Vårfelling av 100 trekkende grågjess på Jomfruland

Grågås fri. .

En grunneier på Jomfruland fikk i vår tillatelse til å felle 100 grågjess. Fellingen var i hovedsak rettet mot trekkende grågjess som mellomlander på Jomfruland. Massenedskyting av trekkfugler på hvileplassene er ikke bare uetisk, men det faller også utenfor lovverkets ramme.

Ordlyden i kommunens vedtak viser at kommunens intensjon er å regulere grågåsbestanden gjennom skadefelling. De skriver i vedtaket at i 2018 gjorde klimatiske forhold at vårtrekket ble forsinket, «noe som medførte færre fellinger enn ønskelig». Kommunen har strekt skadefellingsperioden frem til 8. april, med mulighet for forlengelse dersom våren er sen, selv om den omfattende skadefellingen  – som har klart preg av vårjakt – også rammer andre arter.

Skadefellingen rammer flere arter

Skadefelling i en periode når andre hekkende fuglearter trenger ro i innledningen til hekkesesongen etter vårtrekket, kan føre til mislykket hekking for blant annet den sterkt trua vipa. I en rapport fra NOF-Telemark, 2017, kommer det frem at flere viper ble sett i spillflukt i mars/april, men kun 2 – 3 par viste hekkeadferd og det ble observert 2 – 3 kull i midten av mai. Ved besøk 31. mai var det ingen unger å se. Dette fikk kråkene skylden for, og det diskuteres om kråkebestanden på Jomfruland bør tas ut. Vipas tilbakegang er helt eller delvis knyttet til intensiveringen av jordbruket og har ingenting med kråkebestanden å gjøre. På Jomfruland er den voldsomme aktiviteten rundt skadefelling av grågjess i hekketida trolig en sterkt medvirkende årsak til mislykket hekking for vipa.

Ingen hjemmel for vårjakt

Undersøkelser viser at det er marginale forskjeller mellom effekten av jaging/skremmeskudd og skadefelling. Laser derimot gir bedre resultat. Det må forventes at både kommuner og grunneiere velger de minst inngripende tiltakene, og det er også et vilkår i forskriften at andre tiltak skal forsøkes før felling. Grågåsa trenger å hvile og spise under det lange trekket, og det er uakseptabelt at de skytes videre fra hvilestedene langs kysten. Det er heller ikke viltforskriftens intensjon å tillate felling av trekkende gjess. Miljødirektoratet uttaler at dette ikke vil begrense skadeomfanget vesentlig, da det stadig kommer nye gjess.

Dyrenes Rett har klaget på skadefellingen på Jomfruland, som har klart preg av bestandsregulerende tiltak, i strid med forskriften. Kommunen setter ikke krav om skadeforebyggende tiltak, men tillater felling av 100 grågjess som første og eneste tiltak, selv om det etter forskriften skal være siste utvei. En eventuell nedskyting av kråker på Jomfruland, for å prøve å bøte på skadevirkningen på annet fugleliv når grågåsa jaktes i hekketida, må aldri tillates. Yngletidsfredningen må respekteres for alle arter.

Lovbrudd mot dyr i havet må få konsekvenser

Fisk

Arctic Sea Harvest har latt 800 teiner stå urøktet i sjøen siden oktober 2019, og tusener av dyr er blitt fanget og pint til døde. Dyrens Rett har anmeldt rederiet for grovt brudd på dyrevelferdsloven og havressursloven, men det er viktig at Fiskeridirektoratet følger opp med en anmeldelse. Vi oppfordrer folk om å skrive til direktoratet og anmode om dette.

Fisk og tifotkreps er omfattet av dyrevelferdsloven. Forskning viser at fisk og skalldyr føler smerte og reagerer normalt på smertepåvirkning.  Lovbrudd mot havets dyr må tas like alvorlig som lovbrudd mot landdyr.

De 800 teinene har gjennom mange måneder fanget tusener av fisk, krabber og andre sjødyr som har sultet i hjel eller er blitt spist levende av andre dyr. Det er anslått at ca. 5.500 individer er blitt fanget i teinene, og krabbene skal ha blitt kannibaliserte før de har sultet i hjel. Dette kan sammenlignes med å etterlate feller i skogen som fanger og piner dyr til døde.

