Dusør på 2000 kroner for tips i sak om hjortekalv med avskutt kjeve

 

Hjort avskutt kjeve

Foto: Gulen ettersøkslag

I oktober 2019 ble det funnet en hjortekalv med avskutt kjeve i Gulen kommune.    Ingen jegere hadde meldt fra om skadeskytingen. Dyrenes Rett har anmeldt skadeskytingen og utlover en dusør på 2000 kroner for tips som kan føre til oppklaring av saken.

https://www.nrk.no/sognogfjordane/slik-gjekk-hjortekalven-i-fleire-dagar-1.14756698

Hjortekalven er blitt påført store og langvarige lidelser. Kjeven var skutt i stykker, så kalven var ikke i stand til å ta til seg mat og drikke. Den var alene, og det kan tyde på at mora var skutt. Mordyr skal ikke skytes fra kalv, og det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand.

Hode- og nakkeskudd mot hjortedyr gir stor risiko for skadeskyting. Økokrim har uttalt at de anser dette som så uforsvarlig at det kan være straffbart uansett utfall. Enten skadeskytingen er en følge av tjuvjakt eller ordinær jakt, er det også en kriminell handling å skadeskyte dyr uten å sette i gang ettersøk.

Dette er grov dyremishandling, der en hjortekalv er blitt utsatt for store lidelser over lengre tid. En del jegere praktiserer hode- og nakkeskudd i den tro at de sparer litt kjøtt. Men når de skyter av kjeven på dyr så de blir gående til de segner om av sult, tørst og utmattelse, sparer de ikke kjøtt, de forårsaker bare ufattelige pinsler.  Det er viktig å få stoppet de som står bak denne ugjerningen og forhindre at flere dyr blir utsatt for tilsvarende lidelser. Det vil også ha preventiv effekt dersom de skyldige blir straffet.

Ingen dyr skal behøve å lide slik denne hjortekalven gjorde. Men hver høst hører vi om lignende tilfeller – dyr med avskutt kjeve, avskutte bein, knusingsskader og vomskudd – ofte en følge av at de er skutt under flukt eller i andre situasjoner der risikoen for skadeskyting er stor.  Jakt handler ikke bare om rekreasjon, naturopplevelser og gleder for jegerne. Det handler først og fremst om lidelser, redsel og død for dyrene som blir jaget.

Uviss fremtid for de ville dyrene

Gråspurv.

En ny viltforskrift har vært på høring hos Miljødirektoratet. Det er så langt kommet over 300 høringssvar – de aller fleste negative til at de ville dyrene skal få dårligere vern.

https://tema.miljodirektoratet.no/no/Horinger/Regelverk/Foreslar-ny-Viltforskrift-20197911/

Noe av det mange reagerer på er forslaget om å tillate hold av ville dyr i fangenskap for trening av jakthunder, og forslaget om å tillate skadefelling av 27 arter på egen beslutning, ved skade av «vesentlig betydning» – uten hensyn til yngletid og etterlatte unger. På denne lista befinner det seg blant annet 6 småfuglarter hvis eneste skadepotensiale er at de kan forville seg inn i forretningsbygg. Totalfreda arter som gråmåke og svartbak skal kunne felles på egen beslutning, og det samme gjelder kanadagås og stripegås, som vil leve utrygt på badestrender og grøntområder, selv om det ikke finnes dokumentasjon på helseskade ved å bade eller oppholde seg på områder der gjessene lever.

Dyrenes Rett har som mange andre organisasjoner sendt høringssvar. Det kan leses her:

Høringssvar på forslag til ny forskrift om skadefelling, om dødt vilt og om bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (2)

Den globale masseutryddelsen av dyr omtales som en «biologisk tilintetgjørelse», og den pågår for fullt også i Norge.

