Vær med å stoppe forkastelig felling av måker og gjess ved Maridalsvannet

Måke free photo
I en søknad av 12. juni 2019 har Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune søkt Bymiljøetaten om felling av freda fiskemåke, hettemåke, gråmåke og svartbak, samt grågås og kanadagås, ved Maridalsvannet, for å forebygge og forhindre en eventuell forurensing av drikkevannet. I tillegg har etaten søkt Miljødirektoratet og fått tillatelse til punktering av fugleegg på øyene i Maridalsvannet. Nå venter bare etaten på klarsignal til å starte felling av fugler.

Sak fra Nordre Aker Budstikke:

https://nab.no/her-har-det-blitt-skutt-maker-i-en-arrekke/19.19353

Selv om det er gjort funn av bakterier i råvannet som kan tilskrives fugleavføring, utgjør dette normalt ikke et problem, da drikkevannet går gjennom flere renseprosesser som dreper bakteriene. Mange andre byer har verken nedskyting av fugler eller eggpunktering ved sine drikkevannskilder. Det er ellers ikke mulig å holde luftrommet fritt for fugler og dermed unngå fugleavføring i vannet.

I en oversikt fra Folkehelseinstituttet over salmonellautbrudd i Norge i perioden 1982 – 2017, er det ikke vist til ett eneste tilfelle som skyldes fugleavføring i drikkevannskilder. Derimot var det i 1999 påvist 54 tilfeller i Herøy som følge av en død måke i drikkevannskilden. De andre tilfellene skyldes stort sett infiserte matvarer.
https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/salmonellose—veileder-for-helsepe/

Rapporten «Fugler som forurenser drikkevannskilder – Maridalsvannet i Oslo kommune» fra 2005, viser at det har pågått omfattende felling av måker ved Maridalsvannet i mange år. I perioden 1973-1979 ble det felt 330-540 måker ved Maridalsvannet, og i perioden 1992-2005 var antallet felte måker 512. Det antas at nedgangen i antall måker i området etter kommunens tiltak først og fremst gjenspeiler den generelle nedgangen i måkebestandene. Maridalsvannet er omgitt av landbruk som gir næringsgrunnlag for måker og gjess, og området er naturlig hekkeområde for disse artene. I tillegg til å drive avskyting, eggpunktering og fjerning av reir, har kommunen også strekt liner og nett over holmene for å hindre hekking. Effekten av skytingen beskrives som kortvarig. Ved intensiv skyting vil fuglene holde seg borte en periode, men de kommer tilbake når farvannet er trygt. Rapporten konkluderer med at man ikke kan «skyte seg ut av problemet», da måkene forflytter seg over store områder, og nye måker vil hele tiden komme til.
https://vannforeningen.no/wp-content/uploads/2015/06/2005_30353.pdf

Rapporten viser det meningsløse i nedskyting av måker og gjess. Nye fugler kommer til, fugleflokker som blir påskutt vender tilbake når farvannet er trygt, og man risikerer i stedet alvorlig forurensing i form av døde fugler ved skadeskyting.

Kommunens tiltak mot fugler er gjort for å redusere risikoen for en potensiell forurensing. En slik forurensing pågår daglig hele året både fra dyr og mennesker. En større forurensingskilde er tilsig fra landbruk og bebyggelse. Det er gjennom renseprosesser at bakteriene kan fjernes, ikke ved å skyte ned fuglelivet.

Et forsøk på å holde Maridalsvannet mest mulig fuglefritt vil innebære at svært mange fugler vil miste livet. I tillegg til det uetiske, respektløse og meningsløse i en slik felling, er det også uforsvarlig i forhold til de rødlista artene fiskemåke og hettemåke, som har vist kraftig tilbakegang i bestandene, blant annet i Oslofjorden.

I 1980 var det 40.000 hekkende fiskemåkepar sør for Stadt. I 2000 var bestanden redusert til 10.000, og i 2015 var det bare 5000 igjen. I kartlegging av fiskemåke i Oslofjorden ble det bare funnet 295 hekkende par i 2015. Femten år før ble det funnet 600 par.
https://www.nrk.no/dokumentar/xl/makemysteriet-1.12648881

I 1987 hekket 14.000 hettemåkepar i Oslo-fjorden. I 2015 var det bare 10 prosent igjen av bestanden.
https://www.aftenposten.no/osloby/i/zbBw/90-prosent-av-hettemakene-i-Oslo-er-blitt-borte-de-siste-30-arene

Mens FN roper varsku om masseutryddelse av arter, vil Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune aktivt skyte ned bestandene av måker og gjess i et naturlig fuglehabitat. En slik nedskyting kan påvirke rødlista arter, ikke bare lokalt men også regionalt.