Arctic Sea Harvest hevder at de ikke fikk varslet fra Fiskeridirektoratet om å hente opp teinene 7. april 2020, men dette er ingen unnskyldning. De har vært klar over at teinene stod urøktet i sjøen og fanget og drepte dyr gjennom mange måneder, og de burde ha hentet dem opp frivillig på et tidlig tidspunkt. Fiskeridirektoratet burde også ha reagert på et tidligere tidspunkt. Teinene ble tatt opp av Kystvakta og Fiskeridirektoratet 7. – 9. mai.

Dette er brudd på dyrevelferdslovens § 3, som slår fast at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker, og at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Det er også brudd på havressursloven, som setter forbud mot å etterlate gjenstander i sjøen som kan skade marint liv.

Vi oppfordrer folk om å skrive til Fiskeridirektoratet og anmode om at direktoratet anmelder saken og bidrar til at dette får konsekvenser for rederiet, og på den måten viser at lovbrudd mot havets dyr blir tatt på alvor.

E-post: postmottak@fiskeridir.no

Lovstridig vårjakt på grågås

Grågås fri . ..

I Bamble kommune ble det i 2019 tillatt felling av 242 grågjess i hekketida. På Jomfruland i Kragerø kommune fikk en grunneier i vår tillatelse til å felle 100 grågjess. På Musvær i Tromsø kommune får en grunneier hvert år tillatelse til å felle 35 grågjess gjennom 3 måneder av hekketida. Gulen kommune har i flere år tillatt en velforening å skyte vekk grågjessene i et område i forkant av badesesongen, og fellingstillatelsen gjelder langt inn i den perioden gjessene har unger.

Slik kan vi fortsette å ramse opp skadefellingstillatelser som kommunene rundhåndet deler ut til søkerne. Felles for mange av vedtakene er en lettvint saksbehandling uten hjemmel i lovverket, ingen krav om andre tiltak, ingen forslag om å finne andre løsninger og et omfang av skadefelling som har preg av vårjakt.

Hvert år klager Dyrenes Rett på en rekke slike vedtak, men bare unntaksvis blir klagene tatt til følge. Selv når Fylkesmannen i noen tilfeller gir klager medhold fortsetter gjerne kommunene å bryte lovverket. Dette gjør det nødvendig å gå nye veier, og vi vil nå anmelde de verste tilfellene. Det er i prinsippet ingen forskjell mellom lovstridig jakt i yngletida og utdeling av fellingstillatelser i strid med lovverket i yngletida. For fuglene blir utfallet det samme – par splittes opp, foreldrefugler skytes fra ungene og dyr påføres lidelser og drepes i en periode når de i prinsippet skal være fredet.

Ny viltforskrift setter nye vilkår for skadefelling

Ny viltforskrift trådte i kraft 1. april 2020. Vilkår for skadefelling er blant annet at «skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning» og at «skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt, vurdert ut fra hvilke verdier som skal beskyttes og kostnadene ved alternative tiltak». Et annet vilkår er at «uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen». 

Miljødirektoratet utdyper vilkårene og skriver at langvarige skadefellingstillatelser og felling av trekkende gjess ikke vil være tillatt etter viltforskriften. Skadefelling skal være siste utvei når vilt gjør skade som det ikke er mulig å forhindre med andre virkemidler. Men skadefelling benyttes mange steder som første og eneste virkemiddel. Det foregår omfattende skadefelling på trekkende gjess og det gis fellingstillatelser som varer gjennom nesten hele hekketida.

Flere kommuner som har innført tidlig jaktstart 26. juli har samtidig utstrakt skadefelling om våren. Dette er i strid med Miljødirektoratets retningslinjer som sier: «En forutsetning for å forskriftsfeste tidligere jaktstart er at det ikke drives utstrakt skadefelling av grågås på våren.»

Gjennom brev til kommunene har vi gjentatte ganger minnet om vilkårene i forskriften som setter begrensninger for hva kommunene kan tillate, og foreslått forebyggende tiltak i stedet for skadefelling.

