Laser – et dyrevennlig alternativ til skadefelling

nature sky bird water

Photo by Pixabay on Pexels.com

Skadefelling av grågjess og andre arter på grunn av konflikter med næringsinteresser fører til at tusener av fugler skytes i hekketida, med stor fare for at unger etterlates hjelpeløse og sulter i hjel – i strid med dyrevelferdsloven.  Laser har en effektiv skremmeeffekt uten å skade fuglene eller miljøet.

Det norske firmaet Vestflow er importør av laser for fuglekontroll, og kan vise til svært gode resultat ved bruk av laser.  De har hovesakelig konsentrert seg om oppdrettsindustrien i forhold til arter som skarv, hegre og måke, og har levert over 30 stasjonære lasere som effektivt får fuglene bort.  Avinor har brukt håndholdt laser i 10 år på sine flyplasser.  Vestflow viser til at det er fullt mulig å oppnå et resultat som er mye mer effektivt enn felling.  Etter ca. 4 dager med laser vil fuglene sky området, men en viss oppfølging i etterkant er nødvendig.

Vestflow har testet laser mot gjess langs Orrevatnet på Jæren, med godt resultat.  Video fra en av testene:

Erfaringer med bruk av laser fra andre land:

http://vestflow.no/onewebmedia/Gjess.pdf

Det er et krav i skadefellingsforskriften at felling skal unngås dersom andre løsninger kan redusere eller eliminere skadeproblemet. Laser i kombinasjon med oppretting av friområder kan være fremtidens løsning for å redusere konflikten mellom næringsinteresser og dyrs naturlige adferd, og dermed forhindre uetisk dreping av fugler.

Men det er viktig at laser brukes under streng kontroll, og bare som et alternativ til skadefelling – ikke som et nytt «våpen» mot fugler for å jage dem bort fra områder der de er uønsket.

Lidelsene må ta slutt. Vær med å gi støtte til pelsdyrforbudet

rev med avbitt fot.
Foto:  Nettverk for dyrs frihet

Lov om forbud mot hold av pelsdyr er på høring, med høringsfrist 31. januar 2019. Vær gjerne med å gi støtte til forbudet.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing–forslag-til-lov-om-forbud-mot-hold-av-pelsdyr/id2619864/?expand=horingsnotater

Næringen og næringsvennlige politikere kjemper for fortsatt pelsdyrnæring i Norge.  Men argumentene holder ikke mål. Pelsdyrnæringen er verken dyrevennlig, miljøvennlig eller distriktspolitisk viktig.

Det er i dag bare rester igjen av pelsdyrnæringen, og avviklingen som har pågått i en årrekke har ikke fått dramatiske konsekvenser. En NILF-rapport viser at 96 % av pelsdyroppdretterne som sluttet med pels i perioden 2004-2012 fortsatt bor på gården, og at de fleste har lønns- eller næringsinntekt.

Hovland, I. og Bøe, E. 2012. Pelsdyrhold i Norge – avvikling, arbeidsforbruk og selskapsform. – Notat 2012-21, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning.

http://nilf.no/publikasjoner/Notater/2012/pelsdyrhold_i_norge-avvikling_arbeidsforbruk_og_selskapsform

Dyrevelferd

Det hevdes at Norge bør fortsette med pelsdyrhold for å være et foregangsland innen dyrevelferd. Ett av argumentene er at dersom Norge legger ned pelsdyrnæringen vil andre land, som Kina som har dårligere dyrevelferd, overta produksjonen.

Gjentatte sjokkavsløringer fra norske pelsdyrfarmer gjennom flere tiår viser de samme forholdene i Norge som vi kjenner fra andre land – dyr med stereotyp adferd i trange nettingbur som ikke gir rom for naturlig adferd og livsutfoldelse, og dyr med store sår og avbitte kroppsdeler.

rev med avbitt fot

Foto:  Nettverk for dyrs frihet

Skandinavisk pelsindustri var på 1980 og 1990-tallet delaktig i oppbyggingen av pelsindustrien i Kina, og eksporterte både levende dyr og standarden for bur og oppdrett til Kina.  Pelsdyrenes lidelser springer ut fra tilværelsen i bur, og burene er omtrent de samme enten de befinner seg i Norge, i Øst-Europa eller i Kina.

«Fashion Victims – an inquiry into the welfare of animals on fur farms», Carol McKenna, WSPA, 1998

Markedet for pels vil bli mindre desto flere land som forbyr oppdrett og bidrar til å gjøre pels upopulært. Verden utvikler seg mot å bli stadig mer pelsfri. En rekke land har avviklet pelsdyrhold og flere er i en avviklingsfase. Stadig flere butikkjeder og motehus i inn- og utland blir pelsfrie.

http://pelsut.no/fakta/forbud-mot-pelsdyroppdrett/

rev med avbitt hale

Foto:  Nettverk for dyrs frihet

Miljøvern

Pels er heller ikke miljøvennlig. Produksjon av pels er i seg selv ressurskrevende og produserer avfall i form av avrenning og skrotter.