Holdningene som kommer frem i denne saken er som et gufs fra fortiden. I dag vet vi hvor sårbart dyrelivet er og hvor viktig det er å verne om det. Vi kan ikke fortsette en tankegang og et handlingsmønster som går ut på å drepe, fortrenge og utrydde slik det passer oss. I dette tilfellet vil man drepe for å forsøke å redusere det som i utgangspunktet er en minimal risiko, samtidig som det finnes langt større og mer alvorlige forurensingskilder.

Vær med å hindre en uetisk og uforsvarlig nedskyting av måker og gjess ved Maridalsvannet. Send en høflig mail til Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

postmottak@bym.oslo.kommune.no
postmottak@vav.oslo.kommune.no

 

Ulovlig jakt på grågås – Dyrenes Rett anmelder og utlover dusør

Grågås ulovlig jakt.jpg

Foto: Fritz Bekkadal

20 gjess med bryststykket skåret ut ble funnet i sjøen ved Sandvika i Frøya kommune 27. juli, dagen etter at tidligjakta startet. Fuglene var skutt innenfor friområdene der jakt ikke er tillatt, og der grågjessene frem til ordinær jakttid etter reglene skal få leve i fred med ungene sine.

Artikkel fra avisa Frøya:

https://www.froya.no/nyheter/hjerteskj%C3%A6rende-syn-i-sj%C3%B8en-ved-sandvika?fbclid=IwAR0wXCMvR5wTvMeELw4eZ7FweAyzak3qZ08Gl-yfpzo1Fb3IZoqlDTq6NIo

Folk har hørt skudd i områder der det ikke er tillatt å jakte. Det er blitt observert en pickup med jegere som skyter vilt mot grågjess. Dyrenes Rett anmelder saken og utlover dusør på 2000 kroner for tips som kan føre til at gjerningspersonene blir tatt.

Jakt i friområdene under tidligjakt på grågås kan føre til at gjessene starter høsttrekket for tidlig, før ungene er nok utviklet og de voksne fuglene er i kondisjon etter fjærfellingen til å klare trekket. Det utsetter fuglene for unødige lidelser, i strid med dyrevelferdsloven. Et fremskyndet høsttrekk kan føre til at grågåsa vender tidligere tilbake om våren for å rekke å fullføre hekkingen. Det kan gi økte skader på nyspiret eng og føre til mer skadefelling, som tidlig jaktstart i prinsippet skal forhindre.

Dumping av skutte gjess i sjøen og ellers i naturen gir stor fare for blyforgiftning hos andre dyr som spiser av kadavrene. Dette kan ramme mange arter, blant annet rødlista arter. En slik praksis bør myndighetene ta intitiativ til å forby, og jegerorganisasjonene bør rydde opp i holdninger hos sine medlemmer.

Det synes å råde en ukultur i gåsejakta. I jegergrupper beskrives avlivingsmetoder for skadeskutte gjess, blant annet ved å trampe på hodet, sveive det rundt, brekke halsen bakover som en hageslange inntil gåsa kveles, m.m. Det beskrives i media at jegere kjører med motorbåt mot gåseflokker og skyter på dem med pumpehagle. Noen fugler blir liggende mens skadeskutte fugler flykter og får en smertefull død. Jegere skryter av at de i morgentimene første jaktdag har skutt 150 grågjess. Det tyder på at det skytes inn i flokker. Det er anslått at en slik jakt fører til at minst en fugl skadeskytes for hver fugl som felles.

Undersøkelser av skadeskyting av kortnebbgås på 1990-tallet viste at en gås ble skadeskutt for hver gås som ble felt. Undersøkelser fra 2015 viser at dette tallet nå er halvert, men det er fortsatt altfor høyt. Det tyder på at det ofte løsnes skudd under forhold som ikke er forsvarlige.

Miljødirektoratet bør utarbeide regelverk som forbyr dumping av haglskutte fugler i sjøen og ellers i naturen. Det bør også komme forbud mot skyting inn i fugleflokker. En slik jakt strider mot jaktetiske regler, men blir likevel praktisert.