Den største årsaken til tap av artsmangfold er habitatødeleggelse. Jakt er den nest største årsaken. Det internasjonale naturpanelet (IPBES) vedtok tidligere i år en omfattende tilstandsrapport om jordas natur og biomangfold. Den viser at 10 prosent av verdens plante- og dyrearter nærmest er utryddet. I tillegg er rundt én million av åtte millioner dyre- og plantearter truet. 1)

Studien «Accelerated modern human–induced species losses: Entering the sixth mass extinction,» kommer med sterke advarsler. Menneskeheten har forårsaket tapet av 83 prosent av alle ville pattedyr, samt halvparten av alt planteliv, samtidig som husdyr avlet opp av mennesker eksisterer i voldsomme mengder. Studien avdekker at oppdrettsfjærfe nå utgjør 70 prosent av alle fugler på planeten, hvor kun 30 prosent er ville fugler. Bildet er enda dystrere for pattedyr. 60 prosent av alle pattedyr på jorda er husdyr. 36 prosent er mennesker og kun 4 prosent er ville dyr. 2)

Det anslås at antallet dyr på jorda kan ha blitt redusert med opptil 50 prosent i løpet av noen tiår. 13 prosent av fugleartene i verden er utrydningstruet – til sammen 1469 arter. Ytterligere 1000 arter kan nærme seg å være truet. I USA og Canada har tallet på fugler falt med 29 prosent siden 1970, et samlet tap på 2,9 milliarder fugler. 3) Den samme utviklingen sees i Europa, der 421 millioner hekkefugler er forsvunnet. 90 prosent av tilbakegangen er hos arter som tidligere har vært tallrike og utbredt, som for eksempel spurver, troster og finker – som Miljødirektoratet vil gi folk adgang til å felle på egen beslutning. 4)

Norske miljømyndigheter må ta innover seg det som resten av verden er i ferd med å få opp øynene for – at vi står overfor en global naturkrise som krever endret tankegang og handlingsmønster. I en slik situasjon kan ikke Norge forenkle adgangen til å ta livet av naturens dyr.

Kilder:

1) Ny rapport om naturens tilstand får FN til å slå alarm:

https://www.nrk.no/natur/ny-rapport-om-naturens-tilstand-far-fn-til-a-sla-alarm_-_-vanvittig-skummelt-1.14538875

2)Banebrytende studie: Menneskeheten har ødelagt 83 prosent av alt liv:

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2018/05/26/195399600/banebrytende-studie-menneskeheten-har-odelagt-83-prosent-av-alt-liv

3)Ny rapport avdekker omfattende fugledød:

https://www.nrk.no/urix/ny-rapport-avdekker-omfattende-fugledod-1.14710846?fbclid=IwAR3ukO83zXq7qRMwj6a9KJ2-yOajD8W3L6H_U5RY2U86JiEeQYK8mNmsf8U

4)NOF slår alarm – 421 millionerfugler borte på 30 år:

https://www.nrk.no/nordland/nof-slar-alarm_-421-millioner-fugler-borte-pa-30-ar-1.13206560

 

Miljødirektoratet vil tillate fortsatt innesperring av ville dyr for trening av jakthunder

 

REV i bur

Regjeringen har forbudt pelsdyrhold fra 01.02.2025. Ett av de grunnleggende problemstillingene er at «pelsdyr holdes i nettingbur som gir innskrenket bevegelsesfrihet og liten mulighet for å utøve normal atferd, herunder sysselsetting og sosial atferd.» 

Samtidig vil Miljødirektoratet tillate hold av ville dyr i bur under tilsvarende forhold som i pelsdyrfarmer, bare i en mye mer belastende situasjon – til trening av jakthunder. Det vil være i strid med pelsdyrforbudet og med dyrevelferdsloven § 3: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»

En ny viltforskrift vil gjelde i mange år fremover.  Vær med å påvirke ved å sende innspill til Miljødirektoratets høringssak innen fristen 1. oktober 2019:

https://tema.miljodirektoratet.no/no/Horinger/Regelverk/Foreslar-ny-Viltforskrift-20197911/

Redd Dyra og Dyrenes Rett har gått sammen om opprop mot fortsatt hold av ville dyr i bur for trening av jakthunder. Skriv gjerne under:

https://www.opprop.net/nei_til_fortsatt_hold_av_ville_dyr_i_bur_for_trening_av_jakthunder?u=3323843&s=63488896

En sak på NRK beskriver hvordan rever i bur utyttes som treningsobjekt for jakthunder:

https://www.nrk.no/ostfold/xl/reven-ingrid-brukes-i-hitrening-1.13217547

Mattilsynet konkluderer i en rapport med at «hitrening med hund ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig, og at all hold av rev utenom pelsproduksjon ikke er i tråd med dyrevelferdsregelverket». Mattilsynet mener reven blir utsatt for unødige påkjenninger, og revens velferd er viktigere enn behovet for å trene hunder.

