Det kyllingnæringen ikke vil at folk skal se

Kyllingfarm

Omtrent en fjerdedel av rundt 70 millioner kyllinger som årlig slaktes i Norge har beinproblem.  En halv million kyllinger har vingebrudd ved ankomst til slakteriet, trolig påført under plukking.  Dette er en del av virkeligheten som næringen prøver å skjule.

Den siste uka har to kyllingfjøs åpnet dørene gjennom innslag i Dagbladet og på TV2. Senterpartipolitiker Emilie Enger Mehl var med, og passet på å fremheve at ingen kyllinger hadde beinproblem. Det var ikke så rart, i og med at kyllingene som ble vist frem bare var 3 og 10 dager gamle.

Hvorfor viser ikke næringen frem kyllinger mot slutten av deres 32 dager gamle liv, når omtrent en fjerdedel halter og mange har sviskader på grunn av ammoniakkholdig strø?  Svaret er innlysende:  Det er dårlig reklame for næringen.

Det er ikke bare de overfylte hallene med tusener av dyr og fravær av solskinn, gress og et naturlig liv som er problemet. Den ekstreme veksten er en stor belastning for fuglenes anatomi og helse.

Lidelsene som rammer kyllinger i deres korte liv – som beinproblem, ascites som fører til væskeopphoping i buken, hjertesvikt og akutt sirkulasjonssvikt – er knyttet til den raske veksten. Svært mange kyllinger har også sviskader under føttene. I 2012 gjaldt det 8,5 prosent av alle flokkene som ble undersøkt på slakteriene.

Forskningsprosjektet ”Skader og transportdødelighet hos slaktekylling” viste at 20-25 prosent av slakteklare kyllinger i Norge hadde moderat halthet, mens få kyllinger hadde alvorlig halthet.

Det utgjør rundt 15 millioner kyllinger som lever med smerter. En undersøkelse har vist at kyllinger med beinproblem velger mat med smertestillende middel når de får mulighet. (EU Scientific Commitee on Animal Health and Animal Welfare, 2000)

En studie fra 2015 viste at 0,8 prosent av alle norske kyllinger hadde vingebrudd ved ankomst til slakteriet, trolig påført under plukking. 3,1 prosent av kyllingene på slaktelinja hadde vingebrudd.

Over en halv million kyllinger påføres altså vingebrudd allerede før de sendes til slakteriet.

Brudd på regelverket er et annet problem. Mattilsynets tilsyn med kyllingbransjen i 2011 avdekket regelverksbrudd i 132 av 152 besetninger, valgt ut etter en risikovurdering. 102 av besetningene hadde alvorlige avvik som medførte tiltak. Det ble avdekket brudd på regelverket ved 4 av 5 slakteri.

Tusener av kyllinger som tumler pipende rundt i en stor hall er et trist syn, selv før de har utviklet beinproblem. Ifølge veterinær Bergljot Børresen er den uavbrutte pipingen de første dagene av kyllingenes liv et kallerop etter mor. Kyllinger som er hos mora er stille, bortsett fra når de mister henne av syne.

Reklamen for kjøtt, egg og melk er bevisst villedende.  Næringen vil ikke at folk skal se griser i betongbinger, kyr på bås, høner i bur og forvokste kyllinger som halter rundt i ammoniakkholdig strø – og velger i stedet å vise et pyntet bilde. Men når næringen prøver å kamuflere virkeligheten viser det at den har noe å skjule.  Det gjør det bare enda viktigere å få frem sannheten.

