Fortsett å mate fuglene

Funn av fugleinfluensa hos tre villfugler i Norge må ikke føre til at folk slutter å mate fuglene. Mattilsynet viser til at det er ingen kjente tilfeller av at denne varianten av fugleinfluensa har smittet til mennesker. De anbefaler at folk som pleier å mate fuglene fortsetter med det. Det er viktig at fuglene styrkes gjennom god ernæring, og ikke svekkes gjennom sult.

Mange forteller om sultne fugler som finner lite mat. Dessverre er det flere steder kommet opp skilt der folk frarådes å mate fugler. Mange opplever dette som forbudsskilt. Det er det ikke.

Ingen forbud mot mating

Kommuner og næringsdrivende har mulighet til å fraråde mating av fugler på egne eiendommer, men de kan ikke generelt forby mating. Matingsforbud kan ikke innlemmes i kommunens politivedtekter. Dette ble forsøkt av Nome kommune for noen år siden, men det ble avvist av Politidirektoratet, som viste til at mating av fugler ikke er en sak som kommer under politiets oppgaver. Folk kan trygt mate fuglene, også om det kommer opp skilt som fraråder dette, men det er greit å styre matingen til områder med lavt konfliktnivå.

Det negative fokuset på brødfôring har dessverre ført til at mange tror at fuglene ikke tåler brød. Dette tilbakevises av studier, som viser at fugler – også vannfugler – tåler godt brød. Det som er skadelig for fuglene er muggent brød og dumping av uegnet mat som forsøpler levemiljøet deres.

Fugleinfluensaepidemier skyldes fjørfeindustrien

Det ensidige fokuset på villfugler i forbindelse med fugleinfluensa gir misvisende inntrykk av at det er villfuglene som er problemet. Normalt er fugleinfluensa ikke et stort problem for villfugler. Det er når viruset kommer inn i de tettpakka fjørfeanleggene at det kan bli høypatogent og svært dødelig for både villfugler og tamfugler. Flere organisasjonen, blant annet GRAIN, viser til at kilden til fugleinfuensaepidemiene er det industrielle fjørfeholdet, og at spredningen av fugleinfluensa i verden hovedsakelig følger menneskenes transportruter, ikke villfuglenes trekkruter.

View at Medium.com

Det er av stor betydning å fortsette matingen av villfugler og ikke forverre situasjonen deres ved å redusere mattilgangen. Dersom mattilgangen opphører kan det føre til at fuglene forflytter seg mer enn normalt, og dermed lettere sprer viruset. Det er også viktig å unngå langvarig innesperring av tamfugler under forhold som skaper stress, mistrivsel og økt smittepress, slik at fuglene blir mindre motstandsdyktige mot sykdommer. Funn av fugleinfluensa i naturen må ikke føre til tiltak som skader både villfuglene og tamfuglene.

Ryper – rødlistet men fortsatt jaktet

Mange år med katastrofalt lave rypebestander fikk fjellrype og lirype inn på Norsk rødliste som nær truet i 2015. Dette har ikke påvirket jakttidene.

Rypa kan jaktes fra 10. september til 1. mars. Unntak er Finnmark, Troms og nordlige del av Nordland, som har jakttid frem til 15. mars.

Det landsdekkende nettverket for overvåking av hekkefugl, TOV-E, viser en bestandsnedgang på 55 prosent for lirype for perioden 2007-2014, og en bestandsnedgang på 50 prosent for fjellrype for samme periode. 

Tilbakegangen omfatter hele Fennoskandia, og har likhetstrekk med bestandsutviklingen hos flere andre fjellfugler. Situasjonen for rypene regnes å være en del av en langvarig trend som ikke ser ut til å snu.

Fjellrype er en ansvarsart for Norge, med opptil 50 prosent av europeisk bestand.

Nøkkelart

Rypa er en nøkkelart i økosystemet og viktig for mange andre arter, blant annet for kongeørn og for rødlista arter som jaktfalk, snøugle og fjellrev. Når jegerne skyter 150.000-200.000 ryper for rekreasjon, blir det magrere tider for andre dyr.

