Mattilsynet svikter dyrene og lidelsene fortsetter

Helt siden 2012 har Mattilsynet vært kjent med at samtlige dyr i et båsfjøs i Bjørnafjorden kommune har stått inne om sommeren. Ifølge flere kilder går lovbruddet enda lenger tilbake i tid, til i hvert fall 2008. I en undertegnet erklæring som Dyrenes Rett har mottatt står det at ingen storfe er blitt sett ute på 16 år.

I 9 år har Mattilsynet sporadisk dukket opp og veiledet bonden om lovverket, uten å pålegge ham å oppfylle det. Deres oppgave er ikke bare å informere om lovverket, men å sørge for at det blir fulgt. De har flere virkemidler til rådighet, som tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og aktivitetsnekt. Ingen virkemidler er blitt benyttet, og de gangene de har fattet eller varslet vedtak er vedtakene blitt lukket uten at lovverket er blitt oppfylt. Følgene var at alle dyrene stod inne også årene etter 2012, mens bonden fikk stadig nye frister. Først i 2020 – 8 år etter at Mattilsynet avdekket brudd på mosjonskravet og etter omfattende press på Mattilsynet, kom kyrne ut – men bare i en luftegård, der de vasser rundt i avføring.

Grovt lovbrudd

I alle disse årene har kyrne stått bundet på bås fra de kalvet som kvige og til de ble sendt til slakteriet. De har stått lenket på samme sted døgnet rundt, året rundt og livet ut. De har ikke fått oppleve dagslys, sol, frisk luft og naturlig bevegelse. Permanent fastlenking og inaktivitetet er en stor påkjenning for ethvert individ – det fører til stivhet, dårlig beinhelse og andre helseproblemer. Denne dyremishandlingen er Mattilsynet medskyldig i.

Bilde fra 2019: Ku som aldri har vært ute
Bilde fra 2019: Ku som aldri har vært ute
Bilde fra 2019: Ku som aldri har vært ute

Bilde tatt av frivillige sommeren 2021

I slike korte band har kyrne stått bundet hele sitt voksne liv, uten å få en dag ute

Mattilsynet har ikke gjort noe for å hjelpe dyrene, annet enn å dukke opp av og til og minne om lovverket, og purre på luftegård. I luftegården går 10-18 kyr og kviger på betonggulv i et miljø som flyter av urin og avføring. I fjor ble det lagt ut matter, etter press på Mattilsynet – som mente at det ikke var et krav at kyr skal ha mjukt underlag i en luftegård. Dyrene deler på en vannbøtte, som ikke engang dekker behovet til ett dyr. Denne bøtta er i lange perider tom. Bekymringsmeldinger til Mattilsynet om dette har heller ikke ført frem.

Mattilsynets egne bilder viser en skitten luftegård og ei skitten bøtte med litt forurenset vann. Mattilsynet kaller det en av de beste luftegårdene de har sett. Bildene taler for seg, også bildene som Mattilsynet selv har tatt.

Bilde tatt av Mattilsynet 8. september 2021

Bilde tatt av Mattilsynet 8. september 2021

Bilde tatt av frivillige sommeren 2021
Bilde tatt av frivillige sommeren 2021. Det viser også ku med stramt band.
Bilde tatt av frivillige sommeren 2021

Luftegård en reserveløsning

Til tross for at dyrene vasser i skitt og ikke har en tørr liggeplas, pålegger ikke Mattilsynet dyreeier å bedre reinholdet. BIldene som de selv tok under tilsyn 8. september viser det samme som frivillige har dokumentert gjennom hele sommeren – dyrene lever i et utrivelig miljø i mosjonsperioden. Med vått og skittent underlag vil dyrene vegre seg for å legge seg og stå det meste av tiden. Det som skal være et velferdskrav er for dyrene en plage og en tilleggsbelastning.

Veilelder til forskrift om hold av storfe sier: «Luftegård og mosjonsgang ansees som reserveløsninger der naturlig utendørs område er meget vanskelig eller ikke tilgjengelig.» Mattilsynet skriver at bonden disponerer 11 eiendommer med til sammen 56,3 da innmarksbeite. Han har altså rikelig med beiter til alle sine dyr. Det er ingen forutsetning at beitet skal ligge rett utenfor fjøset for dyr i et båsfjøs. Det gjelder bare for løsdriftsfjøs med robotmelking.

Mattilsynet skriver at det er et klart brudd på lovverket at beite ikke blir benyttet. Likevel har de ikke pålagt dyreeier å rette opp. Gjennom 9 år har de kun veiledet om beiting, og bonden har fått gjøre som han ville. Mattilsynet har grovt sviktet sin oppgave som forvalter av lovverket.

Mattilsynet pynter på rapporter

I rapporter etter tilsyn de siste årene beskriver Mattilsynet at dyrene er normalt reine, at kyrne ligger mjukt og at kalvene har rein og tørr liggeplass. Bildene viser en annen virkelighet.

Bilde tatt sommeren 2021

Bilde tatt sommeren 2021

Bilde tatt sommeren 2021
Bilde tatt sommeren 2021

Historikk

Mattilsynet har i en rapport av 22. september 2021 beskrevet historikken til saken, fra lovbruddet ble oppdaget i 2012.

Juli 2012:
Alle dyrene var inne under tilsynet. Det ble fattet vedtak om at dyreeier skulle komme med en skriftlig og detaljert plan for hvordan mosjonskravet skulle oppnås. Da eier gav tilbakemelding med en slik plan, lukket Mattilsynet vedtaket.

9. september 2014:
Nytt tilsyn. Samtlige dyr stod inne. Dyreeier opplyste at ingen av dyrene hadde vært på sommerbeite, og han hadde ikke hadde planer om å ha dem ut resten av beitesesongen heller. Han viste frem planer om en luftegård, som han antok skulle stå ferdig til sommer 2015.

Mattilsynet vedtok at dyreeier måtte iverksette tiltak som sikret alle storfe i dyreholdet mosjon og fri bevegelse i minimum 8 uker i sommerhalvåret. Fristen ble satt til 1. juli 2015.

