En seier for grågåsa

Få dyr er mer forfulgte og utsatte enn grågåsa. Fra fuglene ankommer hekkeplassene om våren, og enda mens de er under trekk, skytes de med begrunnelse i skadefelling, selv om de ofte ikke har rukket å gjøre det minste skade.

Det har vært mange års kamp mot et system der skadefelling mange steder rutinemessig tildeles uten medhold i lovverket. Gulen kommune er en av kommunene som ikke har forholdt seg til lovverket. Det er i flere år gitt tillatelser til skadefelling uten å stille krav om skadeforebyggende tiltak og uten at skadeomfanget er vurdert. Fellingen har pågått langt inn i hekketida, uten hensyn til etterlatte unger.

Det er derfor veldig gledelig at fylkesmannen i Vestland har tatt klagene til følge og opphevet vedtakene fra Gulen kommune fra 2020. Selv om det ikke får betydning for årets skadefelling, som er gjennomført, vil det få betydning for fremtidig praksis. Det gir håp om at grågjess og deres unger kan bli spart i hekketida.

Dusør på 2000 kroner for tips i sak om skadeskutt måke

Foto: Knut-Andre Haugen

En måke ble 14.09.2020 funnet skadeskutt i Skjærviken i Fredrikstad. Halve delen av undernebbet var skutt bort og vingen var splintret av haglskudd. Kvelden før i mørke ble det hørt flere skudd i området.

Saken er omtalt på NRK:
https://www.nrk.no/osloogviken/fant-skadet-make_-_-halve-nebbet-manglet-og-vingen-hang-og-dinglet-1.15161259?fbclid=IwAR0geAeqp-bClwYATPKi8blGXoJZeaY4Ef7O4qFAOhJiikhBc2_Vl-aZXrY

Måken må ha gjennomgått forferdelige lidelser før den ble funnet og avlivet. Flere andre fugler er tidligere blitt funnet skadeskutt i samme område, blant annet ei gås med avskutt vinge. Ingen vet hvor mange fugler som er blitt pint til døde som følge av den lovstridige jakten.

Anmeldelse og dusør

Dyrenes Rett har anmeldt jakten, og utlover dusør på 2000 kroner for tips som kan føre til at den skyldige blir tatt. Dette er alvorlig kriminalitet mot dyr, og det må forventes at politiet tar saken på alvor.

Jakten innebærer flere lovbrudd.

Det jaktes på arter som det ikke er jakttid på. Alle måkearter er totalfredet i Norge.

Viltloven setter krav om at jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. Dyrevelferdsloven setter krav om at jakt skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Det er mistanke om at jakten har foregått i et verneområde der jakt er forbudt. Det ble skutt i mørke, og dette har pågått over flere kvelder. Det er vanskelig å artsbestemme fugler i mørke, og det kan være grunnen til at det ble skutt på en art som det ikke er jakttid på. Sikt er vanskelig i mørke, ettersøk er nærmest umulig, og når det jaktes i nærheten av tettbebyggelsen er det fare for at mennesker og husdyr utilsiktet kan bli rammet.

Dette er dyremishandling og ulovlig jakt som det er av stor betydning å få stoppet. Vi ber folk ta kontakt om de har tips, så blir de videresendt til politiet. Dusør utbetales for tips som kan føre til oppklaring av saken.

Tips bes sendt til dyrenes.rost@gmail.com

Dårlig dyrehold må stoppes

Bildene er fra et fjøs i Sogn og Fjordane, sommeren 2020. Mattilsynet har mottatt bekymringsmeldinger om forholdene gjennom 6 år, og de siste årene er også TINE blitt varslet. Begge parter har vært på flere besøk. Mattilsynet lukket saken i fjor høst etter at eier etter eget utsagn rettet opp. TINE gav tilbakemelding i sommer om at de har fulgt opp. Likevel ser det slik ut i fjøset.

Kalvene ligger i sin egen avføring, de minste kalvene på strekkmetall uten myk liggeplass. Dyr er skitne og har fastgrodd møkk på kroppen. Skadde dyr ligger på betongrister. Det er mangelfull oppfylling av mosjonskravet for kyr og kalver.   

Dyrene får ikke det minimum av velferd som regelverket skulle gi dem. De får dekket de mest livsnødvendige behov – mat og vann – men dette er langt fra nok. Det bør heller ikke være nok for Mattilsynet og næringsorganisasjonene. 

Det kan ta mange år med bekymringsmeldinger og dokumentasjon før Mattilsynet følger opp. Det måtte tre somrer med dokumentasjon på skitne kyr før Mattilsynet påla eier tiltak. 6 år etter de første bekymringsmeldingene om skitne forhold, kalver som låg på strekkmetall uten myk liggeplass og dyr som var for lite ute, er det fortsatt skitne forhold, kalver ligger fortsatt bare på strekkmetall og dyrene er like lite ute.