Skriv gjerne til Norsk Fjørfelag, Nortura og Animalia og krev at det blir slutt på å selektere hva folk skal få se, men at sannheten om hvordan dyrene lever og dør må komme frem: gunvor@nfl.nofirmapost@nortura.no,  animalia@animalia.no

Kilder:

Dyrevelferd slaktekylling – Animalia:

https://www.animalia.no/globalassets/publikasjoner/kjottets-tilstand/kt17-dyrevelferd-godkjent.pdf

Rapport dyrevelferd i slaktekyllingproduksjonen 2012 – Mattilsynet:

https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/ansvar_og_oppgaver/rapport_dyrevelferd_i_slaktekyllingproduksjonen_2012.7498/binary/Rapport%20dyrevelferd%20i%20slaktekyllingproduksjonen%202012

 

Artene trenger ikke mer jakt – de trenger mer vern

close up of rabbit on field

Photo by Pixabay on Pexels.com

Landbruks- og matdepartementet har i budsjettet for 2019 etablert en ny ordning for å stimulere barn og unge til økt forståelse for bruk av utmarksressursene og legge til rette for tiltak som fremmer jaktbasert friluftsliv.

Tildelingen for 2019 er på ca. 2,1 millioner kroner.  Saken er på høring.

Tap av naturmangfold er et av de største miljøproblemene i vår tid.  På 40 år er 60 prosent av jordens dyreliv blitt borte.  I Norge er 27 av 78 vurderte pattedyr og 35 prosent av hekkende fuglearter rødlistet.  30 prosent av sjøfuglene på fastlandet er forsvunnet, og 16 av 28  marine sjøfuglarter er rødlistet.

De rødlista artene rype, hare, ærfugl og svartand jaktes fortsatt. I jaktåret 2017/2018 ble det felt 167.000 ryper og 13.720 harer.  På toppen av dette kommer naturlig dødelighet. Rypa er en nøkkelart og viktig for en rekke andre arter – blant annet trua arter som jaktfalk, snøugle og fjellrev.  Skyting av 150.000-200.000 ryper i året for rekreasjon kan bety at andre arter som har rype som en viktig del av livsgrunnlaget vil sulte.

Jakt påvirker også andre menneskers naturopplevelser.  Naturen blir fattigere på liv og rekreasjonsverdien blir redusert for flertallet som ikke jakter. Lidelsene for dyrene som skytes er også en grunn til å redusere jakta, fremfor å stimulere flere til å ta del i den.

Landbruks- og matdepartementet burde i stedet bevilge penger til tiltak som kan bidra til å redde arter, holde naturen ren, rydde skjærgården for plast og annen forsøpling, tilrettelegge for pollinerende insekter, fugler og pinnsvin i hagen og stimulere til økt forståelse for at vi må ta vare på naturen og dens mangfold.

Vi trenger ikke mer nedskyting av dyr, mer lidelser for dyr og mer utnytting av naturen.  Vi trenger mer vern, mer forståelse for de sårbare økosystemene og mer respekt for liv.

Vær gjerne med å svare på høringen, og skriv noen ord til Miljødirektoratet: post@miljodir.no

Saksdokumentene og skjema for å gi elektronisk tilbakemelding på høringen ligger på denne høringssida: https://tema.miljodirektoratet.no/horing2019-2162

Grågjess skytes i hekketida og selges til gourmetrestauranter

animal beak beautiful bill

Photo by Pixabay on Pexels.com

En gårdbruker på Musvær i Tromsø kommune har fått tillatelse til å skyte til sammen 45 grågjess på eiendommene sine i hekketida.  Dette har mer preg av jakt enn skadefelling.

Det legges opp til å skyte en gås hver tredje dag.  Erfaringer fra andre steder der det gis begrensede skadefellingstillatelser, er at gåsa kan holde seg borte i flere uker etter at ett individ er felt.  På Musvær leveres gjessene til restauranter, og dette gir en biinntekt som kan motivere til å felle langt flere gjess enn det som er nødvendig for å avverge skade.

Kommunen skriver i vedtaket at det er ønske om å redusere den hekkende bestanden noe, da skaden er avhengig av antall hekkende fugl også.  Samtidig er det påpekt at det i størst mulig grad skal felles ikke hekkende fugler.  Men det er svært vanskelig å skille mellom voksen fugl og ungfugl på avstand.  Felling av hekkende grågås vil med stor sannsynlighet føre til etterlatte og sultende unger.  Det strider mot dyrevelferdslovens forbud mot å sette dyr i hjelpeløs tilstand og naturmangfoldlovens bestemmelse om at unødig skade på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås.