Jegerorganisasjonene bør jobbe for en holdningsendring hos sine medlemmer. Alle dyr har krav på respekt. At det nærmest går sport i å være grusom mot gjess er forkastelig og bidrar til en rettferdig kritikk av jegere og jakt.

Kilde til skadeskyting av kortnebbgås: https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4054/Gasejegerne-blir-stadig-mer-treffsikre

Grågås free photo.

 

Grågåsa må ikke bli fritt vilt

 

Grågås m unger

Skadefelling av grågås har utartet til ren vårjakt mange steder. Fellingstillatelser gis fra gåsa ankommer hekkeområdene og langt inn i hekkingen, noen ganger helt frem til ordinær jakttid eller til fremskyndet jaktstart 26. juli.  Grågåsa er i ferd med å miste sitt vern i hekketida.

Dyrenes Rett har klaget på flere saker også i vår. Det gjelder skadefelling av grågås i Tromsø kommune, Sortland kommune, Bamble kommune og Kvitsøy kommune, og skadefelling av grågås og kanadagås i Kautokeino kommune.  I en enkelt kommune er det gitt tillatelse til å felle 240 grågjess, og flere steder tildeles det automatisk 20 grågjess per søker.  Dette har  mer preg av bestandsregulerende tiltak enn skadefelling.

Flere kommuner har tidlig jaktstart i tillegg til utstrakt skadefelling om våren. Dette er i strid med Miljødirektoratets retningslinjer, som sier: «En forutsetning for å forskriftsfeste tidligere jaktstart er at det ikke drives utstrakt skadefelling av grågås på våren.»

Ynglefredningsprinsippet er sterkt vektlagt i lovverket. Felling av et stort antall grågjess i hekketida er i konflikt med naturmangfoldlovens bestemmelse: «Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås.»

Skadefelling av gås i hekketida gir stor risiko for at unger etterlates hjelpeløse. Kartlegging av NINA viser at av 59 gjess skutt på skadefelling i Kvitsøy våren 2018, var 95 % av gjessene eldre potensielle hekkefugler. Skadefellingen kan ha tatt ut fugler i 50 par.
https://www.njff.no/fylkeslag/JFS/Smviltseminar%20foredrag/Effekt%20av%20bestandsregulerende%20skadefelling%20av%20gr%C3%A5g%C3%A5s%20-%20Arne%20Follestad,%20NINA.pdfFelling

Flere gårdbrukere har prøvd ut laser mot grågås i vår. Søgne kommune har med økonomisk støtte fra fylkeskommunen gått til innkjøp av laser, med godt resultat:
http://www.n247.no/?nyhet=9549&tittel=Bruker_laserkanon_mot_gjess

Brukt under kontrollerte former og i kombinasjon med friområder kan laser forhindre skade på dyrka mark samtidig som ynglefredningen ivaretas.

Gjerder kan hindre gjess i å komme inn på jordene i myteperioden og før ungene lærer å fly. Det viser en ny studie fra Vestfold om forebygging av beiteskader:
https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4628/Gjerder-stopper-beitende-gjess

En brosjyre av Bondelaget tar for seg forebyggende tiltak mot beiteskader, bl.a. skremming, utgjerding/leplanting og skjøtsel av øyer, holmer og annen utmark til friområder:
https://www.bondelaget.no/getfile.php/13700591/Nettbutikk

Forebyggende tiltak og fredelige løsninger bør velges. Det er ellers viktig å vise toleranse for at gjessene hører til i naturen, og en viss skade bør påregnes og tolereres.

Grågåsa er en av få sjøfuglarter som ikke er i tilbakegang. Vi har mistet 30 prosent av sjøfuglene på fastlandet de siste 10 årene, og 16 av 28 marine sjøfuglarter er oppført på Norsk rødliste. Det bør ikke være et mål å drive enda flere arter tibake. Fredelig sameksistens med grågåsa er mulig, hvis bare viljen er til stede.

Det kyllingnæringen ikke vil at folk skal se

Kyllingfarm

Omtrent en fjerdedel av rundt 70 millioner kyllinger som årlig slaktes i Norge har beinproblem.  En halv million kyllinger har vingebrudd ved ankomst til slakteriet, trolig påført under plukking.  Dette er en del av virkeligheten som næringen prøver å skjule.