Forebyggende tiltak

En undersøkelse av Gørli Elida Bruun Andersen på grågås og hvitkinngås, viser liten og kortvarig effekt av skadefelling og ingen signifikante forskjeller mellom skadefelling og jaging. 1)

Laser i kombinasjon med oppretting av friområder har vist seg å gi godt resultat. Laser kan styre gåsa bort fra dyrka mark og lære den til å holde seg på friarealene. Laser koster i overkant av 30.000 kroner – en forholdsvis liten engangsinvestering som sparer mange fugleliv i hekketida, og som også sparer kommunene for mye administrativt arbeid. 2)

Gjerding mot sjøen kan stenge adgangen til jorder og strender for gjess i følge med unger og mytende gjess, og vil kunne forhindre mye skadefelling. 3)

Målet med skadefelling skal være å stanse eller vesentlig begrense skadeomfanget. Når dette kan oppnås med manuell skremming og ved hjelp av laser og utgjerding, er det ingen grunn og heller ikke lovhjemmel for å ta livet av fugler i hekketida.

Annet lovverk gjelder i forhold til skadefelling

Naturmangfoldloven setter forbud mot å påføre unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo og hi. Dyrevelferdsloven erkjenner dyrs egenverdi og setter krav om at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Skyting av hekkende grågås, med stor fare for å etterlate unger hjelpeløse, vil være i strid med denne bestemmelsen.

Utbygging av naturen fører til tap av leveområder for de ville dyrene, og konfliktene øker når dyrene kommer inn på menneskenes eiendommer. Løsningen blir ofte å drepe dyrene, i mange tilfeller som eneste løsning og i strid med lovverket som skal beskytte dyr i yngletida.

Viltforvaltningen bør i stedet oppmuntre til respekt for de ville dyrene og toleranse for at de også må tillates liv og livsrom. En viss skade fra naturlig dyreliv bør påregnes og tolereres.

Ingen dyr behandles verre i yngletida enn grågåsa. Mange steder har grunneiere innhentet skadefellingstillatelser allerede før grågåsa kommer om våren, og gjessene blir møtt med geværild både på hvilestedene der de mellomlander og på hekkeplassene, med stor fare for at de skytes fra egg og unger. Det er et grunnleggende prinsipp i lovverket at viltartene skal være mest mulig fredet i yngletida. Dette prinsippet må ikke uthules. Grågåsa må få tilbake yngletidsfredningen.

Kilder:

1) Undersøkelse av Gørli Elida Bruun Andersen (2017):

https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/2445536?fbclid=IwAR2Gr1UXRyLyyATwN5va2a9LWOiS7ljjdcRbfsstIBUG_JH3nvsiYFUdnqs

2) Laser mot gjess, Søgne, Songdalen, Flekkerøy (2019):

http://www.n247.no/?nyhet=9549&tittel=Bruker_laserkanon_mot_gjess

 

3) Gjerder stopper beitende gjess. Norsk Institutt for Naturforskning (2018): 

https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4628/Gjerder-stopper-beitende-gjess

Skyting av havørn vil ikke redde ærfugl

A ørn

Siv Mossleth i Senterpartiet vil åpne for å skyte havørn i enkelte områder for å berge den nær trua ærfuglen, og hun vil ta dette spørsmålet opp i Stortinget. 

https://www.nrk.no/nordland/vil-apne-for-a-skyte-havorn-for-a-berge-aerfuglen-1.14904901

Ærfuglbestanden i Norge er redusert med 80 prosent på 40 år. Da tilbakegangen startet var havørna nær utryddet i Norge. Arten ble fredet for vel 50 år siden og kan ikke skyldes for ærfuglens tilbakegang.

Ærfuglen er bare en av mange sjøfuglarter som er i tilbakegang. 30 prosent av sjøfuglene på fastlandet er forsvunnet på 10 år, og 16 av 28 marine sjøfuglarter er oppført på Norsk rødliste. Dårlig næringstilgang som følge av overfiske og klimaendring er trekt frem som de viktigste årsakene.