9. august 2015:
Alle dyrene stod fortsatt inne. Ingen av kyrne hadde vært på beite. Arbeidet med luftegård var påbegynt. Dyreeier fikk ny frist til 1. juli 2016 med å ha ut dyrene.

1. juli 2016:
Alle dyrene stod inne. Mattilsynet fattet vedtak om løpende tvangsmulkt fra 10. august 2016 for å gjennomføre vedtaket. Da eier gav tilbakemelding 7. august om at luftegården stod ferdig og at ungdyrene ble sluppet ut, lukket de vedtaket.

Ingen tilsyn neste år. Ifølge kilder ble luftegården dette året kun benyttet til lagring av maskiner.

21. juni 2018:
Nytt tilsyn. Det var enkelte dyr i luftegården. Resterende storfe ville ifølge bonden bli flyttet ut senere.

2019:
Forholdene på gården ble dokumentert av frivillige fra august og utover. Ingen dyr ble observert i luftegården. Bilder fra dyreholdet viste at kyr, kviger og kalver stod inne. Det ble dokumentert skitne kyr på bås, som vist ovenfor, og skitne, sølete forhold for høner og kalkuner, med fôr- og drikkekar fylt opp med avføring.

Bilde tatt i 2019
Bilde tatt i 2019

Det ble etter dette mobilisert på nett for å presse Mattilsynet til å følge opp. Neste år kom kyrne for første gang ut i luftegård og noen kvigekalver fikk en periode på beite. Det samme i 2021.

Forholdene for fjørfe er ikke dokumentert etter 2019, men ifølge Mattilsynets rapporter skal det være bedre nå. I sommer påpekte de skittent, brunt drikkevann til endene, men uten å pålegge eier å rette opp. De veiledet bare, slik de har gjort hele tiden, uten at det har ført frem.

Nytt varsel om vedtak

Mattilsynet har i brev av 22. september 2021 varslet dyreeier at «vi vurderer å gi deg pålegg om å oppfylle mosjonskravet i 2022». Da har det gått 10 år der dyrene er blitt fratatt sin beiterett, og man er tilbake der det startet i 2012 – med et varsel om å oppfylle lovverket. Ordlyden i varselet gir ikke særlig grunn til forhåpning om at noe skal bli bedre. Mattilsynet skriver: «Vi kan forstå at luftegården din kan være nødvendig for å oppnå 8 ukers mosjon av kyr som står i laktasjon/aktiv melkeproduksjon i hele sommerhalvåret.» Dermed gir de bonden et smutthull til å fortsette å lure seg unna.

I luftegården vasser dyrene i flytende møkk og deler på ei vannbøtte med skittent vann. De har det ikke bedre der enn på båsen, kanskje verre siden de ikke får slukke tørsten på varme dager. Dette er godt nok for Mattilsynet. De gir ikke engang bonden pålegg om å bedre reinholdet eller sikre dyrene tilstrekkelig og reint vann.

Anmeldelse av bonden og Mattilsynet

Både bonden og Mattilsynet er anmeldt – bonden for mange års brudd på mosjonskravet og Mattilsynet for tjenesteforsømmelse.

Det er trolig mange slike tilfeller – dyr som aldri kommer ut og kyr som står lenket fast på båsen sommer etter sommer, uten noen gang å få oppleve gleden ved å komme ut. De får aldri en sommerdag. Det er trolig også flere slike tilfeller som Mattilsynet vet om, og som ikke følges opp.

Nå er det for sent for mange kyr som aldri fikk oppleve gleden ved å komme ut. Mange kyr er blitt slaktet mens Mattilsynet har unndratt seg sitt ansvar. 8 kyr ble slaktet i sommer og ei ku selvdøde av mastitt, etter forsøk på å behandle henne. Mattilsynet viser til dette i den siste rapporten, uten å nevne kuas lidelser med ett ord eller pålegge eier å forhindre slike tilfeller i fremtiden.

Mattilsynet må presses til å gjøre jobben sin

Mens de fleste reagerer med forferdelse over at dyr behandles så dårlig, viser Mattilsynet en likeglad holdning. De er mest opptatt av at de belastes med mange bekymringsmeldinger og at vi tar opp deres tid når vi ringer dem. Hadde de fulgt opp hadde de sluppet alle disse henvendelsene. Hadde de jobbet effektivt ville de spart seg for mye arbeid. De kunne pålagt bonden å slippe ut dyrene i juli 2012 og benyttet opptrappende virkemidler, så hadde de spart seg selv for mye arbeid og dyrene for mye lidelser.

Når vi etterlyser handling hevder Mattilsynet at de følger opp, om ikke så raskt som vi forventer. Vi forventer virkelig at det ikke skal ta 10 år å pålegge en bonde som bryter mosjonskravet og som har over 50 mål med innmarksbeite, å få dyrene på beite. Vi forventer at kyr som har stått permanent oppbundet i årevis skal få hjelp før det er for sent. Vi forventer at den etaten som er satt til å ivareta dyrevelferden og forvalte lovverket gjør jobben sin.

Mattilsynet Bergen og omland bør fortsatt få henvendelser, inntil dyrene får det minimum av 8 uker på beite som de har rett på. En skitten og utrivelig luftegård er ikke et egnet sted å oppfylle mosjonskravet. Mattilsynet sentralt bør også kontaktes, og Landbruks- og matdepartementet bør få kjennskap til hvordan Mattilsynet opererer. Skriv gjerne også til TINE og fortell hva du synes om at deres leverandør behandler dyrene så dårlig. Denne bonden har i mange år fått ekstra betalt for sommermelk som han har levert fra kyr som har stått på bås hele sommeren, og som nå vansmekter i en skitten luftegård.

postmottak@lmd.dep.no
postmottak@mattilsynet.no
forbruker@tine.no

Båskyrne som aldri kommer på beite. Nok er nok – nå er Mattilsynet anmeldt

Mattilsynet har ansvar for å ivareta dyrevelferden, men de svikter gang på gang. Ofte er det først når forholdene er så forferdelige at dyr er utsulta eller døende at det blir tatt affære. Da er det som regel for sent for dyrene. I noen tilfeller får bonden straff, men i de aller fleste tilfellene får vedkommende fortsette sitt dyrehold. Slik er dyrevelferden i Norge.