Den siste uka har to kyllingfjøs åpnet dørene gjennom innslag i Dagbladet og på TV2. Senterpartipolitiker Emilie Enger Mehl var med, og passet på å fremheve at ingen kyllinger hadde beinproblem. Det var ikke så rart, i og med at kyllingene som ble vist frem bare var 3 og 10 dager gamle.

Hvorfor viser ikke næringen frem kyllinger mot slutten av deres 32 dager gamle liv, når omtrent en fjerdedel halter og mange har sviskader på grunn av ammoniakkholdig strø?  Svaret er innlysende:  Det er dårlig reklame for næringen.

Det er ikke bare de overfylte hallene med tusener av dyr og fravær av solskinn, gress og et naturlig liv som er problemet. Den ekstreme veksten er en stor belastning for fuglenes anatomi og helse.

Lidelsene som rammer kyllinger i deres korte liv – som beinproblem, ascites som fører til væskeopphoping i buken, hjertesvikt og akutt sirkulasjonssvikt – er knyttet til den raske veksten. Svært mange kyllinger har også sviskader under føttene. I 2012 gjaldt det 8,5 prosent av alle flokkene som ble undersøkt på slakteriene.

Forskningsprosjektet ”Skader og transportdødelighet hos slaktekylling” viste at 20-25 prosent av slakteklare kyllinger i Norge hadde moderat halthet, mens få kyllinger hadde alvorlig halthet.

Det utgjør rundt 15 millioner kyllinger som lever med smerter. En undersøkelse har vist at kyllinger med beinproblem velger mat med smertestillende middel når de får mulighet. (EU Scientific Commitee on Animal Health and Animal Welfare, 2000)

En studie fra 2015 viste at 0,8 prosent av alle norske kyllinger hadde vingebrudd ved ankomst til slakteriet, trolig påført under plukking. 3,1 prosent av kyllingene på slaktelinja hadde vingebrudd.

Over en halv million kyllinger påføres altså vingebrudd allerede før de sendes til slakteriet.

Brudd på regelverket er et annet problem. Mattilsynets tilsyn med kyllingbransjen i 2011 avdekket regelverksbrudd i 132 av 152 besetninger, valgt ut etter en risikovurdering. 102 av besetningene hadde alvorlige avvik som medførte tiltak. Det ble avdekket brudd på regelverket ved 4 av 5 slakteri.

Tusener av kyllinger som tumler pipende rundt i en stor hall er et trist syn, selv før de har utviklet beinproblem. Ifølge veterinær Bergljot Børresen er den uavbrutte pipingen de første dagene av kyllingenes liv et kallerop etter mor. Kyllinger som er hos mora er stille, bortsett fra når de mister henne av syne.

Reklamen for kjøtt, egg og melk er bevisst villedende.  Næringen vil ikke at folk skal se griser i betongbinger, kyr på bås, høner i bur og forvokste kyllinger som halter rundt i ammoniakkholdig strø – og velger i stedet å vise et pyntet bilde. Men når næringen prøver å kamuflere virkeligheten viser det at den har noe å skjule.  Det gjør det bare enda viktigere å få frem sannheten.

Skriv gjerne til Norsk Fjørfelag, Nortura og Animalia og krev at det blir slutt på å selektere hva folk skal få se, men at sannheten om hvordan dyrene lever og dør må komme frem: gunvor@nfl.nofirmapost@nortura.no,  animalia@animalia.no

Kilder:

Dyrevelferd slaktekylling – Animalia:

https://www.animalia.no/globalassets/publikasjoner/kjottets-tilstand/kt17-dyrevelferd-godkjent.pdf

Rapport dyrevelferd i slaktekyllingproduksjonen 2012 – Mattilsynet:

https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/ansvar_og_oppgaver/rapport_dyrevelferd_i_slaktekyllingproduksjonen_2012.7498/binary/Rapport%20dyrevelferd%20i%20slaktekyllingproduksjonen%202012

 

Artene trenger ikke mer jakt – de trenger mer vern

close up of rabbit on field

Photo by Pixabay on Pexels.com

Landbruks- og matdepartementet har i budsjettet for 2019 etablert en ny ordning for å stimulere barn og unge til økt forståelse for bruk av utmarksressursene og legge til rette for tiltak som fremmer jaktbasert friluftsliv.

Tildelingen for 2019 er på ca. 2,1 millioner kroner.  Saken er på høring.