En undersøkelse av NINA viser jaktas påvirkning på rypebestanden. I områder uten jakt var overlevelsen for rypene 54 prosent. I områder med 15 prosent jaktuttak var overlevelsen 47 prosent, mens den var helt nede i 30 prosent i områder med 30 prosent jaktuttak. Noen steder skytes halvparten av rypebestanden. Når det jaktes på små bestander skytes også stamfuglene, som skulle gi opphav til neste års generasjoner.

Fuglejakta gir stor risiko for skadeskyting, da det ofte skytes mot flokker av flyktende fugler og fra for langt hold. Undersøkelser av ryper som ble funnet døde under høyspentledninger viste at halvparten hadde hagl i kroppen. Undersøkelser av oppgulpposer fra kongeørn, som har ryper som en vesentlig del av menyen, viste at over 75 prosent inneholdt ett eller flere hagl.

Både av hensyn til artene og individene er fredning viktig. Rekreasjonsjakt på rødlista arter er uakseptabelt, og denne jakta er en stor kilde til lidelser for tusener av fugler.

Skriv til Miljødirektoratet

Til neste år skal jaktidsforskriften revideres, gjeldende for perioden 2022 til 2027. Da er det svært viktig at rypene fredes. Norge må ta vern av ville dyr på alvor.

Skriv gjerne til Miljødirektoratet: post@miljodir.no

Kilde:

NINA: Undersøkelse av jaktas påvirkning på rypebestanden.
https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/oppdragsmelding/578.pdf

Alle arter har vandret inn en gang

Forslag om skuddpremie på villsvin, fellefangst og jakt fra motoriserte kjøretøy viser at vi har beveget oss inn i en farlig sone, der vi ser på en naturlig dyreart som en fiende som må nedkjempes for enhver pris.

Helt siden siste istid har nye arter kolonisert norsk natur. Tidlige innvandrere var hvaler og seler, tett fulgt av reinsdyr, rødrev, fjellrev og mennesker. Villsvinet var en del av norsk fauna for rundt 1000 år siden. Med klimaendring er arten nå på vei tilbake.

Når nye arter etablerer seg vil de med tiden komme i et samspill med de stedegne artene, skriver havforsker Stein Mortensen. De nye artene er elementer i en naturlig prosess, for naturen er alltid i endring.
https://www.bt.no/btmeninger/kronikk/i/4O0J9/forvaltning-av-nye-arter

Viktig økologisk funksjon

Enten artene vandrer inn naturlig eller introduseres for å brukes i oppdrett, jordbruk eller til jakt, er reaksjonen fra menneskene ofte å svarteliste artene og prøve å utrydde dem. Det er en uetisk, ulogisk og umulig målsetning.

Den svenske bestanden av villsvin er anslått til rundt 300.000 dyr. Det vil hele tiden foregå innvandring til Norge fra denne bestanden. Sverige har akseptert villsvinet som en naturlig art, blant annet fordi villsvinet har en viktig økologisk funksjon.

Vi hører bare om de negative sidene ved villsvin, sett fra menneskets perspektiv, mens villsvinets positive økologiske funksjon forties. Villsvin bidrar til økning av biologisk mangfold, spredning av plantefrø, fjerning av åtsler og predasjon på arter som er uønska for mennesker, og arten er en viktig matkilde for store rovdyr.

Ved å svarteliste arter og fremstille dem som en trussel, får de et ufortjent skadedyrstempel som kan føre til at normale etiske hensyn blir tilsidesatt. For villsvinet sin del innebærer det helårsjakt og tillatelse til bruk av kunstig lys på åteplasser.

Trusselen ligger ikke i naturen, men i det industrielle husdyrholdet

Intensiveringen og globalisering av svineindustrien har bidratt til fremvekst og global spredning av sykdommer. Mennesker på reise og internasjonal handel med griser, fôr og kjøtt er de viktigste transportørene av smitte på gris, også afrikansk svinepest. Nortura skriver: «Selv om villsvin fra Sverige prøver å etablere seg lengst sørøst i Norge, er det per i dag størst sjanse for at en eventuell smitte kommer til Norge via mennesker og kjøtt eller kjøttprodukter.»