På en gård i Bjørnafjorden kommune står det kyr på bås som aldri har vært på beite. Ifølge flere kilder har mosjonskravet blitt brutt i hvert fall siden 2008. Mattilsynet ble kjent med forholdene under et tilsyn i 2012. I alle disse årene har Mattilsynet veiledet, oppfordret og ikke fulgt opp egne vedtak, men bare lukket sakene, slik at dyrene til dags dato ikke har kommet på beite. 

Ni år med svik

I 2012 påla Mattilsynet eier å legge frem en plan for oppfylling av mosjonskravet. Eier la frem en plan og Mattilsynet lukket saken. De to neste årene stod dyrene fortsatt inne. I 2014 påla Mattilsynet igjen eier å oppfylle mosjonskravet. Eier opplyste at han hadde planer om en luftegård. De to neste somrene stod dyrene fortsatt inne. I 2016 gav Mattilsynet eier varsel om tvangsmulkt. Eier opplyste at luftegården stod ferdig, og saken ble lukket uten tvangsmulkt. To år gikk før Mattilsynet kom på nytt tilsyn. Da stod det ungdyr i luftegården. Høsten 2019 ble forholdene på gården dokumentert, og neste år ble det mobilisert på nett for å få Mattilsynet til å følge opp. Det førte til at kvigekalvene for første gang kom på beite, mens kviger og kyr bare kom ut i luftegården. Slik har det vært også i 2021.

I luftegården står og ligger dyrene på vått underlag med mye møkk som samler seg opp. Den eneste perioden de blir løst fra båsen og får bevege seg fritt, rusler de rundt på betong i sin egen avføring. Kalvingen starter i midten av juli. Etter denne tiden står kyrne på båsen.

Lovbrudd får ingen konsekvenser

Det er et alvorlig lovbrudd å holde kyr lenket på bås året rundt og livet ut. Likevel har Mattilsynet ikke reagert med økonomiske sanksjoner. I stedet har de latt lovbruddet fortsette år etter år, og kommet dyreeier i møte ved å la ham finne en løsning for lufting som tjener ham, men som ikke tjener dyrene.

Mattilsynet har fått utallige bekymringsmeldinger, mailer og telefoner. Det er mobilisert på nett, men alt som kommer ut av det er at Mattilsynet reiser på tilsyn, oppsummerer forholdene, veileder om avvik og reiser derifra uten å følge opp.

I sommer har det vært flere bekymringsmeldinger til Mattilsynet om lite vann til dyrene i luftegården. I juli bad vi Mattilsynet om å ta en telefon til eier, da dyrene stod i lange perioder uten vann i 30 varmegrader. Svaret var at de skulle se hva de kunne gjøre med vannbøtta. De gjorde ingenting. Vi sendte i stedet melding direkte til dyreeier.

Gjennom to år er det blitt dokumentert uverdige forhold – skitne dyr, skittent levemiljø, skittent drikkevann eller mangel på drikkevann, en syk katt som ikke fikk oppfølging og ei ku som selvdøde av mastitt i fjøset, etter å ha blitt forsøkt behandlet av veterinær. Dette er beskrevet av Mattilsynet i rapporter, men de har likevel så langt konkludert med at det ikke er behov for videre oppfølging.

Alle dyrene er ikke like skitne som denne kua. De fleste dyrene beskrives av Mattilsynet som normalt reine. Men det som er dokumentert utenom tilsynene er bekymringsfullt. Det gjelder også forholdene for fuglene.

Det eneste pålegget Mattilsynet har gitt de to siste årene var å fjerne ei gravemaskin fra luftegården til hestene for å gi dyrene større uteområde. Pålegget gjaldt også fremtidig lagring av gjenstander i luftegården. Senere opphevet Mattilsynet pålegget da antallet hester ble redusert. Siste tilsynsrapport viser at en traktor og ei avlesservogn nå er plassert i luftegården i tillegg til gravemaskina. Dette illustrerer problemet. Mattilsynet følger ikke opp og eier er klar over at han kan gjøre som han vil.

Total svikt i systemet

Tilsynet fungerer ikke. Det er det samme problemet med Mattilsynet flere steder. Folk står maktesløse og det finnes ingen instans å henvende seg til, da systemet beskytter seg selv. Mattilsynet er selv klageinstans for saker som angår Mattilsynet, og Landbruks- og matdepartementet er opptatt av å verne næringsinsteressene.

Mattilsynet har klare plikter som offentlige ansatte, og unnlatelse av å oppfylle disse pliktene rammes av straffeloven § 324 og § 325. Vi har derfor anmeldt Mattilsynet for tjenesteforsømmelse. De som svikter dyrene så grovt bør ikke sitte i stillinger som innebærer ansvar for dyrevelferd. Når Mattilsynet gjør en så elendig jobb er dyrene uten beskyttelse fra det offentlige.

Bonden er samtidig anmeldt for å ha brutt mosjonskravet i mange år.

Vi reagerer også på at TINE, som er blitt varslet flere ganger om denne saken, ikke gjør noe. De reklamerer for kyr på beite, fullt klar over at mange kyr – som i dette tilfellet båskyr – aldri ser ei sommereng.

Vær med å kjempe for dyrene

Vi gir ikke opp før dyrene får sin beiterett. Politikerne er også kontaktet om denne saken. Men det trengs hjelp fra flere. Vær med å skrive til landbruks- og matministeren om problemet med at dyrene ikke får det minimum av velferd som det er politisk bestemt at de skal få. Skriv også til Mattilsynet, avdeling Bergen og omland, og krev at de følger opp lovverket, retter opp i uverdige forhold og pålegger eier å slippe dyrene på beite.

postmottak@lmd.dep.no

postmottak@mattilsynet.no

Vær med å motvirke en styrt avvikling av tamfuglhold på friland i Norge

Omtrent en måned i frihet var alt tamfuglene i 37 kommuner på Østlandet fikk før de igjen ble innestengt. Et nytt portforbud er innført på ubestemt tid og har ført til at mange fugler nå er innestengt i sommervarmen.