En studie fra Delft i Nederland som sammenligner dyrepels med ulike typer fuskepels, viser at pels er blant de minst miljøvennlige klesmaterialene. Selv den mest forurensende fuskepelsen kommer 3-10 ganger bedre ut for de ulike indikatorene enn pels. Studien konkluderer med at en ekte minkpels vil alltid ha en større miljømessig påvirkning enn fuskepels.

http://www.cedelft.eu/publicatie/natural_mink_fur_and_faux_fur_products,_an_environmental_comparison/1409

Hele den norske villminkbestanden stammer fra pelsdyrfarmer. Pelsdyravlslaget påpeker selv at rømming av pelsdyr, spesielt mink, «har sterk negativ effekt på norsk natur», og at næringen ikke har oversikt over rømte dyr.

Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15

Regelverk og kontroll

Tall fra Mattilsynet viser at det i 2014 ble registrert brudd på lovverket i omtrent 40 % av pelsfarmene. Lovbruddene medfører som regel bare pålegg om endringer, sjelden strengere virkemidler eller anmeldelser.

https://www.nrk.no/norge/avslorer-dobbelt-sa-mange-lovbrudd-pa-pelsdyrgarder-1.12092100

Mattilsynet fant i oktober 2017 flere alvorlig skadde dyr på farmen til en regionsleder i Pelsdyralslaget. De skadde dyrene var ikke isolert i sykebur, slik lovverket krever. Tilsynet resulterte i strakstiltak der dyr ble avlivet for å unngå videre lidelse, men utover det var det ingen reaksjon.  Dette var den samme oppdretteren som ble tilkjent over en halv million kroner i erstatning etter at Pelsvarslerne i 2013 dokumenterte skadde og døde dyr på farmen hans.

https://www.dyrebeskyttelsen.no/2017/10/20/pelsvarslerne-domt-a-betale-erstatning/

Dette viser at regelverk og kontroll ikke fungerer. Pelsdyroppdrettere kan bryte loven gjentatte ganger uten at det får konsekvenser, mens de eneste som straffes er dyrevernerne som avdekker lovbruddene.

Meningsmålinger

Veterinærinstituttet, Den norske veterinærforening og Rådet for dyreetikk ønsker avvikling av pelsdyrnæringen. Et flertatt på 64 % av befolkningen mener pelsdyrhold er galt, mens 15 % mener det er riktig.

http://pelsut.no/fakta/forbud-og-politisk-motstand/

Debatten om pelsdyrhold i Norge er også en verdidebatt om hvor vi står i forhold til dyr – om vi vil tviholde på utnyttingen, selv om det handler om å påføre dyr lidelser og død for et produkt som ingen trenger, eller om vi er i stand til å utvikle oss mot å ta mer hensyn til dyr som følende medskapninger med egenverdi.

mink med bittsår

Mink med sår.jpg

Begge foto:  Nettverk for dyrs frihet

 

Senk farten – det sparer mange liv

Farten dreper. Hver time på dagen blir mange dyr lemlestet og drept i trafikken. Årlig blir omkring 6000 hjortedyr skadet eller drept på veier og jernbaner. Ved å dempe farten med bare 10 km i timen halveres antall ulykker.

Sammenhengen mellom fart og antall elgpåkjørsler ble undersøkt i Sverige av Seiler (2005). En fartsreduksjon på 2 km i timen fører ifølge undersøkelsen til en reduksjon av antall ulykker på 15 prosent, og en fartsreduksjon på 10 km i timen fører til en reduksjon av antall ulykker på 56 prosent.

https://tsh.toi.no/doc632.htm

Særlig i tida rundt solnedgang og soloppgang er det stor fare for kollisjoner med hjortedyr. Hver dag smeller det mange steder i landet, og dyr ligger igjen i veibana i store lidelser eller rømmer til skogs med skadene sine. Mørketallene er store – mange dyr blir ikke funnet under ettersøk og mange bilførere melder heller ikke fra.