Hold av vilt i fangenskap for trening av jakthunder er høyrisikodyrehold som vil kreve store ressurser fra Mattilsynet, og som vil stjele ressurser fra annet dyrehold som Mattilsynet per i dag ikke har kapasitet til å følge opp. Det vil medføre sterkt press på Mattilsynet fra publikum, da dette er et dyrehold som vil få stor oppmerksomhet fra dyrevernorganisasjoner, grupper og enkeltpersoner.

Det er avdekket grusomme forhold for rever, bjørner og andre dyr i treningsleire for jakthunder i Russland, der traumatiserte dyr som utnyttes som «baits» angripes av jakthunder som biter og rister de vettskremte dyrene.

Mens Russland har vedtatt lover som kan få slutt på denne dyremishandlingen, går Miljødirektoratet i motsatt retning og vil åpne for slike treningsleire i Norge, der ville dyr vil lide under ekstrem grad av stress og frykt, i tillegg til belastningene ved å være innesperret i bur på livstid. Dyr er tilkjent egenverdi etter dyrevelferdsloven. De kan ikke utsettes for påkjenninger og lidelser og få sine liv ødelagt for at jegere skal ha mulighet til å trene jakthunder til å ta livet av andre dyr og deres unger i naturen.

Forslaget om jakthundtrening på dyr fra oppdrett tar ikke utgangspunkt i at slikt oppdrett om noen år vil være slutt i Norge. Da vil alternativet være eget oppdrett, innfanging av ville dyr eller import av dyr til trening. Det står ellers i forskriften: «Dersom søknaden gjelder en art, underart eller bestand som ikke forekommer naturlig på stedet behandles søknaden etter forskrift om fremmede organismer.» Det må forstås som at det åpnes for å utnytte arter som ikke forekommer naturlig i Norge.

Dette står i skarp kontrast til Miljødirektoratets begrunnelse for å opprettholde forbudet mot hold av vilt som kjæledyr og hobbydyr: «Ville dyr vil lett lide i fangenskap, og kan utgjøre en risiko for naturmangfoldet ved rømming.»

Legalisering av jakthundtrening på ville dyr i fangenskap vil bety at kampen mot pelsdyrhold må fortsette i Norge, med press på myndighetene inntil alle bur er tomme – slik pelsdyrforbudet innebærer. Fagmiljøene og flertallet i befolkningen er i mot pelsdyrhold, og Stortinget og regjeringen har vedtatt at pelsdyrhold skal avvikles fordi det ikke er forenlig med dyrevelferdsloven.

Vi må stå fast ved at det skal bli slutt på å holde rovdyr i trange bur i Norge – for ethvert formål! Det må ikke lages smutthull i loven som gjør at hold av ville dyr i bur fortsetter, bare i en enda mer forkastelig form.

Viltforskriften foreslår ellers lettvint skadefelling av 27 arter, derav 6 småfuglarter, på egen beslutning ved skade av «vesentlig betydning» på alle typer eiendom, uten hensyn til yngletid og etterlatte unger. Norske myndigheter synes å være blinde og døve for at vi står midt i en masseutryddelse av dyr. Europa har på 30 år har mistet 421 millioner hekkefugler. 60 prosent av verdens dyreliv er blitt borte siden 1970 og 83 prosent av pattedyrene er borte. 2355 arter står oppført på Norsk rødliste som truet. Mange av artene som Miljødirektoratet mener det er forsvarlig å gi folk adgang til å felle etter egen beslutning, kan være truet i nær fremtid.

Det går fra vondt til verre for de ville dyrene i Norge. Vi håper at mange vil være med å snu den negative utviklingen.

Kilde:

Inside Russias barbaric animal baiting industry:

https://www.thesun.co.uk/news/5309900/inside-russias-barbaric-animal-baiting-industry-where-chained-bears-foxes-and-badgers-are-tortured-and-killed-by-hunting-dogs/

Hjelp kalven til å få en bedre start

Kalv

De fleste kalver i melkeproduksjonen får en trist start på livet. I konvensjonell drift tas kalven vanligvis fra mora rett etter fødsel. I økologisk drift går kalven med mora i 3 dager. Det fører til at det utvikles sterke bånd, som så brytes når mor og barn skilles.