Dyrenes Rett klager på vedtaket og ber kommunen om å gi klagen oppsettende virkning.  Skadefellingen på Musvær fungerer som jakt, der fugler felles jevnlig gjennom hekketida og selges som gourmetmat til restauranter.  Jakt skal ikke foregå i fuglenes hekketid, på en tid når fuglene er ekstra sårbare og beskytter ungene sine.  Ynglefredningsprinsippet er sterkt vektlagt i lovverket.  Skadefelling av 45 grågjess på en eiendom er bestandsregulerende tiltak som forskriften ikke åpner for, og medfører en uthuling av lovverket.

Dette er uetisk jakt i grågåsas hekketid og bør stoppes.

Tips oss gjerne om du kjenner til tilfeller av skadefelling i yngletida.  dyrenes.rost@gmail.com

 

Nedskytingen fortsetter i Nordfjella. Vær med å si fra til myndighetene at nå er det nok!

Reinsdyr .. ..Mannskap med snøscootere og helikopter er satt inn i en ny nedskyting av villrein i Nordfjella. 55 voksne bukker i sone 2 vil miste livet i vår for å sikre flere CWD-prøver. I dag er det 64 prosent sannsynlighet for at flokken er smittefri, men målet er 90 prosent friskmelding i løpet av 2019. Blir det funnet dyr med CWD betyr det slutten på den siste villreinen i Nordfjella, en stamme som trolig har levd der siden siste istid.

Si gjerne din mening til Mattilsynet og Miljødirektoratet om behandlingen av villreinen i Norge:  postmottak@mattilsynet.no; post@miljodir.no

Hardangervidda med ca. 7000 villrein er heller ikke trygg.  Myndighetene vil gå hardt til verks også der, i første rekke ved å skyte ut så mange voksne bukker som mulig, siden det er høyest risiko for CWD hos voksen bukk. De har uttrykt at det i teorien er forsvarlig å ta ut hele bestanden av voksne bukker og la ungdyrene pare simlene. Dette til tross for at forskningen understreker betydningen av voksne bukker. Den femtende nordiske forskningskonferansen om rein og reindrift sier dette: «Videre vil tilgjengeligheten av bukker under brunsten kunne påvirke simlenes organisering og fordeling. Er det mange storbukker i flokken, kan dette føre til at simlene holder seg mer samla og blir mindre forstyrra av småbukker. Dette kan øke sjansen for en synkron kalving, en høyere drektighetsprosent og påvirke kalvingstidspunktet.»

Mattilsynet innrømmer at en hard utskyting av voksen bukk kan påvirke strukturen i villreinflokken, men bare midlertidig. De ser bort fra at forskjøvet kalvingstidspunkt og svake kalver ikke bare vil føre til økte lidelser for kalvene, men også kan gi langsiktige negative ringvirkninger, ved at kalvene som overlever selv kan bli opphav til svake og seinfødte kalver – en ond sirkel som kan bli vanskelig å bryte. Det finnes mange måter å rasere en villreinstamme.

Gjennom hele prosessen, fra nedskytingen av over 1400 reinsdyr i sone 1 og frem til dagens bukkejakt, har Mattilsynet og Miljødirektoratet overkjørt den lokale villreinforvaltningen og kjørt sitt eget destruktive løp. De som kjenner villreinen og villreinområdene blir ikke hørt. Mattilsynet har hastverk og vil ha prøvene nå – koste hva det koste vil. Da betyr dyrevelferd og dyrs egenverdi lite eller ingenting. Det settes på nytt i gang motorisert ferdsel og jakt i villreinens område, på en tid når dyrene er ekstra sårbare. Simlene er drektige og skal kalve om et par måneder, og det er fortsatt vinter i høyfjellet og dyrene trenger ro for å spare på kroppsreservene og overleve. Miljødirektoratet innrømmer at «den samla belastninga på villreinstammen er vurdert til å være betydeleg, men likevel er akseptabel.»