Parasitter og sykdommer er en del av naturen, og naturen kan ikke kontrolleres. Millioner av trekkfugler kommer til Norge hvert år, dyr vandrer over grensene og mennesker reiser over hele verden.

I stedet for å utrydde ville dyr i et forsøk på å redusere risikoen for smitte, bør vi se på hvordan vi behandler husdyrene. Uansett hvor mye vi prøver å kontrollere naturen vil nye sykdommer få fotfeste så lenge dyrene tvinges til å leve unaturlige, belastende og stressende liv.

Fugleinfluensaviruset som finnes naturlig blant villfugler uten å påvirke dem særlig, kan mutere og bli høypatogent når det kommer inn i dyrefabrikkene, og deretter bli dødelig også for villfuglene. Sykdommer og multiresistente bakterier i dyreindustrien er en påminning om hva som kan skje når vi motarbeider naturen.

Vi kan ikke stenge villsvinene ute eller de få frilandsgrisene inne. Vi må leve med at klimaet og naturen er i endring – en endring som vi selv har forårsaket. Alle arter har vandret inn en gang, og villsvinet er bare på vei tilbake til sine forhenværende leveområder. Det må vi kunne håndtere uten å tape all etikk og gå til krig mot arten.

Grovt brød er god og mettende mat for fugler om vinteren

Vinteren er en flaskehals for ville dyr. Det er en fin tradisjon å mate fugler og andre dyr, og på den måten hjelpe flere til å overleve den kalde årstiden.

Dessverre fraråder enkelte kommuner og private mating av fugler. Kravet om et sterilt bymiljø gjør at fugler mange steder ikke er ønsket lenger. Pigger, nett, drager og skilt mot mating signaliserer en ny fiendtlighet mot dyr og en fremmedgjøring overfor naturen.

Misledende informasjon om brødmating

Ett av argumentene mot mating er at særlig vannfugler ikke har godt av brød. Dette tilbakevises av blant annet ornitolog Alv Ottar Folkestad, tidligere leder i NOF med mange års studier av vannfugler bak seg.

Folkestad viser til at studiene av brødfôring i hovedsak er basert på tamfugl av stokkand og andre arter av tamme ender og høns som fôres med brød. Dette blir koblet til mating av viltlevende fugler, som er en helt annen situasjon, da disse har tilgang på naturlig og næringsrik mat. Folkestad sier: «Å gje folk som viser omsorg for viltlevande fugl dårleg samvit for at dei matar endene, er for meg vederstyggeleg.»

https://www.firdaposten.no/nyheiter/norsk-ornitologisk-forening/dyreliv/a-gje-folk-som-matar-ender-med-brod-darleg-samvit-er-avskyeleg-og-berre-tull/s/5-16-248076

The Regal Swan Foundation har utført forskning på svaner gjennom flere år. Forskningen viste at det var ingen forskjell i blodverdier hos svaner som ble fôret med brød og svaner som ikke fikk brød. The Regal Swan Foundation viser til at misledende informasjon om at vannfugler ikke tåler brød har ført til at mange svaner er underernærte og dør av sult.

https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=10156005286223263&id=128553688262&__tn__=K-R

Tilbakegang for mange fuglearter

Ornitologer viser til at fugler i bymiljø kan ha problemer med å finne naturlig mat i det hele tatt, og i en slik sammenheng er det viktig å mate fuglene. Massiv tilbakegang for en rekke fuglearter gjør det ekstra viktig å hjelpe fuglene gjennom vinteren. 1469 fuglearter i verden er truet, og ytterligere 1000 arter nærmer seg å være truet. I Europa er 421 millioner hekkefugler forsvunnet. Kjente arter som stær, gråspurv og sanglerke er blant artene som er berørt. Måker og andre sjøfugler sliter på grunn av dårlig næringstilgang i havet, og 7 av 10 måkearter som hekker i Norge er rødlistet.

Mating av fugler er en positivt holdningsskapende aktivitet som redder liv og fremmer forståelse og respekt for dyr. For mange urbane mennesker er dette den eneste kontakten de har med dyr. For fuglene betyr hver matbit at de lettere kan holde varmen om vinteren.