Tap av naturmangfold er et av de største miljøproblemene i vår tid.  På 40 år er 60 prosent av jordens dyreliv blitt borte.  I Norge er 27 av 78 vurderte pattedyr og 35 prosent av hekkende fuglearter rødlistet.  30 prosent av sjøfuglene på fastlandet er forsvunnet, og 16 av 28  marine sjøfuglarter er rødlistet.

De rødlista artene rype, hare, ærfugl og svartand jaktes fortsatt. I jaktåret 2017/2018 ble det felt 167.000 ryper og 13.720 harer.  På toppen av dette kommer naturlig dødelighet. Rypa er en nøkkelart og viktig for en rekke andre arter – blant annet trua arter som jaktfalk, snøugle og fjellrev.  Skyting av 150.000-200.000 ryper i året for rekreasjon kan bety at andre arter som har rype som en viktig del av livsgrunnlaget vil sulte.

Jakt påvirker også andre menneskers naturopplevelser.  Naturen blir fattigere på liv og rekreasjonsverdien blir redusert for flertallet som ikke jakter. Lidelsene for dyrene som skytes er også en grunn til å redusere jakta, fremfor å stimulere flere til å ta del i den.

Landbruks- og matdepartementet burde i stedet bevilge penger til tiltak som kan bidra til å redde arter, holde naturen ren, rydde skjærgården for plast og annen forsøpling, tilrettelegge for pollinerende insekter, fugler og pinnsvin i hagen og stimulere til økt forståelse for at vi må ta vare på naturen og dens mangfold.

Vi trenger ikke mer nedskyting av dyr, mer lidelser for dyr og mer utnytting av naturen.  Vi trenger mer vern, mer forståelse for de sårbare økosystemene og mer respekt for liv.

Vær gjerne med å svare på høringen, og skriv noen ord til Miljødirektoratet: post@miljodir.no

Saksdokumentene og skjema for å gi elektronisk tilbakemelding på høringen ligger på denne høringssida: https://tema.miljodirektoratet.no/horing2019-2162

Grågjess skytes i hekketida og selges til gourmetrestauranter

animal beak beautiful bill

Photo by Pixabay on Pexels.com

En gårdbruker på Musvær i Tromsø kommune har fått tillatelse til å skyte til sammen 45 grågjess på eiendommene sine i hekketida.  Dette har mer preg av jakt enn skadefelling.

Det legges opp til å skyte en gås hver tredje dag.  Erfaringer fra andre steder der det gis begrensede skadefellingstillatelser, er at gåsa kan holde seg borte i flere uker etter at ett individ er felt.  På Musvær leveres gjessene til restauranter, og dette gir en biinntekt som kan motivere til å felle langt flere gjess enn det som er nødvendig for å avverge skade.

Kommunen skriver i vedtaket at det er ønske om å redusere den hekkende bestanden noe, da skaden er avhengig av antall hekkende fugl også.  Samtidig er det påpekt at det i størst mulig grad skal felles ikke hekkende fugler.  Men det er svært vanskelig å skille mellom voksen fugl og ungfugl på avstand.  Felling av hekkende grågås vil med stor sannsynlighet føre til etterlatte og sultende unger.  Det strider mot dyrevelferdslovens forbud mot å sette dyr i hjelpeløs tilstand og naturmangfoldlovens bestemmelse om at unødig skade på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås.

Dyrenes Rett klager på vedtaket og ber kommunen om å gi klagen oppsettende virkning.  Skadefellingen på Musvær fungerer som jakt, der fugler felles jevnlig gjennom hekketida og selges som gourmetmat til restauranter.  Jakt skal ikke foregå i fuglenes hekketid, på en tid når fuglene er ekstra sårbare og beskytter ungene sine.  Ynglefredningsprinsippet er sterkt vektlagt i lovverket.  Skadefelling av 45 grågjess på en eiendom er bestandsregulerende tiltak som forskriften ikke åpner for, og medfører en uthuling av lovverket.

Dette er uetisk jakt i grågåsas hekketid og bør stoppes.

Tips oss gjerne om du kjenner til tilfeller av skadefelling i yngletida.  dyrenes.rost@gmail.com

 

Nedskytingen fortsetter i Nordfjella. Vær med å si fra til myndighetene at nå er det nok!