Portforbud midt på sommeren skaper enorme utfordringer for fugler og folk. Småbønder som har noen hundre høner på friland, gjerne basert på mobile hus, kan ikke sperre fuglene inne uten at det fører til hakking, lidelser og død. Mange forteller om slike erfaringer fra forrige runde med portforbud.

Høner, kalkuner og andefugler er beitedyr som livnærer seg av gress og annen vegetasjon. Andefugler er tilpasset et liv i nær tilknytning til vann. Det lar seg ikke gjøre å gi fuglene gode nok forhold inne eller i en overbygd luftegård om sommeren. Trange forhold inne, høy luftfuktighet, varmestress og vantrivsel gir grobunn for sykdommer.

Portforbud tvinger frem avvikling

Praktiske og dyrevelferdsmessige hensyn fører til at mange velger å slakte ned. For hvert portforbud tvinges mange til å avvikle. På denne måten presses småskala dyrehold litt etter litt bort, til fordel for mer industriell drift. Dette er i strid med en utvikling mot mer dyrevennlig og naturlig dyrehold som er ønsket av EU og flere politiske partier i Norge.

Så vidt vi vet er Norge det eneste landet i Europa som innfører portforbud midt på sommeren. Våre naboland har høyere fokus på dyrevelferd. I Danmark innebærer portforbud krav om inngjerding uten tett tak. For innhegninger større enn 40 kvm er det krav om nett eller lignende for å hindre direkte kontakt med villfugler. For vannfugler gjelder mindre strenge regler for å ivareta dyrevelferden. Sverige har et lignende regelverk for hobbybesetninger.

Utbrudd i en kommersiell besetning i Danmark i sommer førte til portforbud i en sone på tre kilometer rundt utbruddet. I Norge innføres soner over flere kommuner for hvert funn av fugleinfluensa hos villfugler. Ved nye funn utvides sonene raskt til å omfatte fylker og landsdeler.

Norge opprettholder også portforbudet lenger enn våre naboland. Selv uten funn av fugleinfluensa i Norge i 2006 og 2017, varte portforbudet til 1. juni.

Fjørfeindustrien skaper og sprer høypatogen fugleinfluensa

Høypatogen fugleinfluensa finnes ikke naturlig blant villfugler, men er en følge av muterte virus i fjørfeanlegg med tusener eller hundretusener av fugler i tettpakka homogen monokultur. Dette er forhold som også gir stort potensiale for pandemier.

En oversikt fra EU viser stor overvekt av utbrudd i innendørs lukka besetninger. Det finnes ingen dokumentasjon på smitteoverføring fra utegående tamfugler til innendørs besetninger.

Flere forskere og organisasjoner, som GRAIN og Worldwatch Institute, viser til eksempler som tyder på en annen smittevei. Når virus muterer i dyrefabrikker sprer de seg lett til miljøet rundt og videre til andre fabrikker i inn- og utland, gjennom handel med fjørfe og fjørfeprodukt. Et bredt nettverk av handelsforbindelser sørger for stort spredningspotensiale.

Linda Madsens doktorgradsavhandling fra 2015, Avian flu mobilities. Following bio (in)securities in Turkey and beyond, viser hvordan bakgårdshøner fikk skylden for utbrudd av fugleinfluensa i kommersielle besetninger i Tyrkia. Fjørfeindustrien ble ikke nevnt i tyrkiske myndigheters rapporter. Myndighetene innførte forbud mot å ha tamfugler ute, og det ble gjort forsøk på å avskaffe bakgårdshøner og innføre lukka bakgårdskollektiv.  Senere viste det seg at utbruddene var forbundet med fjørfeindustrien og at ingen villfugler hadde testet positivt. 1)

Et mer naturlig liv er løsningen

Vi vil aldri oppnå en risikofri natur, og løsningen er ikke å frata dyrene kontakt med det naturlige. I stedet bør fuglenes immunforsvar styrkes gjennom gode forhold, god plass, frisk luft og sol. Det er dette som bør være løsningen når industrilandbruket skaper lidelser, sykdommer, resistente bakterier og virus som muterer og gir fare for nye pandemier.

Skriv gjerne til Mattilsynet, Veterinærinstituttet og landbruks- og matministeren. Med innføring av portforbud i store områder for hvert funn av fugleinfluensa i naturen, blir det umulig å gi fuglene et godt liv hvor de får dekket sine naturlige behov. I praksis vil dette være en styrt avvikling av småskala-, økologisk- og hobbyfuglehold, og en utvikling mot mer industrialisering av dyreholdet. Det kan vi ikke la skje!

Mattilsynet: postmottak@mattilsynet.no

Veterinærinstituttet: postmottak@vetinst.no

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad: postmottak@lmd.dep.no

Kilder:

Utendørs fuglehold er løsningen – ikke problemet. En samling kilder på sammenhengen mellom fjørfeindustrien og høypatogen fugleinfluensa: https://dyrenesrett.com/2021/04/29/utendors-fugler-er-losningen-ikke-problemet/

1) Doktoravhandling: Avian flu mobilities. Following bio (in)securities in Turkey and beyond: https://www.researchgate.net/publication/282322429_Avian_flu_mobilities_Following_bioinsecurities_in_Turkey_and_beyond

.


.



.



Konstruktive løsninger på måkeproblematikken

Foto: Marina Kovrigina

Måker i byen er blitt en konflikt som preger mediebildet hver sommer. Mange klager på måkenes sult og deres skinnangrep for å beskytte ungene. Det foregår mye lovbrudd mot måker, og i mange områder forsvinner måkeungene. Mislykket hekking skaper stress hos fuglene og forsterker beskyttelsesadferden, som igjen fører til mer konflikter. Løsningen som ofte foreslås er å hindre mattilgang for måkene i byen. Dette vil ikke løse problemet, men bare forflytte det til nye konfliktområder.

