Grågåsunger og revevalper etterlates hjelpeløse – Gulen kommune anmeldes

Grågås fri .. ...

Gulen kommune anmeldes for å tillate felling av grågås og rev i strid med lovverket. Kommunen har gitt tillatelsene uten hjemmel i viltforskriften, som regulerer skadefelling, og i strid med dyrevelferdsloven, som ligger til grunn for all håndtering av dyr og aktivitet som skjer i medhold av forskriften. Dyrenes Rett har også klaget på vedtakene, som er gitt utenfor lovverkets ramme.

Det er 4 saker om skadefelling fra våren 2020 som ligger til grunn for anmeldelsen. Tre av sakene gjelder skadefelling av grågås og en sak gjelder skadefelling av grågås og rev med valper.

Grågåspar skytes vekk i forkant av badesesongen

Det ble i vår observert to grågåspar i ei badevik i Gulen kommune, og det ble gitt tillatelse til å felle begge parene. To grågåspar rammer ikke offentlige interesser av vesentlig betydning.

Et skriv fra tidligere kommuneoverlege ble benyttet som dokumentasjon på skade. Her skriver kommunelegen at han var på tilsyn i badevika 4. mai 2016, men det var ingen grågås eller gåseavføring å se.

Til tross for dette ble det i 2016 gitt fellingstillatelse på 4 grågjess. Tilsvarende tillatelser ble gitt i 2017, 2018 og 2020.  Det gis fellingstillatelse på hekkende grågås uten hensyn til etterlatte unger og uten dokumentasjon på skade. Naturlig dyreliv ryddes unna i forkant av badesesongen, uten hjemmel i lovverket.

Ifølge fagmiljøene er det ingen studier som kan linke gåseavføring til infeksjoner hos mennesker. Det finnes ikke dokumentasjon på at mennesker er blitt syke av å oppholde seg i samme miljø som gjess. Dette er mer et holdningsproblem hos mennesker enn et helseproblem.

Kommunen har gitt to andre tillatelser til skadefelling av grågås, også disse utenfor lovverkets ramme. Fellingen pågår inn i hekketida etter at ungene er klekket, uten krav om at det skal unngås å felle hekkende fugler og uten vilkår om skadeforebyggene tiltak. I tillegg er det gitt tillatelse til felling av rev og deres valper gjennom hele fredningsperioden.

Brudd på lovverket som skal beskytte dyr i yngletida

Samtlige av kommunens vedtak frem til 5. mai er gitt utenfor vilforskriftens ramme og i strid med naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven.  Naturmangfoldloven setter krav om at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Dyrevelferdsloven setter krav om at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Det skal ikke legges opp til lidelser og etterlatte unger – det er et klart lovbrudd både av den parten som gir tillatelse og den som utøver fellingen

Grågåsas unger klekkes fra midten av april til rundt 1. mai. Kommunen stiller ingen krav om at det skal unngås å skyte foreldrefugler fra unger.

Det er i løpet av mai felt flere voksne grågjess, noe som sannsynligvis har ført til at kull med unger har omkommet. Grågåsa holder sammen i par for livet, eller til den ene blir drept, og begge foreldrene trengs i oppfostringen av ungene.

Kommunen har gitt tillatelse til felling av et fritt antall voksne rever og valper gjennom hele fredningsperioden og frem til ordinær jakttid. Det er ikke satt vilkår om skadeforebyggende tiltak, tillatelsen er ikke gitt med betingelse i skade og det er ikke satt krav om å unngå å skyte mordyr fra valper eller eventuelt spore opp hiet først.

Søker opplyser at det er vanskelig å spore opp revehi. Han skyter likevel revetisper, og antar at valpene «dør fort». Dette stemmer ikke – sultedøden er langtrukken og smertefull. Når tamme dyr overlates til å sulte i hjel kalles det med rette dyretragedie, og slike tilfeller anmeldes og straffes ofte med fengsel. Det er et alvorlig lovbrudd, og det er ikke mindre alvorlig når det skjer med ville dyr.

