Ærfugl – rødlistet, men fortsatt jaktet

Fuglejakta er i full gang. Flere arter som er rødlistet som nær truet jaktes fortsatt. Det gjelder blant annet ærfugl.

Jakttidsforskriften skal revideres til neste år, og fra 1. april 2022 vil nye jakttider gjelde. Det er viktig å få innført totalfredning av de rødlista artene. Miljødirektoratet har informert om at alle innspill som vedrører jakttidene vil bli lagt inn i en database og bli vurdert når nye jakttider skal fastsettes. Det er derfor svært viktig at så mange som mulig sender innspill.

Fakta om ærfugl

Nåværende jakttidsforskrift tillater jakt på ærfugl i Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark og Øst-Agder fra 1. oktober til 30. november.

Ærfuglen har status som nær truet på norsk rødliste for 2015, og bestanden er fortsatt i drastisk tilbakegang. De siste 40 årene har ærfuglbestanden i Norge blitt redusert med 80 prosent fra Møre og Romsdal til Troms. 1) I 2020 meldte Statens naturoppsyn om at bestanden i Ytre Oslofjord er halvert. 2)

Årsakene som forskere peker på er matmangel, forstyrrelser i hekkektida, klimaendring og predasjon fra andre arter. Jakt har også betydning. Det ble i jaktåret 2018/2019 skutt 3500 ærfugl.

Skadeskyting

Våren 2020 ble det funnet omlag 240 døde ærfugler i området fra Agder til og med Østfold. Det ble antatt at dette bare var toppen av isfjellet, og at det reelle tallet var flere tusen døde ærfugler. Årsaken var sult. Undersøkelser av 94 av disse fuglene viste at hver sjuende – 14 prosent – var skadeskutt. 3) Blant de skadeskutte fuglene var det flere hunner, selv om det bare er tillatt å jakte på hanner. Det er liten kontroll med jakta, og når det skytes på fugler i flokk vil haglsvermen ramme flere fugler enn de som er tilsiktet.

Danske miljømyndigheter har undersøkt skadeskyting av blant annet ærfugl. I perioden 1990 til 1996 ble det påvist hagl i kroppen hos 34 prosent av ærfuglene. I 2011 hadde 22 prosent av ærfuglhunnene hagl i kroppen, selv om antallet skutte ærfugler var sunket med 50 prosent siden 1997. 4)

Jakt på arter i tilbakegang strider mot naturmangfoldloven § 9: Føre var prinsippet:

Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.

Det er uakseptabelt å tillate jakt på arter i tilbakegang. Under 3 prosent av befolkningen er aktive jegere. Rekreasjonsjakt for en mindretallsgruppe kan ikke gå på bekostning av hensynet til dyrene, artene, økosystemet og liv i naturen for fellesskapet.

Skriv til Miljødirektoratet og be om at ærfuglen, som en nær truet art i kraftig tilbakegang, fjernes fra jakttidsforskriften fra 2022.

post@miljodir.no

Kilder

1) Dramatisk nedgang for ærfuglbestanden – 8 av 10 ærfugler har forsvunnet:

https://www.nrk.no/nordland/dramatisk-nedgang-for-bestanden-av-aerfugl_-_-8-av-10-aerfugler-har-forsvunnet-1.14899202

2) Bestanden er halvert – likevel fortsetter jakta:

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/jakt-pa-aerfugl-fortsetter-i-minst-to-ar-til-1.14910949

3) Skadeskutt før de sultet i hjel:

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/skadeskutt-for-de-sultet-i-hjel-1.1762352

4) Andskydning av vildt. Nye undersøgelser 2008-2011 Teknisk rapport fra Nationalt Center for Miljø og Energi 2011:

http://naturstyrelsen.dk/media/nst/67979/Anskydning_Undersoegelser_2008-11%20.pdf

Klagesaker førte frem

Få dyr er mer forfulgte og utsatte enn grågåsa. Fra fuglene ankommer hekkeplassene om våren, og enda mens de er under trekk, skytes de med begrunnelse i skadefelling, selv om de ofte ikke har rukket å gjøre det minste skade.

Det har vært mange års kamp mot et system der skadefelling mange steder rutinemessig tildeles uten medhold i lovverket. Gulen kommune er en av kommunene som ikke har forholdt seg til lovverket. Det er i flere år gitt tillatelser til skadefelling uten å stille krav om skadeforebyggende tiltak og uten at skadeomfanget er vurdert. Fellingen har pågått langt inn i hekketida, uten hensyn til etterlatte unger.

Det er derfor veldig gledelig at fylkesmannen i Vestland har tatt klagene til følge og opphevet vedtakene fra Gulen kommune fra 2020. Selv om det ikke får betydning for årets skadefelling, som er gjennomført, vil det få betydning for fremtidig praksis. Det gir håp om at grågjess og deres unger kan bli spart i hekketida.