Kalven er ett av få dyreslag som kan oppstalles enkeltvis i flere uker etter fødsel. Ingen andre dyr i landbruket får en slik start på livet. I konvensjonell drift kan kalven stå alene i 8 uker. I økologisk drift kan den stå alene i ei uke. Kalveboksen er ofte så trang at kalven ikke kan bevege seg stort. Forskrift om hold av storfe krever at kalver mellom 0 og 6 måneder skal kunne legge seg, ligge, reise seg og drive kroppspleie. Det er alt. Småkalver får vanligvis ikke komme ut om sommeren, og er det oksekalver kommer de som regel aldri ut.

I tillegg til isolasjonen er det mange spekalver som må drikke melk av bøtte. De får ikke fungere som pattedyr og vokser opp med kronisk sugefrustrasjon. Det fører til at de suger på hender, bingeinnredning og andre kalver i et forsøk på å dempe sugebehovet. Det er blitt mer vanlig med melkebar der kalvene kan suge melka mer naturlig. Men ingenting kan erstatte en mor.

Noen har funnet systemer der ku og kalv får være sammen. Det gjelder både båsfjøs og løsdriftsfjøs. Dette er fremtidens løsning, ifølge en artikkel i Bondevennen. Men det er forbrukerne som må presse frem en slik endring.

Skriv gjerne til Mattilsynet, Landbruks- og matdepartementet og TINE og si fra at du ønsker at kalven skal få en bedre start på livet. Kalven må få være hos mor.

postmottak@mattilsynet.no

postmottak@lmd.dep.no

forbruker@tine.no

Kilde:

Framtidskua forar kalven sin sjølv: 

https://www.bondevennen.no/aktuelt/framtidskua-forar-kalven-sin-sjolv/?fbclid=IwAR2MXGnCgEZnK7PVAIv5L-fWAAyuDJcYKReUAY6p1f5NzNrZrbItsHQeUeI

En trist sommer for grågåsa

Grågås med unger fri

Fra grågåstrekkene ankommer hekkeplassene i februar/mars og frem til jaktstart, utsettes fuglene for felling i et omfang som bare kan beskrives som jakt. Det skjer i den mest sårbare perioden når fuglene har egg og unger, og med stor risiko for å etterlate unger hjelpeløse. Skadefelling drives også i myteperioden, når fuglene ikke kan fly.  I tillegg har flere kommuner innført eggpunktering og tidlig jakstart.

Dyrenes Rett har klaget på alle vedtak om skadefelling som vi er blitt kjent med i 2019, og der fellingen har hatt preg av bestandsregulerende tiltak eller ikke har vært i tråd med vilkårene i forskriften. Det er blitt klaget på skadefelling av grågås i kommunene Tromsø, Sortland, Bamble, Kvitsøy, Kautokeino og Skien. De to sistnevnte sakene gjaldt også kanadagås.

Menneskelig ekspansjon og nedbygging av de ville dyrenes leveområder gjør det stadig viktigere å bygge opp om toleranse for dyrelivet og forståelse for at også andre arter må tillates liv og livsrom. Det må aksepteres at grågåsa hører til i vår fauna, og en viss skade må påregnes og tolereres. Fokuset bør være på forebyggende tiltak, ikke bekjemping.

Grågåsa er en av få sjøfuglarter som ikke er i tilbakegang. Det rettferdiggjør ikke at de skytes i hekketida. Vi vil fortsette å kjempe for grågåsas rett til ynglefreding. Tips oss gjerne om saker som bør følges opp.

 

 

Vær med å stoppe felling av måker og gjess ved Maridalsvannet

Måke free photo
I en søknad av 12. juni 2019 har Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune søkt Bymiljøetaten om felling av freda fiskemåke, hettemåke, gråmåke og svartbak, samt grågås og kanadagås, ved Maridalsvannet, for å forebygge og forhindre en eventuell forurensing av drikkevannet. I tillegg har etaten søkt Miljødirektoratet og fått tillatelse til punktering av fugleegg på øyene i Maridalsvannet. Nå venter bare etaten på klarsignal til å starte felling av fugler.