I Mandal har Naturvernforbundet i Lindesnes satt i gang et prosjekt for fiskemåker og terner. Det tilrettelegges for trygg hekking i skjærgården og med flåteløsninger. Dette har ført til at ternene i fjor oppnådde det beste hekkeresultatet på 20 år. Det har også vært tilrettelagt for hekking for fiskemåker på tak av industribygg, i samarbeid med bedriftene. Dette prosjektet er under utvikling. I tillegg benyttes noen steder gjerder for å holde måkeungene på plass. Denne facebooksaken beskriver litt av prosjektet:
https://www.facebook.com/511481035678798/posts/1408654122628147/

Resultatene i Mandal er svært lovende. Dette kan være en modell å jobbe etter for andre byer og kommuner. Naturvernforbundet i Lindesnes sier at de gjerne bistår kommuner og privatpersoner som ønsker å gjøre konstruktive tiltak for måkene i sitt nærområde.

Det nytter ikke å vente på at måkene skal flytte tilbake til de opprinnelige hekkeområdene av seg selv. Mattilgangen i havet er dårlig som følge av overfiske og klimaendring. Denne situasjonen forverres ved at fiskeavfallet tas på land. Dette i tillegg til nedbygging av leveområder, utbygging av strandsoner med hytter, båthavner, m.m., forstyrrelser fra folk og predasjon fra særlig rømt oppdrettsmink, tvinger måkene til å forflytte seg fra fuglefjell til hustak. Løsningen er ikke å hindre hekking og nekte dem matavfall, og på den måten prøve å drive dem ut av byen. Vi kan ikke fordrive måkene fra deres siste skanse og ta fra dem deres siste livberging.

Vi håper at det i stedet er interesse for å legge til rette for hekking i avsatte områder, fortrinnsvis i skjærgården, etter mønster fra Naturvernforbundet i Lindesnes. I områder der det er ønskelig at måkene oppholder seg bør det oppfordres til fornuftig mating, eventuelt opprettes matstasjoner.

7 av 10 måkearter som hekker i Norge er rødlistet, og rødlistestatusen vil trolig forverres for flere arter. Vi har en forpliktelse til å verne om disse artene. Det krever at vi ser etter løsninger, og ikke bare bruker ressurser på tiltak som skal hindre hekking og fordrive måkene. På den måten kan vi fremskynde utryddelse av utrydningstrua arter.

Fugleinfluensa: Utendørs fuglehold er løsningen – ikke problemet

Mens fokuset er på villfugler og utendørs tamfugler, viser dokumentasjon fra flere land at kilden til fugleinfluensa er fjørfeindustrien, og at viruset hovedsakelig spres via handel med fjørfe – deres kyllinger, egg, kjøtt, fjær, gjødsel og fôr – fra en fabrikkgård til en annen, langs veier og andre handelsruter, og ikke via de ville fuglenes trekkruter.

Dette skriver GRAIN – en internasjonal ikke-statlig organisasjon som fremmer bærekraftig forvaltning og bruk av biologisk mangfold i landbruket. [1]

«Alle er fokusert på trekkfugler og bakgårdskyllinger som problemet,» sier Devlin Kuyek fra GRAIN. “Men de er ikke effektive vektorer av høypatogen fugleinfluensa.»

Rapporten fra GRAIN utfordrer den offisielle oppfatningen: «H5N1 er i hovedsak et problem knyttet til industriell fjørfepraksis. Dets episenter er fabrikkgårdene i Kina og Sørøst-Asia. Selv om ville fugler kan bære sykdommen, i det minste over korte avstander, er den viktigste vektoren den internasjonale fjørfeindustrien, som sender sine produkter og avfall over hele verden gjennom et mangfold av kanaler.»

Frikjenner villfuglene

GRAIN viser til at fugleinfluensa har eksistert fredelig med ville fugler, småskala fjørfeavl og levende markeder i århundrer uten å utvikle seg til en farligere form. En forklaring på dette er at utendørs fjørfeflokker har lav dyretetthet og rikelig med genetisk mangfold. Derimot er de intensive fjørfefarmene, hvor tusener eller hundretusener av genetisk like fjørfe oppdrettes innendørs uten å se dagslys, et ideelt miljø for å spre sykdommer og forårsake rask mutasjon av et mildt virus til en mer patogen og svært overførbar stamme, slik som H5N1.

Fabrikkgårder gir de perfekte forhold for fugleinfluensa, på grunn av stor dyretetthet og dårlig hygiene, kombinert med fuglenes mangel på genetisk mangfold. I dette miljøet utvikler milde virus seg raskt mot mer patogene og svært overførbare former, og blir i stand til å hoppe fra en art til en annen. De sprer seg lett tilbake til ville fugler, som er forsvarsløse mot disse nye stammene. Fabrikkgårdene produserer forurenset luft og utslipp, som fører til at ville fugler smittes.

«Det vi sier er at H5N1 er et fjørfevirus som dreper ville fugler, ikke omvendt,» sier Devlin Kuyek.

Organisasjonens syn støttes av BirdLife International, som observerer trekkveiene til ville fugler. Med få unntak er det en begrenset sammenheng mellom mønsteret og tidspunktet for spredning blant tamfugler og fugletrekk, ifølge organisasjonen. Den peker på at de fleste av fugleinfluensautbruddene i sørøst-asiatiske land kan knyttes til bevegelse av fjørfe og fjørfeprodukter.

Debatten har bygd seg opp rundt et bestemt masseutbrudd i 2005 blant gjess ved Qinghai-innsjøen i Nord-Kina. Den allment aksepterte offisielle forklaringen er at trekkfugler bar viruset vestover derifra til Russland og Tyrkia. Men ifølge BirdLife Internationals Dr Richard Thomas, vandrer ingen arter fra Qinghai vest til Øst-Europa. «Mønsteret for utbrudd følger store vei- og jernbaneruter, ikke trekkfuglenes ruter,» sier han. [1]

Det Qinghai-innsjøen har, er imidlertid mange omkringliggende intensive fjørfefarmer.