Forbudet mot å kaste fiskeavfall i havnene har ført til at ærfugl og andre sjøfuglarter har mistet en viktig matkilde om vinteren. Forskere ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) ønsker at det skal åpnes for å kaste fiskeavfall i havnene igjen for å berge flere ærfugl:

https://www.nrk.no/nordland/vil-berge-aerfuglen-med-fiskeslog-1.7974955

Dette er tiltak som kan hjelpe. I tillegg er det viktig å totalfrede ærfuglen. Det er uforsvarlig å tillate fortsatt jakt på en rødlistet art. Det er mange gode tiltak politikerne kan jobbe frem mot, men skyting av havørn er feil fokus. Som Norsk Ornitologisk Forening skriver – dette vil ikke redde egg- og dunværene langs kysten:

https://www.hitra-froya.no/meninger/2020/02/26/Skyt-en-hav%C3%B8rn-berg-en-%C3%A6rfugl-21172274.ece

Det er ikke naturlig predasjon som er årsak til omfattende fugledød over hele verden. Det skyldes menneskeskapt påvirkning, som overfiske, nedbygging av natur, intensivt jordbruk, insektdød, plastforsøpling, m.m.. Det er på disse områdene tiltak må settes inn.

Vi må slutte å gi dyrearter skylden så snart en art går tilbake. Havørna trenger også beskyttelse. Den står også i fare når næringstilgangen i havet blir dårligere.

For de som vil gjøre noe: Skriv til klima- og miljøministeren, link til saken om Sp-politikeren som vil skyte havørn, og krev at havørna fortsatt vernes.  (postmottak@kld.dep.no)

 

Bli med på piggtråd-dugnad

Ugle piggtråd

Foto: Frode Munkhaugen, Dyrebeskyttelsen Ringerike

Milevis med piggtråd er strekt opp i naturen og fungerer som dødsfeller for ville og tamme dyr.  Ingen tar ansvar for å rydde opp. Mange dyr henger fast, fryktelig maltrakterte, til de dør eller blir spist av andre dyr, mens andre kommer seg løs for å leve eller dø med skadene. Dette er dødsfeller som kan sammenlignes med spøkelsesgarn som er etterlatt på havbunnen og fanger fisk år ut og år inn.

Stortingsrepresentant Arne Nævra (SV) stilte nylig skriftlig spørsmål til landbruks- og matministeren om hva hun vil gjøre for å fjerne gamle piggtrådgjerder som ikke er i bruk. Hun svarte bare ved å vise til lovverket som forbyr oppsetting av ny piggtråd og krever at gamle gjerder vedlikeholdes slik at de ikke utgjør en fare for dyr. Dette lovverket fungerer ikke.

Regelverket er for utydelig. Det skiller mellom piggtråd som er satt opp før og etter 2010, og det er lagt opp til en skjønnsmessig vurdering både for brukere og Mattilsynet. Det er ikke mulig å kontrollere milevis med piggtråd i utmarka, i områder med lite ferdsel store deler av året, og selv der det er mye ferdsel ser folk seg gjerne blinde på piggtråden, fordi det er så mye av den.

Nylig ble en kattugle funnet viklet inn i et piggtrådgjerde ved Averøya naturreservat. Den hadde revet opp hud og kjøtt så det var åpent inn til beinet. Den hadde gitt opp da den ble funnet, og det antas at den var blitt pint over flere dager.

Saken er omtalt i Ringerikes Blad: https://bit.ly/38ffUi2

Vi har tatt initiativ til en nasjonal dugnad for å fjerne gammel piggtråd fra naturen, og håper at dette er noe som mange vil være med på – både organisasjoner, enkeltpersoner og kommuner. Det er vårt ansvar å frigjøre naturen for det verste og farligste skrapet som vi mennesker har etterlatt der.

Skriv gjerne til landbruks- og matminister Olaug Bollestad og be om at hun tar initiativ til en lovendring som forbyr all piggtråd i naturen.  (postmottak@lmd.dep.no)

Forslag til tekst:

Mange dyr skades, pines og dør som følge av piggtråd i naturen.  Forbudet mot ny piggtråd som kom i 2010 hjelper ikke stort i forhold til gammel piggtråd som fortsatt får stå, til fare for ville og tamme dyr.  Det er grusomme lidelser for dyr som river seg opp og blir hengende fast i disse gjerdene. Vi ber landbruks- og matministeren om å kreve et generelt forbud mot piggtråd. En forskrift mot piggtråd bør gjelde all piggtråd i naturen.