Sak fra Nordre Aker Budstikke:

https://nab.no/her-har-det-blitt-skutt-maker-i-en-arrekke/19.19353

Selv om det er gjort funn av bakterier i råvannet som kan tilskrives fugleavføring, utgjør dette normalt ikke et problem, da drikkevannet går gjennom flere renseprosesser som dreper bakteriene. Mange andre byer har verken nedskyting av fugler eller eggpunktering ved sine drikkevannskilder. Det er ellers ikke mulig å holde luftrommet fritt for fugler og dermed unngå fugleavføring i vannet.

I en oversikt fra Folkehelseinstituttet over salmonellautbrudd i Norge i perioden 1982 – 2017, er det ikke vist til ett eneste tilfelle som skyldes fugleavføring i drikkevannskilder. Derimot var det i 1999 påvist 54 tilfeller i Herøy som følge av en død måke i drikkevannskilden. De andre tilfellene skyldes stort sett infiserte matvarer. 1)

Rapporten «Fugler som forurenser drikkevannskilder – Maridalsvannet i Oslo kommune» fra 2005, viser at det har pågått omfattende felling av måker ved Maridalsvannet i mange år. I perioden 1973-1979 ble det felt 330-540 måker ved Maridalsvannet, og i perioden 1992-2005 var antallet felte måker 512. Det antas at nedgangen i antall måker i området etter kommunens tiltak først og fremst gjenspeiler den generelle nedgangen i måkebestandene. Maridalsvannet er omgitt av landbruk som gir næringsgrunnlag for måker og gjess, og området er naturlig hekkeområde for disse artene. I tillegg til å drive avskyting, eggpunktering og fjerning av reir, har kommunen også strekt liner og nett over holmene for å hindre hekking. Effekten av skytingen beskrives som kortvarig. Ved intensiv skyting vil fuglene holde seg borte en periode, men de kommer tilbake når farvannet er trygt. Rapporten konkluderer med at man ikke kan «skyte seg ut av problemet», da måkene forflytter seg over store områder, og nye måker vil hele tiden komme til. 2)

Rapporten viser det meningsløse i nedskyting av måker og gjess. Nye fugler kommer til, fugleflokker som blir påskutt vender tilbake når farvannet er trygt, og man risikerer i stedet alvorlig forurensing i form av døde fugler ved skadeskyting.

Kommunens tiltak mot fugler er gjort for å redusere risikoen for en potensiell forurensing. En slik forurensing pågår daglig hele året både fra dyr og mennesker. En større forurensingskilde er tilsig fra landbruk og bebyggelse. Det er gjennom renseprosesser at bakteriene kan fjernes, ikke ved å skyte ned fuglelivet.

Et forsøk på å holde Maridalsvannet mest mulig fuglefritt vil innebære at svært mange fugler vil miste livet. I tillegg til det uetiske, respektløse og meningsløse i en slik felling, er det også uforsvarlig i forhold til de rødlista artene fiskemåke og hettemåke, som har vist kraftig tilbakegang i bestandene, blant annet i Oslofjorden.

I 1980 var det 40.000 hekkende fiskemåkepar sør for Stadt. I 2000 var bestanden redusert til 10.000, og i 2015 var det bare 5000 igjen. I kartlegging av fiskemåke i Oslofjorden ble det bare funnet 295 hekkende par i 2015. Femten år før ble det funnet 600 par. 3)

I 1987 hekket 14.000 hettemåkepar i Oslo-fjorden. I 2015 var det bare 10 prosent igjen av bestanden. 4)

Mens FN roper varsku om masseutryddelse av arter, vil Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune aktivt skyte ned bestandene av måker og gjess i et naturlig fuglehabitat. En slik nedskyting kan påvirke rødlista arter, ikke bare lokalt men også regionalt.

Holdningene som kommer frem i denne saken er som et gufs fra fortiden. I dag vet vi hvor sårbart dyrelivet er og hvor viktig det er å verne om det. Vi kan ikke fortsette en tankegang og et handlingsmønster som går ut på å drepe, fortrenge og utrydde slik det passer oss. I dette tilfellet vil man drepe for å forsøke å redusere det som i utgangspunktet er en minimal risiko, samtidig som det finnes langt større og mer alvorlige forurensingskilder.

