Klager

Skadefelling av kanadagås ved Nøklevann

animal beak duck feathers

Bymiljøetaten i Oslo gav sommeren 2018 tillatelse til skadefelling av 12 kanadagjess ved Nøklevann i Østmarka, som følge av det som ble beskrevet som tilgrising av badeplassen på Bråten.

Gjessene kunne skytes i perioden 22.06 – 31.10.2018. Fellingen ble gitt på voksne, ikke hekkende fugler.
Dyrenes Rett klaget på vedtaket, da vi mener at skadefellingsforskriften ikke gir hjemmel for felling på grunn av fuglers ekskrementer.  Det påpekes fra fagmiljøene at ingen studier kan linke gåseavføring til infeksjoner hos mennesker, og det er ingen kjente tilfeller der sykdommer hos mennesker kan tilskrives gåseavføring.
Harmløs gåseavføring som kan fjernes utgjør neppe en «potensiell eller akutt fare for skade på viktige samfunnsinteresser», slik det er fremsatt som vilkår for skadefelling i skadefellingsforskriften.  I dette tilfellet virker det som at det er gitt fellingstillatelse på kanadagjess fordi det koster mindre å skyte dem enn å rydde opp etter dem.  Dyrenes liv tilkjennes mindre verdi enn ressursbruken ved å rydde stranda.
På denne tiden av året har kanadagåsa unger som frem til ordinær jakttid er helt avhengige av foreldrene. Når det skytes på fugler som opptrer i flokk kan det være vanskelig å skille foreldrefugler fra ikke hekkende fugler.  Skadefelling i hekketida innebærer generelt stor fare for at foreldrefugler skytes slik at ungene etterlates hjelpeløse – i strid med dyrevelferdslovens forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand og naturmangfoldlovens bestemmelse om at unødig skade på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås.
Kommunene bør i stedet for skadefelling av fugler i hekketida legge vekt på forebyggende tiltak som kan ha mer langsiktig effekt, og på den måten bidra til å skape toleranse for dyrs nærvær og naturlige adferd.
Dyrenes Rett har sendt brev til alle landets kommuner angående gjess og påstått smittefare, med henvisning til studier som viser at gåseavføring ikke utgjør en helsetrussel for mennesker og med fokus på andre tiltak enn avliving når konflikter oppstår i rekreasjonsområder der også kanadagåsa trives.

Klager på skadefelling av grågås

nature water animals birds

Photo by Pixabay on Pexels.com

Grågåsa er trolig den arten som er mest utsatt for skadefelling i Norge.  Tusenvis av fugler felles i hekketida og mye av fellingen pågår mens grågåsa har unger.  Det gir stor risiko for at ungene etterlates hjelpeløse og dør av sult eller blir tatt av rovdyr.

Dyrenes Rett har i løpet av våren og sommeren 2018 klaget på skadefelling av grågås i 7 ulike kommuner.  I de fleste tilfellene gjaldt det et totalt antall fellingsløyver på fra 60 til 120 individer.  Dette har preg av vårjakt og bestandsregulering, noe skadefellingsforskriften ikke åpner for.

I andre tilfeller er ikke vilkårene for skadefelling innfridd, for eksempel ved at det ikke foreligger skade av vesentlig økonomisk betydning.  Det gjelder blant annet i tilfeller der eiere av fritidseiendommer søker om skadefelling fordi de vil ha plenen mot sjøen fri for gåseavføring, eller fordi de ikke liker lyden av grågåsa om våren.

Enkelte kommuner tillater skadefelling av grågås langt inn i hekketida og åpner for å skyte hekkende gjess med unger.  Praksisen varierer, noen kommuner er restriktive mens andre tildeler skadefellingsløyver med rund hånd.

Noen av mediesakene i denne forbindelse:

https://www.tk.no/nyheter/tingvoll/fugler-og-dyr/dyrenes-rost-klager-pa-skadefelling-av-gas-i-tingvoll/s/5-51-457738

http://www.nationen.no/naering/vil-kjempe-for-gragasa-vi-ma-gi-rom-for-andre-arter-i-naturen-enn-beitedyr/

http://bygdebladet.no/nyheter/klage-pa-skadefelling/19.11866

https://rbnett.alda.no/bestillpluss?1&artRefId=16656463&aviskode=ROM&targetUrl=https%253A%252F%252Fwww.rbnett.no%252F%253Fservice%253DpaywallRedirect%2526articleUrl%253Dhttps%253A%252F%252Fwww.rbnett.no%252Fpluss%252Farticle16656463.ece

https://altaposten.alda.no/bestillpluss?1&artRefId=16983799&aviskode=ALT&targetUrl=https%253A%252F%252Fwww.altaposten.no%252F%253Fservice%253DpaywallRedirect%2526articleUrl%253Dhttps%253A%252F%252Fwww.altaposten.no%252Fpluss%252Farticle16983799.ece

Dyrenes Rett jobber målrettet overfor forvaltningen for å få slutt på den utbredte skadefellingen av fugler og andre dyr i hekke- og yngletiden, og for at man i stedet skal legge vekt på forebyggende tiltak som kan gi bedre og mer langsiktig effekt.  I den forbindelse er det ved flere anledninger sendt ut brev til alle kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn i landet.