Reinsdyr .. ..Mannskap med snøscootere og helikopter er satt inn i en ny nedskyting av villrein i Nordfjella. 55 voksne bukker i sone 2 vil miste livet i vår for å sikre flere CWD-prøver. I dag er det 64 prosent sannsynlighet for at flokken er smittefri, men målet er 90 prosent friskmelding i løpet av 2019. Blir det funnet dyr med CWD betyr det slutten på den siste villreinen i Nordfjella, en stamme som trolig har levd der siden siste istid.

Si gjerne din mening til Mattilsynet og Miljødirektoratet om behandlingen av villreinen i Norge:  postmottak@mattilsynet.no; post@miljodir.no

Hardangervidda med ca. 7000 villrein er heller ikke trygg.  Myndighetene vil gå hardt til verks også der, i første rekke ved å skyte ut så mange voksne bukker som mulig, siden det er høyest risiko for CWD hos voksen bukk. De har uttrykt at det i teorien er forsvarlig å ta ut hele bestanden av voksne bukker og la ungdyrene pare simlene. Dette til tross for at forskningen understreker betydningen av voksne bukker. Den femtende nordiske forskningskonferansen om rein og reindrift sier dette: «Videre vil tilgjengeligheten av bukker under brunsten kunne påvirke simlenes organisering og fordeling. Er det mange storbukker i flokken, kan dette føre til at simlene holder seg mer samla og blir mindre forstyrra av småbukker. Dette kan øke sjansen for en synkron kalving, en høyere drektighetsprosent og påvirke kalvingstidspunktet.»

Mattilsynet innrømmer at en hard utskyting av voksen bukk kan påvirke strukturen i villreinflokken, men bare midlertidig. De ser bort fra at forskjøvet kalvingstidspunkt og svake kalver ikke bare vil føre til økte lidelser for kalvene, men også kan gi langsiktige negative ringvirkninger, ved at kalvene som overlever selv kan bli opphav til svake og seinfødte kalver – en ond sirkel som kan bli vanskelig å bryte. Det finnes mange måter å rasere en villreinstamme.

Gjennom hele prosessen, fra nedskytingen av over 1400 reinsdyr i sone 1 og frem til dagens bukkejakt, har Mattilsynet og Miljødirektoratet overkjørt den lokale villreinforvaltningen og kjørt sitt eget destruktive løp. De som kjenner villreinen og villreinområdene blir ikke hørt. Mattilsynet har hastverk og vil ha prøvene nå – koste hva det koste vil. Da betyr dyrevelferd og dyrs egenverdi lite eller ingenting. Det settes på nytt i gang motorisert ferdsel og jakt i villreinens område, på en tid når dyrene er ekstra sårbare. Simlene er drektige og skal kalve om et par måneder, og det er fortsatt vinter i høyfjellet og dyrene trenger ro for å spare på kroppsreservene og overleve. Miljødirektoratet innrømmer at «den samla belastninga på villreinstammen er vurdert til å være betydeleg, men likevel er akseptabel.»

Nasjonalparkstyret bad i februar 2017 skiløpere om å legge turen utenom villreinens områder i Vest-Jotunheimen. Begrunnelsen var: «Det koster villreinen energi hver gang han må flykte. Til slutt trekker de vekk, simlene kaster kalven de bærer på, eller de går til grunne. Noen holder på kalven, slik at begge går til grunne.»

Nå handler det om helt andre forstyrrelser enn skiløpere. Mange frykter en gjentagelse av dyretragediene fra forrige runde, der dyrene var på konstant flukt, flokker søkte tilflukt på fjelltopper der de stod i hardt vær og uten mat i dagevis for å komme unna jegerne, og dyr ble drevet ut i ukjent terreng der de ble tatt av snøras.

I forkant av jakta har myndighetene radiomerket 15 villrein i flokken, for å kunne følge bevegelsene til dyrene og styre dem med helikopter hvis de beveger seg i feil retning. Med andre ord mer stress og jaging av dyr som normalt skulle fått fred på denne tid, og ikke minst – økt risiko for at dyr på flukt kommer over i uønska områder, med potensiell spredning av smitte til nye områder og nedskyting av dyr som følge av dette.

Tiden vil vise hvor langt Mattilsynet og Miljødirektoratet vil gå i forsøket på å friskmelde Norge for CWD. Vi frykter at villreinen blir sett på som et lite offer i den sammenheng. De har gitt seg selv frie hender til å bryte dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven, på leting etter et smittestoff som i neste omgang kan gi dem frie hender til å utrydde villreinen i Norge. Ettertiden vil trolig dømme dem, men bare samtiden kan stoppe dem.