Hver dag kastes rundt 200.000 daggamle brød fra butikkene. Vi oppfordrer folk om å gjøre avtale med butikker om henting av kasserte brød, og ellers ta med brødrester og annen egnet mat til byvann og andre steder der sultne fugler samles. Det er viktig at brødet ikke er muggent, da mugg er gift for fugler, og grovt brød er bedre enn fint brød. I tillegg er solsikkefrø, frøblanding, havregryn og usaltet fett god fuglemat, og lunkent vann er viktig for hagefuglene når vannkildene fryser.

Mat fuglene med god samvittighet. Det er en fin og meningsfull aktivitet som redder liv.

.

Stopp salg av dyr til illegal slakting

En bonde i Kongsvinger er anmeldt for å ha solgt 6 værer til en person som fraktet dem på tilhenger til Florø og avlivet to av dem ved å skjære over strupen på dem. De ble deretter lagt tilbake på tilhengeren med de levende dyrene. Dyrene stod på tilhengeren i rundt ett døgn før politiet og Mattilsynet kom til stedet.

Personen som kjøpte værene er tiltalt i Sogn og Fjordane tingrett, og det er lagt ned påstand om 8 måneder ubetinget fengsel for lovstridig transport og slakting uten bedøvelse. Saken er blant annet omtalt i Bondebladet:

https://www.bondebladet.no/aktuelt/krever-atte-maneders-fengsel-for-smertefull-avliving/

Mattilsynet kan ikke svare på om de har politianmeldt bonden som har solgt dyrene til smertefull avliving. Dyrenes Rett har derfor valgt å anmelde, da bonden også har handlet i strid med loven.

Store lidelser

Dyrevelferdsloven § 3, Generelt om behandling av dyr, krever at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Dyrevelferdsloven § 6, Kompetanse og ansvar, krever at dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktitiviteten de utfører. Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.

Det er forbudt i Norge å avlive dyr uten forutgående bedøvelse. Dyr som får strupen skåret over i bevisst tilstand opplever store lidelser. Spesialveterinær Elisiv Tolo, som har ansvar for bedøving og avliving i Animalia, beskriver det slik: Dyrene kan oppleve intens frykt og unødig lidelse, inkludert drukningsfornemmelser ved innpusting av blod og vominnhold.

Faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd i Vitenskapskomiteen for mattrygghet har gjort en risikovurdering av slakting uten bedøvelse. Konklusjonen er: På grunn av de alvorlige lidelsene dyr utsettes for i forbindelse med slakting uten bedøvelse, bør husdyr alltid bedøves før de avlives med blodtapping.

Det er like viktig med en straffereaksjon overfor de som selger dyr til smertefull og lovstridig slakting, som overfor de som utfører slaktingen. Ikke minst er dette viktig av allmennpreventive grunner.

Mange etterspør dyr til hjemmeslakting

Det har kommet frem at det er en betydelig etterspørsel etter dyr til hjemmeslakting, og flere bønder forteller at de er blitt kontaktet om kjøp og slakt av sauer, som omtalt i Bondebladet:

https://www.bondebladet.no/aktuelt/flere-bonder-er-kontaktet-om-kjop-og-slakt/?fbclid=IwAR2_Ujzyx1vrnt6Nt0WP7-7oXyx89izAk0ydqqWPVfTKC2g0e-yLi5lM4AE

Folk som har prøvd å gi bort sauer på annonsesteder har opplevd å få mange henveldelser fra personer av utenlandsk opprinnelse som ønsker å hente sauene til hjemmeslakting. Noen er åpne om at det er til halalslakt, andre fremstiller det som at de skal ha sauene hjemme. Noen forteller at de har faste gårder der de kjøper opp sauer til hjemmeslakting.

Det er viktig at Mattilsynet og politiet gjør en grundig jobb nå. De må stoppe ikke bare de som kjøper opp dyr til lovstridig slakting, men også de som selger dyrene. De er en sentral del av et illegalt nettverk som utsetter dyr for store lidelser.

Har du tips?
Send oss gjerne en e-post på dyrenes.rost@gmail.com