Beviset

Det geografiske og tidsmessige beviset peker direkte på transport av fjørfe.

«Beviset vi ser igjen og igjen, fra Nederland i 2003 til Japan i 2004 til Egypt i 2006, er at dødelig fugleinfluensa bryter ut i store industrielle kyllingfarmer og deretter sprer seg,» sier Devlin Kuyek i GRAIN. De viser til en rekke eksempler:

I 2006 begynte det nigerianske fugleinfluensautbruddet på en enkelt fabrikkgård i Kaduna i Nord-Nigeria. Denne fabrikkgården er kjent for å importere uregulerte rugeegg fra Tyrkia. Det er sannsynlig at handel med fjørfe fra et allerede infisert område (Tyrkia) var kilden til utbruddet i Nigeria. Viruset spredte seg til 30 andre fabrikkgårder, deretter raskt til nabohageflokker, og tvang allerede fattige bønder til å drepe tamfuglene sine.

Dette er ikke unikt. Lokale myndigheter i India mener at H5N1 vokste ut og spredte seg fra en fabrikkgård som eies av landets største fjørfefirma, Venkateshwara Hatcheries.

I Malaysia var dødeligheten av fugleinfluensa blant landsbyboernes frilandskyllinger bare 5 prosent, noe som tyder på at viruset ikke smitter effektivt blant småskala kyllingflokker.

I Laos skjedde 42 av de 45 utbruddene av fugleinfluensa våren 2004 på fabrikker, og 38 var i hovedstaden Vientiane. Laos mottar leveranser fra klekkerier i Thailand, et land som på den tiden hadde utbrudd av fugleinfluensa. De eneste tilfellene av fugleinfluensa som oppstod i Laos blant fjørfe i bakgårder, som utgjør over 90 prosent av landets totale fjørfeproduksjon, var rundt fabrikkgårder.

Da H5N1 dukket opp i en avsidesliggende landsby i det østlige Tyrkia, ble det opprinnelig skyldt på trekkfugler. Men da landsbyboerne gav sin side av historien, kom det frem at deres syke fugler var nært forbundet med en stor fabrikkgård i nærheten. FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) har nå erkjent at fjørfehandelen spredte H5N1 i Tyrkia.

England hadde sitt første utbrudd av H5N1 på en enorm kalkunfarm med 160 000 fugler og et kjøttforedlingsanlegg. Infisert kalkunkjøtt importert fra selskapets fabrikkanlegg i Ungarn antas å være den opprinnelige kilden til sykdommen, ifølge britiske myndigheter.

Sammenhengen

Flere forskere og eksperter peker på sammenhengen mellom fjørfeindustrien og utviklingen og spredningen av høypatogen fugleinfluensa.

Danielle Nierenberg er forskningsassistent for Worldwatch Institute og forfatter av rapporten «Vital Signs 2007–2008» , som ble publisert i 2007 under den årlige konferansen i the American Association for Advancement of Science (AAAS) i San Francisco. [2]

Rapporten peker på at veksten i fabrikkgårder, deres nærhet til overbefolka byer i utviklingsland og den globale fjørfehandelen er årsak til spredningen av fugleinfluensa.

Fugleinfluensa har eksistert blant flokker i bakgården i århundrer, uten å utvikle seg til de patogene former som det dødelige H5N1-viruset. Handel med fjørfe fra fabrikkanleggene oppgis som årsak til spredning av sykdommen til småbrukere.

En intensiv fjørfefarm gir de beste forholdene for mutasjon og smitte. Tusenvis av fugler samlet i et lukket, varmt og støvete miljø er svært gunstig for overføring av smittsomme sykdommer. Generasjon etter generasjon av fugler som er avlet for rask vekst og høy kjøttfylde har gjort at fuglenes immunforsvar er mindre i stand til å takle infeksjoner, og det er en høy grad av genetisk ensartethet i flokkene, noe som letter spredningen.

De forente nasjoners mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) i Roma og WHO legger skylden på villfugler og utegående tamfugler for spredning av viruset. Som et resultat har minst 15 nasjoner begrenset eller forbudt produksjon av fugler i friland og bakgård. «Det kan gjøre mer skade enn godt,» sa Nierenberg.

Flere eksperter peker på det samme:

«Våre undersøkelser viser at global fjørfehandel og trekkfugler er involvert i spredningen av H5N1,» sa Peter Daszak, administrerende direktør for Consortium for Conservation Medicine i New York og ekspert på spredning av dyresykdommer. [2]

«Kombinasjonen av et stort antall oppdrettede fugler, den internasjonale handelen med fjørfe og trekkfugler er en perfekt kombinasjon for den globale spredningen av sykdommer,» sa Daszak.

«Den patogene H5N1-formen av fugleinfluensa utvikler seg vanligvis ikke hos ville fugler eller fjørfe i hagen fordi bestandene er for spredte og mangfoldige,» sa Cathy Holtslander, prosjektorganisator for Beyond Factory Farming Coalition. [2]

«Å konsentrere et stort antall dyr på små areal, mate dem billigst mulig mat, sentralisere og påskynde prosessen og distribuere produktet bredt over hele verden, er den perfekte oppskriften på å spre sykdom,» sa Holtslander.

Robert G. Wallace, evolusjonsbiolog ved Institute for Global Studies ved universitetet i Minnesota og forfatter av boka «Big Farms Make Big Flu», viser til at høypatogen influensa ikke ble funnet i vill vannfugl noe sted før 2005. Det første tilfellet av høypatogen fugleinfluensa på fjørfefarmer ble første gang oppdaget i 1996 på gjess i Kina. Dette sammenfalt med den eksplosive veksten av fjørfeindustrien på 1990-tallet. Nå inntreffer høypatogene fugleinfluensautbrudd nesten hvert år. [3]

Wallace peker på at bransjen unnlater å adressere hvorfor flere influensastammer, inkludert H5N2 og mange av de andre nye H5Nx-stammene, utvikler en dødelighet i fjørfeet som ikke finnes hos de fleste vannfugler. De nye stammene har også justert seg molekylært. Det vil si at viruset utvikler nye egenskaper som passer for å smitte fjørfe.