Dusør på 2000 kroner for tips i sak om skadeskutt måke

Foto: Knut-Andre Haugen

En måke ble 14.09.2020 funnet skadeskutt i Skjærviken i Fredrikstad. Halve delen av undernebbet var skutt bort og vingen var splintret av haglskudd. Kvelden før i mørke ble det hørt flere skudd i området.

Saken er omtalt på NRK:
https://www.nrk.no/osloogviken/fant-skadet-make_-_-halve-nebbet-manglet-og-vingen-hang-og-dinglet-1.15161259?fbclid=IwAR0geAeqp-bClwYATPKi8blGXoJZeaY4Ef7O4qFAOhJiikhBc2_Vl-aZXrY

Måken må ha gjennomgått forferdelige lidelser før den ble funnet og avlivet. Flere andre fugler er tidligere blitt funnet skadeskutt i samme område, blant annet ei gås med avskutt vinge. Ingen vet hvor mange fugler som er blitt pint til døde som følge av den lovstridige jakten.

Anmeldelse og dusør

Dyrenes Rett har anmeldt jakten, og utlover dusør på 2000 kroner for tips som kan føre til at den skyldige blir tatt. Dette er alvorlig kriminalitet mot dyr, og det må forventes at politiet tar saken på alvor.

Jakten innebærer flere lovbrudd.

Det jaktes på arter som det ikke er jakttid på. Alle måkearter er totalfredet i Norge.

Viltloven setter krav om at jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. Dyrevelferdsloven setter krav om at jakt skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Det er mistanke om at jakten har foregått i et verneområde der jakt er forbudt. Det ble skutt i mørke, og dette har pågått over flere kvelder. Det er vanskelig å artsbestemme fugler i mørke, og det kan være grunnen til at det ble skutt på en art som det ikke er jakttid på. Sikt er vanskelig i mørke, ettersøk er nærmest umulig, og når det jaktes i nærheten av tettbebyggelsen er det fare for at mennesker og husdyr utilsiktet kan bli rammet.

Dette er dyremishandling og ulovlig jakt som det er av stor betydning å få stoppet. Vi ber folk ta kontakt om de har tips, så blir de videresendt til politiet. Dusør utbetales for tips som kan føre til oppklaring av saken.

Tips bes sendt til dyrenes.rost@gmail.com

Dårlig dyrehold må stoppes

Bildene er fra et fjøs i Sogn og Fjordane, sommeren 2020. Mattilsynet har mottatt bekymringsmeldinger om forholdene gjennom 6 år, og de siste årene er også TINE blitt varslet. Begge parter har vært på flere besøk. Mattilsynet lukket saken i fjor høst etter at eier etter eget utsagn rettet opp. TINE gav tilbakemelding i sommer om at de har fulgt opp. Likevel ser det slik ut i fjøset.

Kalvene ligger i sin egen avføring, de minste kalvene på strekkmetall uten myk liggeplass. Dyr er skitne og har fastgrodd møkk på kroppen. Skadde dyr ligger på betongrister. Det er mangelfull oppfylling av mosjonskravet for kyr og kalver.   

Dyrene får ikke det minimum av velferd som regelverket skulle gi dem. De får dekket de mest livsnødvendige behov – mat og vann – men dette er langt fra nok. Det bør heller ikke være nok for Mattilsynet og næringsorganisasjonene. 

Det kan ta mange år med bekymringsmeldinger og dokumentasjon før Mattilsynet følger opp. Det måtte tre somrer med dokumentasjon på skitne kyr før Mattilsynet påla eier tiltak. 6 år etter de første bekymringsmeldingene om skitne forhold, kalver som låg på strekkmetall uten myk liggeplass og dyr som var for lite ute, er det fortsatt skitne forhold, kalver ligger fortsatt bare på strekkmetall og dyrene er like lite ute.

Det er rystende å se hvor lite Mattilsynet og næringsorganisasjonene gjør for å rette opp i dårlige forhold, og hvor lett saker lukkes uten at forholdene generelt har bedret seg. Det tas ikke i bruk virkemidler som kunne hatt forebyggende effekt. Mattilsynet har mulighet til å gi overtredelsesgebyr og dagmulkt, og TINE kan gi pristrekk og i grove tilfeller stoppe mottak av melk. I stedet får dårlig dyrehold hangle videre.

Det er mange lignende tilfeller. Systemet svikter dyrene, og mange gir opp å varsle Mattilsynet når de opplever at bekymringsmeldinger ikke fører frem.