Nylig ble et rådyr funnet forlatt etter påkjørsel i Melhus kommune, med begge bakbeina brekt, uten at bilføreren hadde meldt fra.

https://www.tronderbladet.no/nyheter/2019/01/02/Kj%C3%B8rte-p%C3%A5-r%C3%A5dyr-og-lot-det-ligge-igjen-med-brukne-bakbein-18170041.ece?fbclid=IwAR1dorbqZdwXSPil-64PeyT0jdoWydhzGoa-7cuPXFWSRmC9IVkiVBOEOSg

Man sparer ikke mer enn ca. 5 minutter ved å kjøre 80 km i timen i forhold til 70 km i timen. De fem minuttene er ikke verdt den høye risikoen for sammenstøt med ville dyr, med de alvorlige konsekvensene det kan få for dyr og mennesker. Vis hensyn og senk farten – det sparer mange liv og mye lidelse.

animal deer road snow

Photo by Snapwire on Pexels.com

Nyttårsraketter skremmer dyr i døden

animal avian beak bird

Photo by Pixabay on Pexels.com

År etter år meldes det om massedød blant fugler etter nyttårsaften. 1. januar 2011 falt mer enn 3000 fugler ned over byen Beege i Arkansas i USA. Året etter skjedde det samme igjen på samme sted og samme dag. Ulike steder i verden møtes folk av synet av døde fugler på årets første dag.

https://www.bbc.com/news/world-us-canada-12105157

Fugler ser dårlig i mørke og kan dermed fly inn i kraftlinjer, trær og bygninger.

Et internasjonalt forskerteam basert i Nederland brukte værradar til å overvåke bevegelsene til ville fugler på nyttårsaften. Data avslørte at titusenvis av fugler eksploderte i flukt rundt midnatt når fyverkeriet startet. De panikkslagne fuglene nådde høyder på 500 meter der de fløy i tette flokker i 45 minutter.

https://www.forbes.com/sites/grrlscientist/2015/12/31/birds-flee-en-mass-from-new-years-eve-fireworks/?fbclid=IwAR2QLx7MHDUkrnB2SmAGJFWtpS8BtZFpzwssyti4U6TX4cWcI_hxO2W5Bdc#270f6b797850

Vi vet at hunder, katter og andre familiedyr kan bli panisk redde av nyttårsraketter.  Det samme skjer med ville dyr.  For både tamme og ville dyrs del – avstå fra å skyte opp raketter.  Ikke la årets siste dag blir årets verste dag for dyrene.

 

 

Det nytter å kjempe. Måker skulle avlives på grunn av «tilgrising» av båter og kaianlegg. Nå får de leve!

Skogn Maritime Forening søkte om og fikk innvilget skadefelling av 4 måker av artene gråmåke og svartbak på Holsand i Levanger kommune.  Begrunnelsen var måkeskit på båter og kaianlegg. Mange protesterte og Norsk ornitologisk forening og Dyrenes Rett klaget på vedtaket.  Det gav resultat.  Skogn Maritime Forening valgte å trekke søknaden og har samtidig informert om at ingen måker er blitt avlivet.

Dette var en viktig sak, både etisk og prinsippielt.  Skulle måkeskit ikke lenger tolereres i marine miljø og gi grunnlag for skadefelling,  ville dette bygge opp om negative holdninger og intoleranse for dyr.  En tøying av begrepet «skade av vesentlig økonomisk betydning» til å gjelde fugleskit på menneskers eiendeler ville være i strid med skadefellingsforskriftens vilkår og føre til en uthuling av lovens fredningsprinsipp.

Samtlige måkearter er totalfredet som følge av langvarig tilbakegang i bestandene. 7 av 10 arter som hekker i Norge, inkludert på Svalbard og Jan Mayen, er rødlistet. Måkene bør vernes og det bør vises forståelse for deres rett til å eksistere side om side med mennesker.  Skyting av måker i et forsøk på å fordrive dem fra steder som mennesker ønsker å ha for seg selv er en dårlig og uetisk løsning, og vil i tillegg kun ha kortsiktig effekt.

Takk til alle som slo ring om måkene.  Takk til Norsk ornitologisk forening som sammen med Dyrenes Rett klaget på vedtaket.  Takk også til Skogn Maritime Forening som tok protestene til følge og valgte å trekke søknaden.  Det er aldri for sent å snu, og det står respekt av denne avgjørelsen.  Fredelig sameksistens med naturens dyreliv er fullt mulig – det kreves bare litt velvilje og omtanke, og forståelse for at dyr også har rett til liv og livsrom.

 

Måke .

Husk på fuglene med mat i vinter – og ikke glem de store fuglene

close up of seagull

Photo by Matthias Zomer on Pexels.com

Kulde og snø kan ta livet av mange fugler om vinteren.  Når kulden kommer og det blir sparsomt med naturlig føde i naturen trenger små og store fugler vår hjelp.

Ulike fuglearter har ulike behov og det er viktig å fôre så variert som mulig for å sikre at alle får.  Solsikkefrø, frøblandinger, havregryn, grovt brød, frukt og usaltet fett er god fuglemat.  Det er også viktig å sette ut lunkent vann når vannkildene fryser.