Nasjonalparkstyret bad i februar 2017 skiløpere om å legge turen utenom villreinens områder i Vest-Jotunheimen. Begrunnelsen var: «Det koster villreinen energi hver gang han må flykte. Til slutt trekker de vekk, simlene kaster kalven de bærer på, eller de går til grunne. Noen holder på kalven, slik at begge går til grunne.»

Nå handler det om helt andre forstyrrelser enn skiløpere. Mange frykter en gjentagelse av dyretragediene fra forrige runde, der dyrene var på konstant flukt, flokker søkte tilflukt på fjelltopper der de stod i hardt vær og uten mat i dagevis for å komme unna jegerne, og dyr ble drevet ut i ukjent terreng der de ble tatt av snøras.

I forkant av jakta har myndighetene radiomerket 15 villrein i flokken, for å kunne følge bevegelsene til dyrene og styre dem med helikopter hvis de beveger seg i feil retning. Med andre ord mer stress og jaging av dyr som normalt skulle fått fred på denne tid, og ikke minst – økt risiko for at dyr på flukt kommer over i uønska områder, med potensiell spredning av smitte til nye områder og nedskyting av dyr som følge av dette.

Tiden vil vise hvor langt Mattilsynet og Miljødirektoratet vil gå i forsøket på å friskmelde Norge for CWD. Vi frykter at villreinen blir sett på som et lite offer i den sammenheng. De har gitt seg selv frie hender til å bryte dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven, på leting etter et smittestoff som i neste omgang kan gi dem frie hender til å utrydde villreinen i Norge. Ettertiden vil trolig dømme dem, men bare samtiden kan stoppe dem.

 

 

 

Laser – et dyrevennlig alternativ til skadefelling

nature sky bird water

Photo by Pixabay on Pexels.com

Skadefelling av grågjess og andre arter på grunn av konflikter med næringsinteresser fører til at tusener av fugler skytes i hekketida, med stor fare for at unger etterlates hjelpeløse og sulter i hjel – i strid med dyrevelferdsloven.  Laser har en effektiv skremmeeffekt uten å skade fuglene eller miljøet.

Det norske firmaet Vestflow er importør av laser for fuglekontroll, og kan vise til svært gode resultat ved bruk av laser.  De har hovesakelig konsentrert seg om oppdrettsindustrien i forhold til arter som skarv, hegre og måke, og har levert over 30 stasjonære lasere som effektivt får fuglene bort.  Avinor har brukt håndholdt laser i 10 år på sine flyplasser.  Vestflow viser til at det er fullt mulig å oppnå et resultat som er mye mer effektivt enn felling.  Etter ca. 4 dager med laser vil fuglene sky området, men en viss oppfølging i etterkant er nødvendig.

Vestflow har testet laser mot gjess langs Orrevatnet på Jæren, med godt resultat.  Video fra en av testene:

Erfaringer med bruk av laser fra andre land:

http://vestflow.no/onewebmedia/Gjess.pdf

Det er et krav i skadefellingsforskriften at felling skal unngås dersom andre løsninger kan redusere eller eliminere skadeproblemet. Laser i kombinasjon med oppretting av friområder kan være fremtidens løsning for å redusere konflikten mellom næringsinteresser og dyrs naturlige adferd, og dermed forhindre uetisk dreping av fugler.

Men det er viktig at laser brukes under streng kontroll, og bare som et alternativ til skadefelling – ikke som et nytt «våpen» mot fugler for å jage dem bort fra områder der de er uønsket.