Mattilsynet skriver i en e-post at god dyrevelferd aldri kan sikres gjennom bare offentlig tilsyn. Det er dyreholder som har ansvaret for velferden for sine dyr og som må ha nødvendig kunnskap og motivasjon til å ivareta dyrevelferden.

Mange dyreeiere er motiverte ut fra et ønske om å gi dyrene et så godt liv som mulig. Men de som mangler denne motivasjonen kan bare motiveres gjennom styrket respekt for regelverket. Dyr skal ikke være halvdøde av sult eller halvt druknet i møkk før det blir reaksjoner.

Det offentlige må ta i bruk strenge virkemidler som har forebyggende effekt. Det nytter ikke å skyve ansvaret over på dyreeiere som ikke tar ansvar. Der dyreeiere fortsetter å bryte regelverket for dyrevelferd må dyreholdet stoppes.

Vær med å kreve at landbruks- og matminister Olaug Bollestad, Mattilsynet, TINE og Nortura tar dyrevelferd på alvor. Det offentlige på alle nivåer må ta ansvar for dyrevelferden. Dyr skal ikke være prisgitt eierne.

postmottak@lmd.dep.no; postmottak@mattilsynet.no, forbruker@tine.no; forbrukersenter@nortura.no  

Forslag til tekst:

Mange dyr lider på grunn av eiere som ikke følger regelverket og et offentlig tilsyn som ikke fungerer.

Landbruks- og matministeren har med sine tiltak for å beskytte dyreeiere svekket dyrevelferden. Bruken av produksjonstilskudd er skjerpet inn og gjelder nå bare ved grove lovbrudd, og dyrevernnenndene kan ikke lenger utføre rutinekontroller på egen hånd, slik at tilsynsvirksomheten er sterkt redusert.

Dyrevernnemndene må fortsatt kunne utføre rutinekontroller for å sjekke avvik og lovbrudd, som deretter kan følges opp på vanlig måte av Mattilsynet. Legfolk kan observere like godt som fagfolk.

Mattilsynet, TINE og Nortura må ta i bruk strenge virkemidler for å styrke respekten for lovverket og forebygge dårlig dyrehold.

Der eierne fortsetter å bryte regelverket for dyrevelferd må dyreholdet stoppes. Dyr skal ikke være prisgitt eierne. Det offentlige på alle nivåer må ta ansvar.

mde
mde

Avstå fra sommerjakt på elg og hjort

Nye jakttider kan føre til mange flere morløse kalver. Miljødirektoratet har for perioden 1. januar 2020 til 31. januar 2022 fastsatt jakttid fra 15. august til 23. desember, og fra 1. januar til 31. januar for elg og hjort i 15 kommuner rundt Nordfjella.

Kalvingstid for elg og hjort er mai-juni, men en del kalver fødes i juli og noen på seinsommeren. De eldste kalvene vil være 2-3 måneder gamle når jakta starter, men mange vil være yngre og noen vil være nyfødte. Seinfødte kalver kan være en følge av mangel på store hanndyr. Hunndyr som selv er født seint på året kan gi opphav til nye seinfødte kalver, og slik holdes sirkelen i gang.

Dette er jakt i yngletida, noe som strider mot ynglefredningsprinsippet i lovverket. Det er stor fare for å etterlate kalver morløse når jakta starter så tidlig. De yngste kalvene kan ligge og trykke mens mora beiter, eller de kan være skjult av kratt. Særlig ved drivjakt er faren stor for å jage mordyr bort fra små kalver. Likevel er det ingen restriksjoner på den første delen av jakta, bortsett fra at løs hund ikke er tillatt mellom 15. august og 1. september, og mellom 1. januar og 31. januar.

Vi kan bare håpe at jegerne avstår fra å skyte voksne hunndyr tidlig i jakta, og at de ikke skyter kalver som bare er noen uker eller dager gamle. Selv om noe er lov er det ikke nødvendigvis rett, og i dette tilfellet er det direkte uetisk. Håpet er at mange vil avstå fra å benytte den tidlige jaktstarten, og vil vente til ordinær jakttid.

Det er ingenting som tyder på at det haster med å skyte ned elg- og hjortebestanden i kommunene rundt Nordfjella. Etter omfattende nedskyting og kartlegging de siste årene har det ikke latt seg gjøre å finne elg eller hjort med klassisk CWD. Erfaringer fra Nord-Amerika viser at elg omtrent ikke er mottagelig for CWD. Tiltakene som Miljødirektoratet og Mattilsynet har innført overfor elg og hjort føyer seg inn i rekken av uetiske tiltak mot ville dyr som følge av en panikkartet nedskyting.

Vi håper at jegerne boikotter denne nedslaktingen av ville dyr og tar de etiske hensyn som myndighetene ser bort fra.