Hjemmelagde meiseboller

Fuglene foretrekker hjemmelagde meiseboller fremfor de kjøpte.  De er enkle å lage og kan tilsettes ulike godsaker.  Oppskrift på meiseboller finner du her: https://www.moseplassen.no/2009/10/hjemmelaget-meiseboller-for-fugler-og-ekorn/

Dersom du kjøper meiseboller er det svært viktig å ta av plastnettet og bruke egne beholdere for meiseboller.  Småfuglenes klør kan bli hengende fast i nettet, tungen kan skades på nettingen og store fugler kan sluke hele meisebollen med nettet.

Farer 

Muggsopp er dødelig for fugler, så pass på at frøblandinger og brød ikke er muggent.  Avokado er giftig og dødbringende for fugler.  Hvitt brød bør ikke gis i for store mengder da det kan gi fuglene diare.  Og husk å fjerne plastnettet på meisebollene.

Ikke glem de store fuglene

Måkene sliter som følge av dårlig næringstilgang i havet, og 7 av 10 arter som hekker i Norge (inkludert Svalbard og Yan Mayen) er rødlista som følge av bestandsnedgang. Det er viktig å hjelpe også de store fuglene, som måker, kråkefugler og vannfugler – de sliter også med kulde, snø og dårlig mattilgang om vinteren.  Flere butikker leverer ut kasserte daggamle brød til dyremat.

Anti-brød kampanjen som har vært drevet overfor vannfugler er ikke faglig begrunnet og har gjort stor skade.   Den er feilaktig blitt linket til «englevinge», en medfødt defekt som også er funnet blant fugler som ikke mates med brød, og til rosa fjær hos svaner, som skyldes en bakterie.  Det er ikke riktig at vannfugler kan ta skade av brød.  Som vegetarianere går de etter planteføde med konsentrert næringsinnhold og responderer derfor godt på kornprodukter som brød.

I England meldes det nå om undervektige svaner som sulter på grunn av at folk har sluttet å gi dem brød: https://www.telegraph.co.uk/news/2018/11/14/campaign-against-feeding-ducks-bread-starving-birds-warns-queens/?fbclid=IwAR0BPm-fsmF_k8iF9CmcfVcIYYy6nRmF1ul3KcWK9xZDIYDSn7WWNr5C-yQ

Tidligere leder i Norsk Ornitologisk Avdeling, Alv Ottar Folkestad, som har studert ender og svaner i mange år, mener det er «avskyeleg og berre tull» å gi folk som mater ender med brød dårlig samvittighet: https://www.firdaposten.no/nyheiter/norsk-ornitologisk-forening/dyreliv/a-gje-folk-som-matar-ender-med-brod-darleg-samvit-er-avskyeleg-og-berre-tull/s/5-16-248076

 

 

Rodeo – tortur av dyr for underholdning. Vær med å protestere!

Rodeo

Rodeo er vanlig både i USA, Canada, Sør-Amerika og Australia. Veterinærer som jobber som kjøttinspektører på slakterier beskriver forferdelige skader på dyr som kommer fra rodeoer.  Dyrene blir også torturert med elektriske støt og ved at halen vris rundt for å få dem til å løpe når de slippes ut på arenaen.  Dyrene brukes om og igjen inntil de skades alvorlig eller dør på arenaen.

Det er særlig i forbindelse med lassokasting på kalver og unge okser at alvorlige skader oppstår.  Veterinærer forteller om dyr med mange ribbensbrudd, med store blodutredelser, punkterte lunger, knuste ben, avrevne luftrør og avrevne nakkebånd.  Unge okser som brukes gang på gang er vanligvis tynne og deprimerte, med sår på rygg og hofter, og de brukes så ofte at skadene ikke får tid til å lege.

Oksene som blir ridd blir ofte gitt elektriske støt før de slippes ut på arenaen, og plagene som følge av stroppene og sporene kan føre til at dyrene kaster på seg slik at bena eller ryggen brekker.   Stroppene og sporene kan også få hester til å løpe i panikk inn i gjerder og skade seg.

http://www.sharkonline.org/index.php/rodeo-veterinarian-speaks-out

En rekke byer over hele USA har vedtatt forbud mot torturverktøy på rodeo, som brukes for å påføre dyrene smerte og tvinge dem til å «utføre».  Der disse elementene forbys forsvinner rodeoene.  Det viser at uten tortur kan ikke rodeo eksistere.

Videoer fra rodeoer viser de voldsomme traumene dyrenes nakker utsettes for, og som i noen tilfeller fører til at nakken brekker.

Rodeoer innebærer smerte, frykt, skader og død for utallige dyr – for underholdning.

Send gjerne en mail til Australias landbruksminister og be om et forbud mot bruk av dyr på rodeo:  agriculture@ministerial.qld.gov.au

Underskriftskampanje for et forbud mot rodeo i alle land der det praktiseres:

https://www.gopetition.com/petitions/ban-rodeo-shows.html