Lidelsene må ta slutt. Vær med å gi støtte til pelsdyrforbudet

rev med avbitt fot.
Foto:  Nettverk for dyrs frihet

Lov om forbud mot hold av pelsdyr er på høring, med høringsfrist 31. januar 2019. Vær gjerne med å gi støtte til forbudet.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing–forslag-til-lov-om-forbud-mot-hold-av-pelsdyr/id2619864/?expand=horingsnotater

Næringen og næringsvennlige politikere kjemper for fortsatt pelsdyrnæring i Norge.  Men argumentene holder ikke mål. Pelsdyrnæringen er verken dyrevennlig, miljøvennlig eller distriktspolitisk viktig.

Det er i dag bare rester igjen av pelsdyrnæringen, og avviklingen som har pågått i en årrekke har ikke fått dramatiske konsekvenser. En NILF-rapport viser at 96 % av pelsdyroppdretterne som sluttet med pels i perioden 2004-2012 fortsatt bor på gården, og at de fleste har lønns- eller næringsinntekt.

Hovland, I. og Bøe, E. 2012. Pelsdyrhold i Norge – avvikling, arbeidsforbruk og selskapsform. – Notat 2012-21, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning.

http://nilf.no/publikasjoner/Notater/2012/pelsdyrhold_i_norge-avvikling_arbeidsforbruk_og_selskapsform

Dyrevelferd

Det hevdes at Norge bør fortsette med pelsdyrhold for å være et foregangsland innen dyrevelferd. Ett av argumentene er at dersom Norge legger ned pelsdyrnæringen vil andre land, som Kina som har dårligere dyrevelferd, overta produksjonen.

Gjentatte sjokkavsløringer fra norske pelsdyrfarmer gjennom flere tiår viser de samme forholdene i Norge som vi kjenner fra andre land – dyr med stereotyp adferd i trange nettingbur som ikke gir rom for naturlig adferd og livsutfoldelse, og dyr med store sår og avbitte kroppsdeler.

rev med avbitt fot

Foto:  Nettverk for dyrs frihet

Skandinavisk pelsindustri var på 1980 og 1990-tallet delaktig i oppbyggingen av pelsindustrien i Kina, og eksporterte både levende dyr og standarden for bur og oppdrett til Kina.  Pelsdyrenes lidelser springer ut fra tilværelsen i bur, og burene er omtrent de samme enten de befinner seg i Norge, i Øst-Europa eller i Kina.

«Fashion Victims – an inquiry into the welfare of animals on fur farms», Carol McKenna, WSPA, 1998

Markedet for pels vil bli mindre desto flere land som forbyr oppdrett og bidrar til å gjøre pels upopulært. Verden utvikler seg mot å bli stadig mer pelsfri. En rekke land har avviklet pelsdyrhold og flere er i en avviklingsfase. Stadig flere butikkjeder og motehus i inn- og utland blir pelsfrie.

http://pelsut.no/fakta/forbud-mot-pelsdyroppdrett/

rev med avbitt hale

Foto:  Nettverk for dyrs frihet

Miljøvern

Pels er heller ikke miljøvennlig. Produksjon av pels er i seg selv ressurskrevende og produserer avfall i form av avrenning og skrotter.

En studie fra Delft i Nederland som sammenligner dyrepels med ulike typer fuskepels, viser at pels er blant de minst miljøvennlige klesmaterialene. Selv den mest forurensende fuskepelsen kommer 3-10 ganger bedre ut for de ulike indikatorene enn pels. Studien konkluderer med at en ekte minkpels vil alltid ha en større miljømessig påvirkning enn fuskepels.

http://www.cedelft.eu/publicatie/natural_mink_fur_and_faux_fur_products,_an_environmental_comparison/1409

Hele den norske villminkbestanden stammer fra pelsdyrfarmer. Pelsdyravlslaget påpeker selv at rømming av pelsdyr, spesielt mink, «har sterk negativ effekt på norsk natur», og at næringen ikke har oversikt over rømte dyr.

Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15

Regelverk og kontroll

Tall fra Mattilsynet viser at det i 2014 ble registrert brudd på lovverket i omtrent 40 % av pelsfarmene. Lovbruddene medfører som regel bare pålegg om endringer, sjelden strengere virkemidler eller anmeldelser.

https://www.nrk.no/norge/avslorer-dobbelt-sa-mange-lovbrudd-pa-pelsdyrgarder-1.12092100

Mattilsynet fant i oktober 2017 flere alvorlig skadde dyr på farmen til en regionsleder i Pelsdyralslaget. De skadde dyrene var ikke isolert i sykebur, slik lovverket krever. Tilsynet resulterte i strakstiltak der dyr ble avlivet for å unngå videre lidelse, men utover det var det ingen reaksjon.  Dette var den samme oppdretteren som ble tilkjent over en halv million kroner i erstatning etter at Pelsvarslerne i 2013 dokumenterte skadde og døde dyr på farmen hans.

https://www.dyrebeskyttelsen.no/2017/10/20/pelsvarslerne-domt-a-betale-erstatning/

Dette viser at regelverk og kontroll ikke fungerer. Pelsdyroppdrettere kan bryte loven gjentatte ganger uten at det får konsekvenser, mens de eneste som straffes er dyrevernerne som avdekker lovbruddene.

Meningsmålinger

Veterinærinstituttet, Den norske veterinærforening og Rådet for dyreetikk ønsker avvikling av pelsdyrnæringen. Et flertatt på 64 % av befolkningen mener pelsdyrhold er galt, mens 15 % mener det er riktig.

http://pelsut.no/fakta/forbud-og-politisk-motstand/

Debatten om pelsdyrhold i Norge er også en verdidebatt om hvor vi står i forhold til dyr – om vi vil tviholde på utnyttingen, selv om det handler om å påføre dyr lidelser og død for et produkt som ingen trenger, eller om vi er i stand til å utvikle oss mot å ta mer hensyn til dyr som følende medskapninger med egenverdi.

mink med bittsår

Mink med sår.jpg

Begge foto:  Nettverk for dyrs frihet

 

Senk farten – det sparer mange liv

Farten dreper. Hver time på dagen blir mange dyr lemlestet og drept i trafikken. Årlig blir omkring 6000 hjortedyr skadet eller drept på veier og jernbaner. Ved å dempe farten med bare 10 km i timen halveres antall ulykker.

Sammenhengen mellom fart og antall elgpåkjørsler ble undersøkt i Sverige av Seiler (2005). En fartsreduksjon på 2 km i timen fører ifølge undersøkelsen til en reduksjon av antall ulykker på 15 prosent, og en fartsreduksjon på 10 km i timen fører til en reduksjon av antall ulykker på 56 prosent.

https://tsh.toi.no/doc632.htm

Særlig i tida rundt solnedgang og soloppgang er det stor fare for kollisjoner med hjortedyr. Hver dag smeller det mange steder i landet, og dyr ligger igjen i veibana i store lidelser eller rømmer til skogs med skadene sine. Mørketallene er store – mange dyr blir ikke funnet under ettersøk og mange bilførere melder heller ikke fra.

Nylig ble et rådyr funnet forlatt etter påkjørsel i Melhus kommune, med begge bakbeina brekt, uten at bilføreren hadde meldt fra.

https://www.tronderbladet.no/nyheter/2019/01/02/Kj%C3%B8rte-p%C3%A5-r%C3%A5dyr-og-lot-det-ligge-igjen-med-brukne-bakbein-18170041.ece?fbclid=IwAR1dorbqZdwXSPil-64PeyT0jdoWydhzGoa-7cuPXFWSRmC9IVkiVBOEOSg

Man sparer ikke mer enn ca. 5 minutter ved å kjøre 80 km i timen i forhold til 70 km i timen. De fem minuttene er ikke verdt den høye risikoen for sammenstøt med ville dyr, med de alvorlige konsekvensene det kan få for dyr og mennesker. Vis hensyn og senk farten – det sparer mange liv og mye lidelse.

animal deer road snow

Photo by Snapwire on Pexels.com