Vær med å hindre en uetisk og uforsvarlig nedskyting av måker og gjess ved Maridalsvannet. Send en høflig mail til Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

postmottak@bym.oslo.kommune.no
postmottak@vav.oslo.kommune.no

Kilder:

1) Folkehelseinstituttet – salmonellose:

https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/salmonellose—veileder-for-helsepe/

2) Fugler som forurenser drikkevannskilder – Maridalsvannet i Oslo kommune:

https://vannforeningen.no/wp-content/uploads/2015/06/2005_30353.pdf

3) NRK – Måkemysteriet:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/makemysteriet-1.12648881

4) Aftenposten – 90 prosent av hettemåkene i Oslo er blitt borte de siste 30 årene:

https://www.aftenposten.no/osloby/i/zbBw/90-prosent-av-hettemakene-i-Oslo-er-blitt-borte-de-siste-30-arene

 

Ulovlig jakt på grågås – Dyrenes Rett anmelder og utlover dusør

Grågås ulovlig jakt.jpg

Foto: Fritz Bekkadal

20 gjess med bryststykket skåret ut ble funnet i sjøen ved Sandvika i Frøya kommune 27. juli, dagen etter at tidligjakta startet. Fuglene var skutt innenfor friområdene der jakt ikke er tillatt, og der grågjessene frem til ordinær jakttid etter reglene skal få leve i fred med ungene sine.

Artikkel fra avisa Frøya:

https://www.froya.no/nyheter/hjerteskj%C3%A6rende-syn-i-sj%C3%B8en-ved-sandvika?fbclid=IwAR0wXCMvR5wTvMeELw4eZ7FweAyzak3qZ08Gl-yfpzo1Fb3IZoqlDTq6NIo

Folk har hørt skudd i områder der det ikke er tillatt å jakte. Det er blitt observert en pickup med jegere som skyter vilt mot grågjess. Dyrenes Rett anmelder saken og utlover dusør på 2000 kroner for tips som kan føre til at gjerningspersonene blir tatt.

Jakt i friområdene under tidligjakt på grågås kan føre til at gjessene starter høsttrekket for tidlig, før ungene er nok utviklet og de voksne fuglene er i kondisjon etter fjærfellingen til å klare trekket. Det utsetter fuglene for unødige lidelser, i strid med dyrevelferdsloven. Et fremskyndet høsttrekk kan føre til at grågåsa vender tidligere tilbake om våren for å rekke å fullføre hekkingen. Det kan gi økte skader på nyspiret eng og føre til mer skadefelling, som tidlig jaktstart i prinsippet skal forhindre.

Dumping av skutte gjess i sjøen og ellers i naturen gir stor fare for blyforgiftning hos andre dyr som spiser av kadavrene. Dette kan ramme mange arter, blant annet rødlista arter. En slik praksis bør myndighetene ta intitiativ til å forby, og jegerorganisasjonene bør rydde opp i holdninger hos sine medlemmer.

Det synes å råde en ukultur i gåsejakta. I jegergrupper beskrives avlivingsmetoder for skadeskutte gjess, blant annet ved å trampe på hodet, sveive det rundt, brekke halsen bakover som en hageslange inntil gåsa kveles, m.m. Det beskrives i media at jegere kjører med motorbåt mot gåseflokker og skyter på dem med pumpehagle. Noen fugler blir liggende mens skadeskutte fugler flykter og får en smertefull død. Jegere skryter av at de i morgentimene første jaktdag har skutt 150 grågjess. Det tyder på at det skytes inn i flokker. Det er anslått at en slik jakt fører til at minst en fugl skadeskytes for hver fugl som felles.

Undersøkelser av skadeskyting av kortnebbgås på 1990-tallet viste at en gås ble skadeskutt for hver gås som ble felt. Undersøkelser fra 2015 viser at dette tallet nå er halvert, men det er fortsatt altfor høyt. Det tyder på at det ofte løsnes skudd under forhold som ikke er forsvarlige.

Miljødirektoratet bør utarbeide regelverk som forbyr dumping av haglskutte fugler i sjøen og ellers i naturen. Det bør også komme forbud mot skyting inn i fugleflokker. En slik jakt strider mot jaktetiske regler, men blir likevel praktisert.

Jegerorganisasjonene bør jobbe for en holdningsendring hos sine medlemmer. Alle dyr har krav på respekt. At det nærmest går sport i å være grusom mot gjess er forkastelig og bidrar til en rettferdig kritikk av jegere og jakt.

Kilde:

Skadeskyting av kortnebbgås:

https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4054/Gasejegerne-blir-stadig-mer-treffsikre

Grågås free photo.