Manglende lovhjemmel

Kommunens tillatelser til skadefelling fører til at dyr felles i yngletida uten hensyn til etterlatte unger. Det er like alvorlig å tillate felling i yngletida i strid med lovverket som å utøve en slik felling i strid med lovverket. Følgene for dyrene blir det samme – store lidelser for etterlatte unger som sulter i hjel.

Kommunen har ikke hjemlet vedtakene i viltforskriften. Det settes ikke vilkår om skadeforebyggende tiltak, slik viltforskriften krever. Skadefelling skal representere et unntak fra lovverket, det skal ikke gis rutinemessig og i strid med lovverket som beskytter dyr i yngletida.

Søkeren som skyter revetisper fra ungene er også anmeldt. Både de som gir tillatelse til skadefelling og de som utøver fellingen har ansvar for å følge dyrevelferdsloven.

Hvor mye skal til før dyr får hjelp?

burst

I vår kom vi over en tragisk sak på en gård i Kinn kommune. I minst 30 år skal det ha vært grove brudd på lovverket på gården og mange dyr som er blitt utsatt for store lidelser. Ifølge kilder skal det ha kommet flere bekymringsmeldinger til dyrevernsnemnda og Mattilsynet. Men først etter at det ble tatt bilde- og videodokumentasjon på gården og det ble mobilisert på nett, har Mattilsynet reist ut og foretatt tilsyn og konkludert med at driften må avvikles.

På beitet låg en død søye som hadde født uten tilsyn. Morkaka låg igjen inne i henne, lammene var spist ut og øynene hakket ut. En annen søye fødte også på beite uten tilsyn, men oppmerksomme naboer fikk kontaktet veterinær som forløste søya. Et fjorårslam ble påført store kutt i huden og en avskåret sene i bakfoten under klipping. Eieren ville ikke tilkalle veterinær, men hentet øks og ville avlive lammet selv. Vakthavende veterinær, som også er i Mattilsynet, ble kontaktet. Han kunne ikke komme på noen timer, men fikk tak i en person som avlivet lammet med boltepistol. I mellomtiden måtte bonden stenges ute av fjøset for å unngå at han slo i hjel lammet med øks.

Alt på gården bærer preg av vanstell. Dyrene stod i mørke, uten elektrisk lys og med presenning for vinduene. Det var skittent, ødelagt innredning og mye skrot overalt. Dyrene bærer preg av frykt overfor mennesker.

Mange lovbrudd

Det er flere brudd på dyrevelferdsloven og forskriftene på gården.

Dyr skal beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det er forbudt å utøve vold mot dyr. Avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Forskrift om velferd for småfe krever at dyrene skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal ha tilgang på dagslys og kunstig belysning. Samtlige dyr skal ha tilsyn etter behov, og dyr på utmarksbeite skal ha tilsyn minst en gang per uke eller oftere ved behov. Småfe skal ved behov gis fødselshjelp, om nødvendig av veterinær.

Dyreholdet avvikles

Etter at saken ble kjent har Mattilsynet vært på tilsyn og har konkludert med at driften må avvikles. Bonden er politianmeldt.

Det er bra at dyreholdet endelig avvikles, men dette skulle ha vært gjort før. Bonden har høy alder og skrøpelig helse. Han mestrer ikke stell, klipping og tilsyn. Han viser ingen omsorg for dyrene, han har ikke benyttet veterinær, med de lidelsene det har ført til for skadde og syke dyr, og han har avlivet dyr selv, etter eget utsagn med øks eller hammer. Nortura som henter dyr på gården burde ha reagert på forholdene, også på at sauene er merket ved at en del av øret er klipt av, noe som ikke er etter forskriften.

Mange har sviktet dyrene. Det endte med store lidelser for fjorårslammet og søya som døde i vår, og det har ført til at mange dyr har levd under uverdige forhold gjennom mange år.  Mattilsynet, praktiserende veterinærer, Nortura, TINE og andre aktører må ta tak i dårlig dyrehold før det går så langt som i dette tilfellet. Landbruksministeren bør se på slike tilfeller også, ikke bare på tilfellene der bønder føler seg overkjørt av tilsynet. Det store problemet er at dyrene sviktes av systemet som skal beskytte dem, og at dyrevelferden, som følge av høyt fokus på næringsinteressene, nå nedprioriteres enda mer enn før.