Næringen og dens samarbeidspartnere i regjeringen klandrer ville vannfugler, som fungerer som reservoar for mange influensastammer, for de nye fjørfeutbruddene. For eksempel hevder forskning i regi av universitetet i Minnesota at klimaendringer påvirker vannfuglenes økologi og fører til fugleinfluensa som industrielt fjørfehold i Minnesota er utsatt for. I motsetning til bransjens påstand fant imidlertid omfattende prøvetaking utført av statlige ornitologer ingen H5N2 i vill vannfugl i Minnesota.

«Fraværet av bevis er likevel ingen hindring for antagelser i industriens favør om utbruddets art,» sier Wallace. «Å fokusere på ville vannfugler og klimaendringer flytter fokuset fra en industriell modell av fjørfeproduksjon som en voksende vitenskapelig litteratur indikerer er en potensiell katastrofal folkehelsefare.»

Wallace advarer om at intensivt husdyrhold – oppdrett av tusenvis av fjørfe i tettpakket homogen monokultur – tilbyr mye mat for influensa og andre patogener, og ansporer utviklingen av eksplosiv dødelighet. Når H5Nx tilpasser seg fjørfe som titusener av mennesker håndterer daglig, øker sannsynligheten for at en dødelig menneskespesifikk influensa dukker opp.

Flest utbrudd i innendørs besetninger

EFSA, det europeiske Mattilsynet, har lansert en ny vitenskapelig rapport om utbruddene av fugleinfluensa i EU fra desember 2020 til februar 2021. [4]

Det var i denne perioden 126 utbrudd hos fjørfe i EU, hvorav 78 av besetningene var innendørs. I 18 besetninger med utbrudd hadde fuglene friluftstilgang. Det er ingen informasjon om de resterende 30 besetningene.

I 62 prosent av utbruddene har altså tamfuglene vært helt innestengt, mens kun 14 prosent av besetningene med utbrudd hadde utetilgang.

Dette viser at tiltaket med å tvinge tamfuglene innendørs er feilslått.

Norge har svært strenge importregler. Dette, og ikke tiltakene som er rettet mot villfugler og utegående tamfugler, er trolig grunnen til at det ikke har vært utbrudd av fugleinfluensa i fjørfenæringen i Norge.

Lake Constance-prosjektet:

Et forskningsprosjekt i området rundt Bodensjøen i 2005/2006, der 12 fjørfegårder ble overvåket i et halvt år, gav en klar konklusjon:

Mellom viltlevende fugler og fugler i fangenskap er det så godt som ingen direkte kontakt, og sannsynligheten for direkte smitteoverføring er ekstremt liten. [5]

Vekst i fjørfeindustrien baner vei for sykdommer

Rapporten fra Worldwatch Institute viser til en eksplosiv utvikling av intensiv fjørfeproduksjon i verden. Dette gjenspeiler seg i en økning av fugleinfluensautbrudd. Fjørfesektoren er den mest globaliserte i landbruket. Det pågår en enorm forflytning av fjørfe og fjørfeprodukter. [2]

Økende inntekt og etterspørsel etter kjøtt har resultert i at den globale fjørfebestanden har blitt firedoblet siden 1960-tallet, og mer enn doblet siden 1990. Statistikken viser at det i 2000 var 14,38 milliarder kyllinger i verden. I 2019 hadde antallet økt til rundt 25,9 milliarder. [6]

I de sørøst-asiatiske landene hvor de fleste av H5N1-utbruddene er konsentrert – Thailand, Indonesia og Vietnam – er produksjonen åttedoblet på bare tre tiår, siden billig kyllingkjøtt er blitt en internasjonal vare. Sørøst-Asias fjørfeproduksjon har økt med 56 prosent det siste tiåret. (U.S. Department of Agriculture) [7]

Å samle 100.000 kyllinger i et enkelt anlegg for å produsere billig kjøtt skaper det perfekte miljø for spredning av sykdommer. Av den grunn fôrer intensive husdyrproduksjonssystemer i Europa og Nord-Amerika store mengder antibiotika til dyr for å kontrollere sykdommer. Denne utbredte bruken av antibiotika har skapt bakterier som nå er resistente mot antibiotika og utgjør enda en trussel mot menneskers helse. [2]

Bevegelse mellom gårder med mennesker, materialer og kjøretøy utgjør en trussel, og brudd på biosikkerhet er uunngåelig. Intensivt jordbruk skaper svært virulente fugleinfluensastammer. Med hyppig varestrøm innen og mellom land, er potensialet for sykdomsspredning høyt, skriver Compassion in World Farming i en rapport fra 2007. [8]

Feil fokus

Mens bransjen prøver å skylde på gjess og ender som flyr forbi (slik de har gjort i tusener av år) tyder alt på at de virkelige årsakene er de overfylte, usanitære og inhumane forholdene i dagens industrielle landbrukssystemer.

Myndigheter og organisasjoner som Verdens helseorganisasjon har bygd opp en oppfatning om at fugleinfluensa er en sykdom hos ville fugler og tamme fjørfe som holdes utendørs. Det skapes en oppfatning av at hvis ikke hver eneste tamfugl holdes innendørs, så kan viruset spres til det kommersielle fjørfeholdet og mutere til en menneskelig influensapandemi.

Til tross for bevisene som peker mot at ville fugler ikke er den viktigste bæreren av H5N1, reagerer myndigheter i mange land med å utstede forbud eller begrensninger for utendørs fuglehold.