Så langt har Fylkesmannen opphevet et skadefellingsvedtak etter klage fra Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus, og Dyrenes Rett.  Dette gjaldt skadefelling av 2 grågjess på en fritidseiendom i Nordre Frogn, der begrunnelsen fra søkere var påstått støy fra gjessene og tilgrising på plen ved sjøen.  Dette var en viktig prinsippsak å få gjennomslag for, med en viktig signaleffekt om at man må tolerere naturlig fugleliv når man bosetter seg ved sjøen, og ikke kan kreve å få avlive gjess og deres unger bare på grunn av deres nærvær.

https://www.amta.no/gragas/viltnemnda/frogn-kommune/far-ikke-skyte-gjess-likevel/s/5-3-379127

Kontakt oss gjerne om skadefellingssaker i din kommune. 

Seier til oppdrettsendene

white and brown wild duck on water

Photo by Pixabay on Pexels.com

Godseierjakta på ender i Telemark innebar at flere tusen andunger årlig ble importert fra Sverige og satt ut på godsene til Cappelen Skoger og Løvenskiold-Fossum for å bli utnyttet til jaktformål.  Flokker på hundrevis av overlevende ender etter jakta slo seg ned rundt om i fylket og søkte til folk for mat, og dette skapte konflikter.  For Nome kommune ble løsningen å innlemme forbud mot mating av ender og måkefugler i politivedtektene.

https://www.nrk.no/telemark/her-kan-det-bli-forbudt-a-mate-fuglene-1.13737082

Dette ble starten på et langvarig arbeid for å motvirke en fuglefiendtlig politikk, der sultne tamender skulle nektes mat i stedet for å få hjelp, og måker som sliter med dårlig næringstilgang i havet skulle også rammes.  Flere organisasjoner protesterte, men uten å nå frem.  Dyrenes Rett sendte klage til kommunen og brev til Miljødirektoratet og Miljødepartementet, hadde flere utspill i media og jobbet overfor Politidirektoratet for å prøve å motvirke et fôringsforbud som også kunne få ringvirkninger til andre kommuner.

https://www.pressreader.com/norway/varden/20171110/281496456563883

En lokal representant for Dyrenes Rett i Ulefoss hadde lang erfaring med de sultne endene.  Hun kjempet for aksept for å mate dem og for å motvirke de negative holdningene som var rettet mot fuglene og de som prøvde å hjelpe dem, i stedet for mot godseiererjakta som var årsaken til problemet.  Hun var i dialog med kommunen og kontaktet flere organisasjoner for å få stoppet lidelsene.

Så begynte det endelig å gå rette veien for endene.  Politidirektoratet avviste Nome kommunes fôringsforbud med begrunnelse i at håndhevelse av forbud mot mating av fugler på offentlig sted ikke anses som en politioppgave. Litt senere vedtok Miljødirektoratet å stoppe utsettingen av ender til jaktformål.  Dette var en følge av klager fra NOAH og Norsk Ornitologisk Forening, og med faglig grunnlag i en rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet, som konkluderte med blant annet dårlig velferd for de utsatte endene og mulige negative miljøkonsekvenser og genetiske konsekvenser.

Etter et nytt møte med kommunen fikk representanten for Dyrenes Rett gjennomslag for oppretting av en fôringsstasjon for endene.  Folk hadde endelig forstått at det ikke var endene som var problemet, men at de var ofre for en jaktkultur som forhåpentligvis aldri mer vil bli tillatt i Norge.

https://www.nrk.no/telemark/endene-far-egen-foringsplass-1.13940330

Kampen for svanen «Havnesjefen»

Svaner. ..

FOTO: NINA JONSSON

Mange kjenner historien om den karismatiske svanen «Havnesjefen» i Os, som forsvarte sitt territorium og sin familie etter at han hadde opplevd flere episoder med trakassering og mishandling fra folk.  Som følge av hans forsvarsadferd ble han i juli 2017 dømt fra livet av Os kommune, og natt til 3. august ble han fanget inn av kommunens ettersøksring og slått i hjel.

https://www.dagbladet.no/nyheter/havnesjefen-er-dod/68558909

Kampen for Havnesjefen og forsøket på å redde ham og finne andre løsninger enn avliving, samlet dyrevenner over hele landet.  Det har knapt vært en sak som har vekt et så sterkt og samlet engasjement, og som samtidig har fått opp folks øyne for intoleransen i samfunnet for dyrs naturlige adferd.

Mange innspill og klager ble sendt til Os kommune etter avlivingsvedtaket på «Havnesjefen», og flere parter anmeldte forholdet etter det brutale drapet.  Det er liten tvil om at kommunen brøt dyrevelferdsloven da de bestemte at en fullvoksen svane skulle avlives med slag mot hodet.  Forskrift om avliving av dyr tillater at fjørfe under 3 kilo kan avlives ved nakketrekk etter bedøvelse med slag mot hodet.  En voksen svane kan veie inntil 14 kilo.  Så langt har ikke Dyrenes Rett fått svar fra politiet om hvor anmeldelsen står, men det ligger trolig an til at den blir henlagt.

«Havnesjefen» blir nok ikke glemt.  For mange er han blitt et symbol på den urettferdighet og intoleranse som ville dyr ofte lider under og det manglende rettsvern som dyr generelt har i samfunnet vårt.