Skriv gjerne til landbruks- og matminister Olaug Bollestad og krev at dyrene også blir hørt. Dyrevelferden må styrkes, ikke svekkes.

postmottak@lmd.dep.no

dav
cof
cof

Revemødre skytes fra valpene i hiet – i strid med dyrevelferdsloven

Fox pups looking out under barn hideout

Mange revevalper får en pinefull død på grunn av skadefelling av rev i yngletida. Viltforskriften åpner for å felle rev på egen beslutning når skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning. Dette tolkes av noen som at de kan drive regulær jakt på rev i yngletida, selv uten at skade har skjedd. Det kommer frem at det er svært vanskelig å spore opp revehi, og at mora i mange tilfeller skytes fra valpene så de dør av sult i hiet.

En grunneier som driver med denne form for skadefelling uten hensyn til etterlatte valper, avfeier kritikken med at han regner med at valpene «dør fort». Det er langt fra tilfelle – sultedøden er langtrukken og smertefull. Når tamme dyr utsettes for sultedød kalles det med rette dyretragedier, og slike tilfeller anmeldes og straffes ofte med fengsel. Det er et alvorlig lovbrudd, og det er ikke mindre alvorlig når det skjer med ville dyr.

Skadefelling misbrukes ofte til å rydde vekk rovdyr fra beiteområder for å forenkle tilsynet med egne dyr. Små lam går mange steder ute døgnet rundt, utsatt for mange farer. Det bør være en selvfølge at lammene får tilstrekkelig tilsyn og beskyttelse.  Viltforskriften setter som vilkår for skadefelling at skadeforebyggende tiltak er forsøkt, og tilsyn med egne dyr bør være et slikt forebyggende tiltak. All håndtering av dyr etter viltforskriften skal skje i henhold til dyrevelferdsloven, som setter forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Skyting av foreldredyr så ungene dør av sult er i strid med denne bestemmelsen. Likevel åpner enkelte kommuner for fri felling av rev og uttak av revehi gjennom hele fredningsperioden, uten betingelse i skade eller vilkår for fellingen, og uten henvisning til annet lovverk som skal hindre unødig lidelse for dyr og unødig skade på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi.

De fleste lam som omkommer på beite dør av andre årsaker enn rovdyr. Flått, fluemark, giftige planter, sykdommer, skader og ulykker fører til store lidelser og tar flest liv. Rundt 300.000 lam får hvert år den flåttbårne sykdommen sjodogg. Slike svake lam er et lett bytte for rev og andre rovdyr. Når lam forsvinner på beite får rovdyr ofte skylden og må bøte med livet, selv om lammene kan ha vært døende eller ha dødd av helt andre årsaker.

Sauer og lam må få den beskyttelse de trenger på beite. Det kan bare skje med bedre tilsyn, i tillegg til sykdomsforebyggende tiltak – ikke ved å rydde vekk de ville dyrene.

 

 

 

 

 

Vårfelling av 100 trekkende grågjess på Jomfruland

Grågås fri. .

En grunneier på Jomfruland fikk i vår tillatelse til å felle 100 grågjess. Fellingen var i hovedsak rettet mot trekkende grågjess som mellomlander på Jomfruland. Massenedskyting av trekkfugler på hvileplassene er ikke bare uetisk, men det faller også utenfor lovverkets ramme.

Ordlyden i kommunens vedtak viser at kommunens intensjon er å regulere grågåsbestanden gjennom skadefelling. De skriver i vedtaket at i 2018 gjorde klimatiske forhold at vårtrekket ble forsinket, «noe som medførte færre fellinger enn ønskelig». Kommunen har strekt skadefellingsperioden frem til 8. april, med mulighet for forlengelse dersom våren er sen, selv om den omfattende skadefellingen  – som har klart preg av vårjakt – også rammer andre arter.