Det er rystende å se hvor lite Mattilsynet og næringsorganisasjonene gjør for å rette opp i dårlige forhold, og hvor lett saker lukkes uten at forholdene generelt har bedret seg. Det tas ikke i bruk virkemidler som kunne hatt forebyggende effekt. Mattilsynet har mulighet til å gi overtredelsesgebyr og dagmulkt, og TINE kan gi pristrekk og i grove tilfeller stoppe mottak av melk. I stedet får dårlig dyrehold hangle videre.

Det er mange lignende tilfeller. Systemet svikter dyrene, og mange gir opp å varsle Mattilsynet når de opplever at bekymringsmeldinger ikke fører frem.

Mattilsynet skriver i en e-post at god dyrevelferd aldri kan sikres gjennom bare offentlig tilsyn. Det er dyreholder som har ansvaret for velferden for sine dyr og som må ha nødvendig kunnskap og motivasjon til å ivareta dyrevelferden.

Mange dyreeiere er motiverte ut fra et ønske om å gi dyrene et så godt liv som mulig. Men de som mangler denne motivasjonen kan bare motiveres gjennom styrket respekt for regelverket. Dyr skal ikke være halvdøde av sult eller halvt druknet i møkk før det blir reaksjoner.

Det offentlige må ta i bruk strenge virkemidler som har forebyggende effekt. Det nytter ikke å skyve ansvaret over på dyreeiere som ikke tar ansvar. Der dyreeiere fortsetter å bryte regelverket for dyrevelferd må dyreholdet stoppes.

Vær med å kreve at landbruks- og matminister Olaug Bollestad, Mattilsynet, TINE og Nortura tar dyrevelferd på alvor. Det offentlige på alle nivåer må ta ansvar for dyrevelferden. Dyr skal ikke være prisgitt eierne.

postmottak@lmd.dep.no; postmottak@mattilsynet.no, forbruker@tine.no; forbrukersenter@nortura.no  

Forslag til tekst:

Mange dyr lider på grunn av eiere som ikke følger regelverket og et offentlig tilsyn som ikke fungerer.

Landbruks- og matministeren har med sine tiltak for å beskytte dyreeiere svekket dyrevelferden. Bruken av produksjonstilskudd er skjerpet inn og gjelder nå bare ved grove lovbrudd, og dyrevernnenndene kan ikke lenger utføre rutinekontroller på egen hånd, slik at tilsynsvirksomheten er sterkt redusert.

Dyrevernnemndene må fortsatt kunne utføre rutinekontroller for å sjekke avvik og lovbrudd, som deretter kan følges opp på vanlig måte av Mattilsynet. Legfolk kan observere like godt som fagfolk.

Mattilsynet, TINE og Nortura må ta i bruk strenge virkemidler for å styrke respekten for lovverket og forebygge dårlig dyrehold.

Der eierne fortsetter å bryte regelverket for dyrevelferd må dyreholdet stoppes. Dyr skal ikke være prisgitt eierne. Det offentlige på alle nivåer må ta ansvar.

mde
mde

Avstå fra sommerjakt på elg og hjort

Nye jakttider kan føre til mange flere morløse kalver. Miljødirektoratet har for perioden 1. januar 2020 til 31. januar 2022 fastsatt jakttid fra 15. august til 23. desember, og fra 1. januar til 31. januar for elg og hjort i 15 kommuner rundt Nordfjella.

Kalvingstid for elg og hjort er mai-juni, men en del kalver fødes i juli og noen på seinsommeren. De eldste kalvene vil være 2-3 måneder gamle når jakta starter, men mange vil være yngre og noen vil være nyfødte. Seinfødte kalver kan være en følge av mangel på store hanndyr. Hunndyr som selv er født seint på året kan gi opphav til nye seinfødte kalver, og slik holdes sirkelen i gang.

Dette er jakt i yngletida, noe som strider mot ynglefredningsprinsippet i lovverket. Det er stor fare for å etterlate kalver morløse når jakta starter så tidlig. De yngste kalvene kan ligge og trykke mens mora beiter, eller de kan være skjult av kratt. Særlig ved drivjakt er faren stor for å jage mordyr bort fra små kalver. Likevel er det ingen restriksjoner på den første delen av jakta, bortsett fra at løs hund ikke er tillatt mellom 15. august og 1. september, og mellom 1. januar og 31. januar.

Vi kan bare håpe at jegerne avstår fra å skyte voksne hunndyr tidlig i jakta, og at de ikke skyter kalver som bare er noen uker eller dager gamle. Selv om noe er lov er det ikke nødvendigvis rett, og i dette tilfellet er det direkte uetisk. Håpet er at mange vil avstå fra å benytte den tidlige jaktstarten, og vil vente til ordinær jakttid.

Det er ingenting som tyder på at det haster med å skyte ned elg- og hjortebestanden i kommunene rundt Nordfjella. Etter omfattende nedskyting og kartlegging de siste årene har det ikke latt seg gjøre å finne elg eller hjort med klassisk CWD. Erfaringer fra Nord-Amerika viser at elg omtrent ikke er mottagelig for CWD. Tiltakene som Miljødirektoratet og Mattilsynet har innført overfor elg og hjort føyer seg inn i rekken av uetiske tiltak mot ville dyr som følge av en panikkartet nedskyting.