I februar 2006 bekreftet den egyptiske regjeringen utbrudd av fugleinfluensa. Myndighetene reagerte umiddelbart ved å skylde på trekkfugler og tradisjonell fjørfedrift. «Tiden er inne for å kvitte seg med ideen om å avle kyllinger på husets tak», sa Egypts statsminister Ahmed Nazif. Så gikk den egyptiske regjeringen til handling, med en militær renseaksjon. Den beordret slakting av alt fjørfe i hagene og forbød markeder for levende fugler. [1]

I Tyrkia, til tross for generell enighet om at fjørfeindustrien hadde spredt fugleinfluensa i landet, forsikret helseminister Recep Akdag sitt folk om at, «den definitive og permanente løsningen vil være å slakte Tyrkias 10 millioner bakgårdsfjørfe og stoppe slik avl for godt.» [1]

Responsen på fugleinfluensa i Thailand har også fokusert på småskalasektoren, selv om det ble konkludert med at andelen smittede kommersielle gårder var fem ganger høyere enn for gårdsbruk. [1]

Ved å stenge fjørfe inne mister den økologiske merkeordningen sin verdi, og forbrukerne mister muligheten til å velge mer etiske produkter.

Feilslått portforbud

Myndigheter i mange land følger, etter feilaktige antagelser om hvordan sykdommen oppstår og sprer seg, tiltak for å tvinge tamfugler innendørs og videre industrialisere fjørfesektoren. I praksis kan dette bety slutten på småskala fjørfehold.

GRAIN er tydelig på at utegående tamfugler ikke er skyld i fugleinfluensautbruddene. Fugleinfluensa utvikler seg ikke til svært patogene former i slikt dyrehold. Det genetiske mangfoldet bidrar også til å holde virusbelastningen på lave nivåer. [1]

Mens Storbritannia opphevet portforbudet 31. mars og Tyskland lempet på restriksjonene i deler av landet 27. april, [9], opprettholder Mattilsynet portforbudet på ubestemt tid. Det innebærer at mange tamfugler holdes innestengt uten sollys og frisk luft – nettopp slike forhold som svekker fuglenes immunforsvar. Danmark har innført et mildere portforbud, ved å utelate kravet om tett tak. Tamfugler må holdes inngjerdet, men det er kun krav om nett eller lignende over luftegårder som er større enn 40 kvadratmeter. Dette forhindrer at tamfugler blir innestengt uten tilgang til utegang. [10]

Selv om det er viktig å tilrettelegge for utegang under tak, slik at man kan opprettholde god nok dyrevelferd selv med langvarige portforbud, er selve portforbudet meningsløst. Det er ikke villfugler og utegående tamfugler som er problemet, og løsningen er ikke å sperre flere fugler inne under forhold som ligner på de systemene som skaper problemene og som har stor overvekt av utbrudd.

Løsningen

GRAIN understreker at hvis det internasjonale samfunnet virkelig ønsker å finne løsninger og forhindre en pandemi av fugleinfluensa, er det viktig at det tas umiddelbare skritt for å regulere fjørfeindustrien og ta vare på de mer robuste og genetisk mangfoldige utegående tamfuglene.

Da N5N1 ble identifisert i Storbritannia, var løsningen som ble foreslått av regjeringens ledende forsker, professor David King, å forby utendørs produksjon. Men miljøorganisasjoner insisterte på at dette ville være en enorm feil.

«Å stenge fugler inne vil ikke hindre sykdommen. Regjeringen bør støtte oppdrett som bedrer dyrehelsen, slik at husdyr har naturlige, robuste immunforsvar som er utviklet ved kontakt med, snarere enn utelukkelse fra, alle sykdomsutfordringer. Organisk og frittgående systemer er grunnstenen for en slik positiv strategi, sier talsmann for Friends of the Earth and the Soil Association, Robin Maynard. [11]

I tillegg bør statlige etater stole på reelle data og fakta når de håndterer helsekriser, i stedet for å videreføre illusjonen om at de oppnår noe ved å erklære ofrene krig. I dette tilfellet er ofrene villfugler og utegående tamfugler.

Næringen kan ikke fortsette å skylde på villfugler for problemene den selv skaper, og myndighetene kan ikke fortsette å dekke næringen. Det er helt åpenbart at nåværende strategi med å bekjempe fugleinfluensa ved å holde fjørfe innendørs er feilslått.

Kilder:

[1] «GRAIN: Bird flu crisis. Small farms are the solution, not the problem» https://grain.org/en/article/556-bird-flu-crisis-small-farms-are-the-solution-not-the-problem

[2] «Health: Report blames factory farming for bird flu»
http://www.ipsnews.net/2007/02/health-report-blames-factory-farms-for-bird-flu/

[3] «Deadly bird flu strains created by industrial poltry farms»
https://theecologist.org/2017/jan/30/deadly-bird-flu-strains-created-industrial-poultry-farms

[4] «Avian influenza overview December 2020 – February 2021»
https://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/6497

[5] «Investigations of avian influenza in wild birds at Lake Constance (Research programme CONSTANZE)»
https://www.aramis.admin.ch/Default?DocumentID=1775&Load=true

[6] «Number of chickens worldwide from 1990 to 2019» https://www.statista.com/statistics/263962/number-of-chickens-worldwide-since-1990/

[7] «Southeast-Asia’s growing meat demand and its implicatios for feedstuffs imports»
https://www.ers.usda.gov/amber-waves/2019/april/southeast-asia-s-growing-meat-demand-and-its-implications-for-feedstuffs-imports/

[8] «The Role of the Intensive Poultry Production Industry in the Spread of Avian Influenza»
https://www.ciwf.org.uk/media/97335/intensive_poultry_production_and_avian_influenza.pdf

[9] Lemping på restriksjonene for utegående tamfugler i Storbritannia og Tyskland: https://www.gov.uk/government/news/avian-influenza-bird-flu-national-prevention-zone-declared https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=3701220546655610&id=1208673345910355

[10] «Hvad skal du gøre med dit fjerkræ under en fugleinfluenzaepidemi?»
https://www.foedevarestyrelsen.dk/Leksikon/Sider/Hvad_skal_du_goere_med_dit_fjerkrae_under_en_fugleinfluenzaepidemi.aspx?fbclid=IwAR2rcsTr3rU9tGuw1jn4ggvZeIzA8sodvHats7w5afhv0zrc3UKczCueZno

[11] «So who’s really to blame for the bird flu?» https://www.theguardian.com/society/2006/jun/07/health.lifeandhealth1