrs frihet

Lov om forbud mot hold av pelsdyr er på høring, med høringsfrist 31. januar 2019. Vær gjerne med å gi støtte til forbudet.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing–forslag-til-lov-om-forbud-mot-hold-av-pelsdyr/id2619864/?expand=horingsnotater

Næringen og næringsvennlige politikere kjemper for fortsatt pelsdyrnæring i Norge.  Men argumentene holder ikke mål. Pelsdyrnæringen er verken dyrevennlig, miljøvennlig eller distriktspolitisk viktig.

Det er i dag bare rester igjen av pelsdyrnæringen, og avviklingen som har pågått i en årrekke har ikke fått dramatiske konsekvenser. En NILF-rapport viser at 96 % av pelsdyroppdretterne som sluttet med pels i perioden 2004-2012 fortsatt bor på gården, og at de fleste har lønns- eller næringsinntekt. 1)

Dyrevelferd

Det hevdes at Norge bør fortsette med pelsdyrhold for å være et foregangsland innen dyrevelferd. Ett av argumentene er at dersom Norge legger ned pelsdyrnæringen vil andre land, som Kina som har dårligere dyrevelferd, overta produksjonen.

Gjentatte sjokkavsløringer fra norske pelsdyrfarmer gjennom flere tiår viser de samme forholdene i Norge som vi kjenner fra andre land – dyr med stereotyp adferd i trange nettingbur som ikke gir rom for naturlig adferd og livsutfoldelse, og dyr med store sår og avbitte kroppsdeler.

rev med avbitt fot

Foto:  Nettverk for dyrs frihet

Skandinavisk pelsindustri var på 1980 og 1990-tallet delaktig i oppbyggingen av pelsindustrien i Kina, og eksporterte både levende dyr og standarden for bur og oppdrett til Kina.  Pelsdyrenes lidelser springer ut fra tilværelsen i bur, og burene er omtrent de samme enten de befinner seg i Norge, i Øst-Europa eller i Kina. 2)

Markedet for pels vil bli mindre desto flere land som forbyr oppdrett og bidrar til å gjøre pels upopulært. Verden utvikler seg mot å bli stadig mer pelsfri. En rekke land har avviklet pelsdyrhold og flere er i en avviklingsfase. Stadig flere butikkjeder og motehus i inn- og utland blir pelsfrie. 3)

rev med avbitt hale

Foto:  Nettverk for dyrs frihet

Miljøvern

Pels er heller ikke miljøvennlig. Produksjon av pels er i seg selv ressurskrevende og produserer avfall i form av avrenning og skrotter.

En studie fra Delft i Nederland som sammenligner dyrepels med ulike typer fuskepels, viser at pels er blant de minst miljøvennlige klesmaterialene. Selv den mest forurensende fuskepelsen kommer 3-10 ganger bedre ut for de ulike indikatorene enn pels. Studien konkluderer med at en ekte minkpels vil alltid ha en større miljømessig påvirkning enn fuskepels. 4)

Hele den norske villminkbestanden stammer fra pelsdyrfarmer. Pelsdyravlslaget påpeker selv at rømming av pelsdyr, spesielt mink, «har sterk negativ effekt på norsk natur», og at næringen ikke har oversikt over rømte dyr. 5)

Regelverk og kontroll

Tall fra Mattilsynet viser at det i 2014 ble registrert brudd på lovverket i omtrent 40 % av pelsfarmene. Lovbruddene medfører som regel bare pålegg om endringer, sjelden strengere virkemidler eller anmeldelser. 6)

Mattilsynet fant i oktober 2017 flere alvorlig skadde dyr på farmen til en regionsleder i Pelsdyralslaget. De skadde dyrene var ikke isolert i sykebur, slik lovverket krever. Tilsynet resulterte i strakstiltak der dyr ble avlivet for å unngå videre lidelse, men utover det var det ingen reaksjon.  Dette var den samme oppdretteren som ble tilkjent over en halv million kroner i erstatning etter at Pelsvarslerne i 2013 dokumenterte skadde og døde dyr på farmen hans. 7)

Dette viser at regelverk og kontroll ikke fungerer. Pelsdyroppdrettere kan bryte loven gjentatte ganger uten at det får konsekvenser, mens de eneste som straffes er dyrevernerne som avdekker lovbruddene.

Meningsmålinger

Veterinærinstituttet, Den norske veterinærforening og Rådet for dyreetikk ønsker avvikling av pelsdyrnæringen. Et flertatt på 64 % av befolkningen mener pelsdyrhold er galt, mens 15 % mener det er riktig. 8)

Debatten om pelsdyrhold i Norge er også en verdidebatt om hvor vi står i forhold til dyr – om vi vil tviholde på utnyttingen, selv om det handler om å påføre dyr lidelser og død for et produkt som ingen trenger, eller om vi er i stand til å utvikle oss mot å ta mer hensyn til dyr som følende medskapninger med egenverdi.

mink med bittsår

Mink med sår.jpg

Begge foto:  Nettverk for dyrs frihet

Kilder:

1) Hovland, I. og Bøe, E. 2012. Pelsdyrhold i Norge – avvikling, arbeidsforbruk og selskapsform. – Notat 2012-21, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning:

http://nilf.no/publikasjoner/Notater/2012/pelsdyrhold_i_norge-avvikling_arbeidsforbruk_og_selskapsform

2) «Fashion Victims – an inquiry into the welfare of animals on fur farms», Carol McKenna, WSPA, 1998

3) NOAH pelsut – Forbud i andre land:

http://pelsut.no/fakta/forbud-mot-pelsdyroppdrett/

4) Mink fur and faux fur products, an environmental comparison:

http://www.cedelft.eu/publicatie/natural_mink_fur_and_faux_fur_products,_an_environmental_comparison/1409

5) Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15

6) Mattilsynet: Avslører dobbelt så mange lovbrudd på pelsdyrgårder:

https://www.nrk.no/norge/avslorer-dobbelt-sa-mange-lovbrudd-pa-pelsdyrgarder-1.12092100

7) Dyrebeskyttelsen: Pelsvarslerne dømt til å betale erstatning:

https://www.dyrebeskyttelsen.no/2017/10/20/pelsvarslerne-domt-a-betale-erstatning/

8) NOAH pelsut – Opinion:

http://pelsut.no/fakta/forbud-og-politisk-motstand/