Skadefellingen rammer flere arter

Skadefelling i en periode når andre hekkende fuglearter trenger ro i innledningen til hekkesesongen etter vårtrekket, kan føre til mislykket hekking for blant annet den sterkt trua vipa. I en rapport fra NOF-Telemark, 2017, kommer det frem at flere viper ble sett i spillflukt i mars/april, men kun 2 – 3 par viste hekkeadferd og det ble observert 2 – 3 kull i midten av mai. Ved besøk 31. mai var det ingen unger å se. Dette fikk kråkene skylden for, og det diskuteres om kråkebestanden på Jomfruland bør tas ut. Vipas tilbakegang er helt eller delvis knyttet til intensiveringen av jordbruket og har ingenting med kråkebestanden å gjøre. På Jomfruland er den voldsomme aktiviteten rundt skadefelling av grågjess i hekketida trolig en sterkt medvirkende årsak til mislykket hekking for vipa.

Ingen hjemmel for vårjakt

Undersøkelser viser at det er marginale forskjeller mellom effekten av jaging/skremmeskudd og skadefelling. Laser derimot gir bedre resultat. Det må forventes at både kommuner og grunneiere velger de minst inngripende tiltakene, og det er også et vilkår i forskriften at andre tiltak skal forsøkes før felling. Grågåsa trenger å hvile og spise under det lange trekket, og det er uakseptabelt at de skytes videre fra hvilestedene langs kysten. Det er heller ikke viltforskriftens intensjon å tillate felling av trekkende gjess. Miljødirektoratet uttaler at dette ikke vil begrense skadeomfanget vesentlig, da det stadig kommer nye gjess.

Dyrenes Rett har klaget på skadefellingen på Jomfruland, som har klart preg av bestandsregulerende tiltak, i strid med forskriften. Kommunen setter ikke krav om skadeforebyggende tiltak, men tillater felling av 100 grågjess som første og eneste tiltak, selv om det etter forskriften skal være siste utvei. En eventuell nedskyting av kråker på Jomfruland, for å prøve å bøte på skadevirkningen på annet fugleliv når grågåsa jaktes i hekketida, må aldri tillates. Yngletidsfredningen må respekteres for alle arter.

Lovbrudd mot dyr i havet må få konsekvenser

Fisk

Arctic Sea Harvest har latt 800 teiner stå urøktet i sjøen siden oktober 2019, og tusener av dyr er blitt fanget og pint til døde. Dyrens Rett har anmeldt rederiet for grovt brudd på dyrevelferdsloven og havressursloven, men det er viktig at Fiskeridirektoratet følger opp med en anmeldelse. Vi oppfordrer folk om å skrive til direktoratet og anmode om dette.

Fisk og tifotkreps er omfattet av dyrevelferdsloven. Forskning viser at fisk og skalldyr føler smerte og reagerer normalt på smertepåvirkning.  Lovbrudd mot havets dyr må tas like alvorlig som lovbrudd mot landdyr.

De 800 teinene har gjennom mange måneder fanget tusener av fisk, krabber og andre sjødyr som har sultet i hjel eller er blitt spist levende av andre dyr. Det er anslått at ca. 5.500 individer er blitt fanget i teinene, og krabbene skal ha blitt kannibaliserte før de har sultet i hjel. Dette kan sammenlignes med å etterlate feller i skogen som fanger og piner dyr til døde.

Arctic Sea Harvest hevder at de ikke fikk varslet fra Fiskeridirektoratet om å hente opp teinene 7. april 2020, men dette er ingen unnskyldning. De har vært klar over at teinene stod urøktet i sjøen og fanget og drepte dyr gjennom mange måneder, og de burde ha hentet dem opp frivillig på et tidlig tidspunkt. Fiskeridirektoratet burde også ha reagert på et tidligere tidspunkt. Teinene ble tatt opp av Kystvakta og Fiskeridirektoratet 7. – 9. mai.

Dette er brudd på dyrevelferdslovens § 3, som slår fast at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker, og at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Det er også brudd på havressursloven, som setter forbud mot å etterlate gjenstander i sjøen som kan skade marint liv.

Vi oppfordrer folk om å skrive til Fiskeridirektoratet og anmode om at direktoratet anmelder saken og bidrar til at dette får konsekvenser for rederiet, og på den måten viser at lovbrudd mot havets dyr blir tatt på alvor.

E-post: postmottak@fiskeridir.no