Vi håper at jegerne boikotter denne nedslaktingen av ville dyr og tar de etiske hensyn som myndighetene ser bort fra!

Fiskemåkene på BUAS i Sykkylven må få en ny sjanse

 

Måke.. ... ...

Klagene på skadefelling av fiskemåke som hekker på taket av Sykkylven bu- og aktivitetssenter (BUAS) fikk bare delvis medhold av Fylkesmannen. Eggene til fiskemåkene som har etablert hekking på taket kan fjernes frem til 15. juli.

Kommunens opprinnelige vedtak gav BUAS tillatelse til skadefelling av fiskemåke i form av plukking av egg og uttak av unger i tidsrommet 20. april til 10. august – som er hele hekkesesongen. Vedtaket ble gjort to dager før ny viltforskrift erstattet den gamle skadefellingsforskriften. Etter ny forskrift ville vedtaket vært ugyldig. Fylkesmannen vurderer det som at vedtaket er gyldig selv om det blir satt i verk i den perioden ny viltforskrift gjelder. Etter viltforskriften har Miljødirektoratet beslutningsmyndighet i slike saker.

Flere klager på vedtaket

Naturvernforbundet Møre og Romsdal, NOAH og Dyrenes Rett klaget på vedtaket. Klagene ble gitt oppsettende virkning og sendt til fylkesmannen, men Dyrenes Rett ble nektet klagerett.  Fylkesmannen har i sitt vedtak delvis opprettholdt kommunens vedtak, så BUAS får tillatelse til å fjerne egg fra fiskemåke fra 15. mai til 15. juli på alle flate hustak, som stort sett er der fiskemåkene hekker.  Det er egg i de fleste reir nå, og det er tragisk at det ikke tas hensyn til fuglene som vil oppleve voldsomt stress når hekkeområdet ødelegges. Det er så pass tidlig i sesongen at måkene gjerne vil legge egg på nytt, bare for å oppleve det samme igjen. På denne måten forlenges måkenes aktivitet på taket. Dette var ett av momentene Dyrenes Rett fremholdt i klagen, som ikke ble vurdert.

BUAS hevder at den lille fiskemåken på under et halvt kilo utgjør en «trussel» mot beboere og besøkende.  Det tyder på lav toleranse for måkenes naturlige adferd og nødvendige beskyttelse av unger. Det forventes at ingen skal bli «plaget» av beskyttende måker. Det trekkes også frem måkeavføring på utemøbler som et problem, noe som lett kan vaskes bort. BUAS har etablert seg i strandsona og bør tolerere og respektere det naturlige fuglelivet som hører til der.

Det er påfallende at andre omsorgssenter klarer å leve i fred med måkene uten å rasere hekkingen år etter år, slik BUAS har fått tillatelse til. De siste tre årene er det blitt fjernet omlag 60 egg per år, og på det meste ble det fjernet 100 egg. Spolert hekking gjennom mange år påvirker bestanden, og det er i år bare 10 par som forsøker å hekke på taket.

Rødlistet art

Fiskemåken er rødlistet som nær truet. Bestanden har nasjonalt hatt en nedgang på 15-30 % siden 1990.  Fiskemåkebestanden i Møre og Romsdal var i 1998 estimert til 10 000–15 000 hekkende par, som er en nedgang på mellom 5000 – 10 000 par sammenlignet med bestanden i 1975.

Klagene har ført til at det ikke blir tillatt å ta livet av måkeunger, noe kommunen selv gikk tilbake på etter kritikk.

BUAS bør leve i fred med det stedegne fuglelivet. Når folk som mater måker og viser hensyn til dem aldri opplever skinnangrep, viser det hvor lett det er å leve i fred med måkene. De forstår fort at man vil dem og ungene deres vel, og beskyttelsesadferden kan dempes eller forsvinne. Gjentatte år med ødeleggelse av reir og egg vil ha motsatt effekt – måkene får bekreftet at menneskene er en trussel, og de vil bli ekstra påpasselige med å beskytte ungene.

Mating av måker på et usjenert sted er et enkelt tiltak som ikke koster noe, i motsetning til å leie inn folk til å fjerne egg og renske bort reir. Det fungerer andre steder, og det er ingen grunn til at det ikke skulle fungere på BUAS også.

Måkene flytter inn i til byer og tettsteder for å overleve på avfall og hekke på hustak som følge av dårlig næringstilgang i havet og forstyrrelser. Det er en menneskeskapt situasjon, og vi bør gjøre vårt beste for å tilrettelegge for fredelig sameksistens med måkene. Det er oss det kommer an på, vi som må vise en annen tilnærming til måkene. Det første vi bør gjøre er å slutte å ødelegge for hekkingen.